Blind pga lyset på bussen / Blind because of bus lights

Taklys på metrobussen / Ceiling lights on the metro bus

(English further down)

For et par dager siden tok jeg buss til byen. Vi skulle på konsert med Tre Små Kinesere, og endelig skulle også jeg prøve den nye metrobussen i Trondheim. Det var kaldt og mørkt ute, og godt å komme inn i varmen på bussen. Jeg rakk imidlertid bare et raskt overblikk inne i metrobussen, før jeg følte ubehaget.

Lyset inne på bussen var usannsynlig skarpt! Så lyst og påtrengende at det var sjenerende til øynene. Etter hvert ble det så plagsomt og smertefullt, at jeg måtte lukke øynene. Da kunne jeg slappe av litt. Men tvert jeg åpnet øynene for å få med meg litt av busslivet, ble det så anstrengende at jeg valgte å “bli blind” igjen. Det er mulig at mine øyenlokk har lite isolasjon, eller er veldig tynne, for det hjalp bare delvis å lukke dem. Til tross for at jeg holdt øynene lukket, trengte lyset fortsatt inn i hodet mitt.

Sanseinntrykk kan øke symptomer på ME, og føre til bl.a. utmattelse og hjernetåke. Jeg valgte derfor å vente med å bruke de siste dagenes oppsparte kapasitet til vi var ute av lyset… Dvs. ute av metrobussen og inne i det behagelige kveldsmørket i Trondheim.

Men jeg lurer på… Hvem i huleste, heiteste har kommet på å installere slik flombelysning inne i metrobussene? Er det bare jeg som synes det er ubehagelig? Det er dessuten plent umulig å se hvor i verden man er når det er mørkt ute og samtidig veldig lyst inne i bussen. Og enda vanskeligere når man blir blendet av lyset foran skjermen som skal vise oversikt over stoppestedene. Sjåføren vår annonserte ikke stoppestedene heller, så lite støy fra den kanten, men jeg kan love at det var mye plinging med dører som gikk opp og igjen hele tiden.

Vi fikk en super opplevelse på konsert, og bussturen var plutselig glemt. Helt til vi skulle hjem. Da ble det imidlertid drosje, med mørk kupé og null plinging. Om jeg skal ta metrobuss igjen, må jeg kanskje gardere meg mot “sansestøy”. Da blir det mørke solbriller og headset med støyreduksjon!

Utstyrt for ny tur med metrobussen / Equipped for a new metro bus ride

English:

A couple of days ago I went downtown by bus. We were going to a concert with “Tre Små Kinesere”, and it was going to be my first time to take the metro bus in Trondheim. It was cold and dark outside, and nice to get inside the warm bus. However, I had hardly entered and sat down when I started to feel uncomfortable.

The lights inside the bus were extremely bright. So pressingly bright that it felt bothersome to the eyes. After a few minutes it became so troublesome that it was painful and I had to close my eyes. Only then was I able to relax a little. If I opened my eyes again – to look at other people on the bus – it felt so strenuous that I chose to “go blind” again. My eyelids do perhaps consist of very little insulation material, or maybe they are just very thin, because it was only partly sufficient to keep them closed. Despite keeping them closed it still felt as if the light penetrated my head.

Sense impressions can increase the symptoms of ME, and lead to exhaustion, fatigue and brain fog, among other things. Therefore I decided to await using the last few days’ “accumulated” energy until we were rid of the bright light… Ie. out of the metro bus and outside in the comfortable darkness of the night in Trondheim.

Yet, I would really like to know… Who the hell came up with this idea to put up floodlights inside the metro buses? Am I the only one who think it is uncomfortable? Besides, it is outright impossible to see and recognize where you are with the bright light when it is so dark outside. Even more difficult when you are blinded by the lights in front of the screen that shows the bus stops. Our bus driver didn’t announce the stops either, so little noise from that part of the bus… However, there was a lot of ting, ding, ting, ding… as the doors closed and opened several times.

The concert was great! And I forgot all about the bus ride. Until it was time to go home. However, we ended up taking a taxi, with a dark car coupé and zero ting-a-ling. If I am ever going to take the metro bus again I may need to use light and noise reduction equipment. Like dark sun glasses and a headset with noise reduction!