Jeg blir klissvåt, ropte Buddha

Klissvåt Buddha

Jeg våknet av ei dundrende hodepine klokka fem i dag tidlig. Ble liggende å lytte på regnet som trommet ned. Så hørte jeg med ett min nye venn utenfor inngangsdøra rope. “Jeg blir klissvåt!” Det er første gang Buddha opplever regn etter at han fikk bli med meg hjem fra butikken i Benalmádena Pueblo. Derfor var han nok ganske forundret over virkningen regnet hadde på han. Sannsynligvis har Buddha aldri blitt angrepet av regndråper tidligere. Han liker nok sol bedre, akkurat som meg.

Jeg gikk ut til Buddha for å se hvordan det stod til, og måtte le av synet som møtte meg. Han lo litt selv også, mens han sjenert gjemte seg bak hendene sine. Jeg satte igjen paraplyen min over han til skjerming, noe han var svært takknemlig for.

Buddha låner paraplyen min

Alle spanjoler jubler nok når de våkner i dag, både pga. gårsdagens vellykkede feiring av nasjonaldagen og regnet som kommer i strie strømmer. Det er tørt og vannmangelen er stor.

Det er straks soloppgang, men den får jeg nok ikke se i dag. Det skal regne ei stund til, og etter hvert temmelig mye. I tillegg kan jeg grue meg til rengjøring av terrassen senere i dag, for med regnet skylles det ned mye ørkensand som ligger lagret oppe på taket.

 

Klissvåt veranda

Her finner du link til Utifrilufts helgeutfordring Klissvåt.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Gi slipp

Noen ganger må man gi slipp,

forlate det som er kjent,

kanskje gå seg bort,

for å kunne finne

det som en trenger

på veien videre

i sitt eget liv.

En slutt

er begynnelsen

på noe nytt.

💚💛💚

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Dette er positivt med ME!

Vakker blomst utestengt fra verden

Kan det være noe positivt med å ha ME? Klart det! Og mye av dette har du kanskje ikke tenkt på.

  • Man sparer penger fordi man slipper å kjøpe klær til selskaper, trening, osv.
  • Man sliter ikke ut sko
  • Man sparer penger på transportutgifter
  • Man trenger ikke bruke penger på kino eller uteliv
  • Man slipper å omgi seg med svette mennesker på treningssentre
  • Man sparer tid fordi man ikke løper i fjellet
  • Man trenger ikke bruke tid på å sminke og style seg, er jo stort sett hjemme
  • Man får mange nye venner på nett
  • Man oppdager hvem som er ekte og forståelsesfulle venner
  • Man får maksimalt ut av husleia
  • Man trenger ikke delta på dugnader
  • Man kan sove når man vil
  • Man har god tid til å tenke og filosofere over livet
  • Man har unnskyldning for å trøstespise
  • Man lærer seg å sette pris på de små ting
  • Man lærer mye om hvordan kroppen fungerer 
  • Man har unnskyldning for å være glemsk

Jeg regner med du skjønte at dette er en blanding av humor og alvor? Kanskje er det andre med kroniske sykdommer som har noe å føye til?

Man har unnskyldning for å trøstespise

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

 

 

 

 

 

Fredagsbildet

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her er fredagsbildet fra Kristin. Du finner tekst under bildet. 🙂

Solnedgang i Nærøysund

 

Lykken er en reise
der ingenting går galt.
Forbindelsene er enkle.
Og noen venter på deg.
Med et smil.
(Pam Brown)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg er med på en studie om styrketrening for ME-syke

Jeg skal være med på en studie om styrketrening for ME-syke i regi av NTNU. De ønsker å undersøke gjennomførbarheten av et hjemmebasert, tilpasset styrketreningsprogram for personer med diagnosen ME/CFS etter Canada-kriteriene. Forsøkspersonene er kvinner mellom 18 og 60 år, bor i Trondheim og har mild (50% redusert funksjonsnivå) eller moderat funksjonsnedsettelse (for det meste bundet til huset), ikke alvorlig eller svært alvorlig grad. 

Jeg har fylt ut to nettbaserte spørreskjema om min helse, PEM og funksjonskapasitet. I det siste brukte de bl.a spørsmål fra FUNCAP, et nytt skjema som kan brukes til å vurdere funksjonsevne for ME-syke. Du finner info om dette skjemaet HER. I tillegg har jeg blitt intervjuet. Jeg møtte egnethetskriteriene for å delta i studien “Hjemmebasert styrketrening for personer med ME/CFS”, og er dermed med som forsøkskanin. Dette blir spennende, og forhåpentligvis vil studien bidra til bedre forståelse for om man som ME-syk kan utføre noe tilrettelagt styrketrening uten å bli sykere.

Det er nettopp dette som er målet for forskningsprosjektet, altså undersøke om det er gjennomførbart å trene lavdosert styrketrening. Jeg har hørt fra andre med ME at de kan trene noe styrketrening, selv om de blir dårligere av utholdenhetstrening. Derfor er jeg spent på hva studien vil komme frem til.

Selve programmet varer i åtte uker. Dette gjelder både for de som skal gjennomføre styrketreningsprogrammet tilpasset den enkeltes behov og funksjonsnivå og for kontrollgruppa. Mastergradsstudenten som leder studien, er fysioterapeut/treningsfysiolog og ansvarlig for å følge opp med fokus på å unngå sykdomsforverring. Deltakerne fra begge gruppene skal skrive dagbok. I et par perioder vil man også ha på sensorer på lår, rygg og bryst som måler aktivitetsnivå og puls.

De som er trukket ut til å være med i treningsgruppa skal gjennomføre et styrketreningsprogram individuelt tilpasset behov og funksjonsnivå. Intensiteten skal være lav. Øvelser, sett og repetisjoner skal være få, med tilstrekkelige hvileperioder mellom settene. Det er meningen at man starter på et lavt nivå, med gradvis økning i intensitet og volum, alltid innenfor sin energigrense. Det skal bli interessant å se om dette kan skje i løpet av så kort tid som 8 uker uten anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM). Én økt i uka blir gjennomført under veiledning, én økt i uka på egen hånd.

De som er trukket ut til å delta i kontrollgruppa, vil ikke gjennomføre treningsopplegget, men leve livet slik de ellers ville gjort. De skal også fylle ut spørreskjema og symptom- og anstrengelsesdagbok, samt ha sensorer festet til kroppen i to perioder. Dataene vil bli benyttet som en del av sammenligningsgrunnlaget når gjennomførbarheten av styrketreningsopplegget skal vurderes. For forskningen er det like betydningsfullt å delta i kontrollgruppa. Blant annet vil sensordata bli benyttet for å kartlegge vanlig aktivitetsnivå, nivå på symptombildet og automatisk nervesystemsaktivering gjennom målinger av hjerteratevariabilitet.

I går fikk jeg beskjed om hvilken av disse to gruppene jeg har blitt trukket ut til å være med i, men tenker at jeg ikke skal skrive det her i bloggen før etter gjennomføringen. For ordens skyld er det greit å vente til etter at studien er ferdig. Dette for å unngå unødvendige feilkilder. Jeg har ikke fått munnkurv, men vil ikke bidra til at det blir noe krøll, så kan heller skrive mer om studien og egne opplevelser senere. 🙂

Her er link til et innlegg jeg nylig skrev om PEM: Hva er PEM?

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/