Kan det være noe positivt med å ha ME? Klart det! Og mye av dette har du kanskje ikke tenkt på.
- Man sparer penger fordi man slipper å kjøpe klær til selskaper, trening, osv.
- Man sliter ikke ut sko
- Man sparer penger på transportutgifter
- Man trenger ikke bruke penger på kino eller uteliv
- Man slipper å omgi seg med svette mennesker på treningssentre
- Man sparer tid fordi man ikke løper i fjellet
- Man trenger ikke bruke tid på å sminke og style seg, er jo stort sett hjemme
- Man får mange nye venner på nett
- Man oppdager hvem som er ekte og forståelsesfulle venner
- Man får maksimalt ut av husleia
- Man trenger ikke delta på dugnader
- Man kan sove når man vil
- Man har god tid til å tenke og filosofere over livet
- Man har unnskyldning for å trøstespise
- Man lærer seg å sette pris på de små ting
- Man lærer mye om hvordan kroppen fungerer
- Man har unnskyldning for å være glemsk
Jeg regner med du skjønte at dette er en blanding av humor og alvor? Kanskje er det andre med kroniske sykdommer som har noe å føye til?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
10 kommentarer
Bra å prøve å se det positive i det meste 😀
Det går an! 😀 Men noen ganger krever det i overkant mye selvdisiplin…
Når det først er som det er så gjelder det å finne det positive i det. Men jeg tror ikke det er noen som i grunnen vil være syk. Men man må bare godta situasjonen som er her og nå, og gjøre det man kan for å få det bedre 💕
Det er så bra for en selv om en klarer å finne noe positivt i situasjonen eller livet for øvrig 💕 Nei, ingen VIL være syk! Det har du helt rett i. Men det er lettere å gå videre om man klarer å akseptere noen små ting… Og gjøre det man kan, som du sier. 😉
Hmmm – viktig å tenke PÅ POSITIV……! Men – mye alvor i dette, og for no dritt, rett og slett! Klemmer til deg <3
Det er et valg å tenke positivt 😊 Men samtidig lærer man seg å være realistisk. Varme returklemmer til deg 🧡
Det som har vært bra synes jeg, er akk tiden jeg fikk med sønnen min. Han var 4 da jeg ble syk. Selvom jeg har grått mange tårer i puta for alt jeg ikke kunne gjøre og ikke strakk til, så har jeg alltid vært der for og med ham. Fått ta del i alle de små og store tingene i oppveksten. Fikk være der da de sårbare tingene skjedde når han var liten og kunne møte ham med åpne armer og en kopp kakao. Du vet. Jeg hadde nok hatt masse «Tårnfrid» takter ellers, på full fart opp karriere stigen. Det har jeg tenkt mye på. Og hvor god tid jeg har til å se – virkelig se- alt det vakre rundt meg. Mennesker, dyr og natur. For det er jeg evig takknemlig faktisk. Men smertene og begrensningene og fordommene unner jeg selvsagt ingen. Takk for at du tok opp temaet, Kari.
Den bonustiden du fikk med sønnen din er gull verdt! 💕 Mine to var i barneskolealder da jeg ble akutt syk. Jeg tenkte også mange ganger på at jeg i alle fall var til stede for dem, og det er godt nå i ettertid. Haha, ser ikke for meg deg med Tårnfrid-takter, men det er jo fordi jeg alltid har kjent deg som den du er nå. 😉 Enig med deg i å ikke unne noen smertene, begrensningene og fordommene som ME fører med seg!
Litt slik at ingenting er så ille at det ikke er bra for noe. Og så er det noe med at greier en å se positive ting i det som i utgangspunktet ikke er positivt, så er det kanskje det mest positive av alt. Og dette var beint ut bare alvor <3
Ja, slik er det. 💕 Bra oppsummert! 😉