Norsk / English

Slik så det ut da jeg gikk ned trappa til første etasje i dag. Da var klokka midt på dagen og snekkerne var halvferdige med sin arbeidsdag. Jeg hadde sovet meg gjennom saging, banking og riving. Det kan jeg takke mitt gode, støydempende headset for.
This is what it looked like when I went down the stairs today. It was in the middle of the day and the carpenters were already half finished for the day. I had slept through sawing and thumping. Thanks to my noise cancelling headset.

Det er mye rot på stua akkurat nå, som du ser på bildet over, men det er helt greit. Faktisk litt artig, og jeg jubler innvendig. Siden dette betyr at vi snart får gulv å gå på igjen.
There’s a lot of mess in our living room right now, as you can see in the picture above, but that’s fine. Actually, I quite enjoy it and I feel joyful because of it. The reason for that is that we will soon be able to walk on proper floors again.

Når man har en snekker som legger fra seg verktøyet sitt så ryddig som dette (bildet under) på slutten av arbeidsdagen, vet man at man har fått en dyktig og grundig arbeidskar inn i huset.
When you have a carpenter in the house who tidies away his tools this neatly (picture below) at the end of the day you know that the working man is a clever and assiduous guy.

Jeg var sikkert mye mer sliten enn snekkerne etter endt arbeidsdag i går. I tillegg kom ME-feberen. Det tar på kreftene å ha folk i huset, selv om jeg skjermer meg så godt som mulig. Sofaen er flyttet ut pga gulvlegginga, men heldigvis har jeg ei god seng å krype ned i. Og i dag sov jeg jo lenge, så da blir det sannsynligvis litt mer “oppetid” i kveld enn i går kveld. Snart må jeg finne meg et annet hus å campe i mens arbeidsfolkene er her. Når de skal legge gulv på kjøkkenet, blir det ikke like enkelt å slippe til for å bruke vannkokeren og nå bort til teskuffa, og da blir jo huset ubeboelig! 😀
I was probably even more tired than the carpenters after they had finished work yesterday. In addition I got the ME-fever. It’s quite exhausting to have people in the house, even though I try to shield myself the best I can. The couch has been moved outside but luckily I have a nice comfy bed to sleep and relax on. I slept long in the morning today so I will hopefully be able to stay up a bit more this evening. Soon, however, I will have to find a new place to “camp” while the carpenters are here. When they are going to work in the kitchen it will not be easy for me to make my way to the kettle and the drawer with the tea bags, which means that the house will be completely uninhabitable. 😀

Men jeg er lykkelig for alt rotet og all støyen som vi har her hjemme nå, for det betyr jo at vi får tilbake huset vårt. At det blir fint her og at vi etter hvert kan bo her slik som før vannskaden i januar. Da må jeg bare ta med støy og styr på kjøpet, og sånn sett er det artig at det er mye action hjemme.
Despite all the mess and noise that there is in our house for the time being I’m happy because this means that we will soon get our home back to normal. It means that it will be nice here and that we can finally go back to living here like we used to do before the water damage back in January. So I will just have to put up with some noise and mess, and therefore I’m actually kind of enjoying all the fuss at home.

I dag kom elektrikeren også. I skrivende stund jobber han med å få på plass lys i taket på badet. Det skal bli spennende å kunne se seg selv i speilet igjen! Se hvordan jeg ser ut etter all denne tiden! 😀 Elektrikeren har også sørget for at vi for første gang på over tre måneder har lys i gangområdene. Det betyr at vi nå kan se jakkene og skoene i yttergangen. Da blir det slutt på å ta på feil jakke og å føle seg frem til riktige sko. Hurra!
Today the electrician came as well. Right now he’s working to give us lights in the ceiling of the bathroom. It will be so exciting to see myself in the mirror again. To see what I look like after all this time! 😀 The electrician has also seen to that we for the very first time in more than three months have lights in the hall. Eventually, we will be able to see our jackets and shoes in the hallway again. At the same time there will be an end to putting on someone else’s jacket and shoes. Hurray!