Det fins drømmejobber man blir den heldige vinner av, drømmejobber man aldri får, og drømmejobber man takker nei til. Jeg er i den siste kategorien. Jeg fikk jobben som passet meg perfekt og hadde ønsket meg lenge, og så endte jeg likevel opp med å takke nei. 

Problemet var at jeg fikk to jobber jeg ønsket meg samtidig. Jeg hadde altså et luksusproblem. Hvilken av de to jobbene skulle jeg velge? Den dag i dag er jeg fortsatt ikke sikker på om jeg gjorde riktig valg.

Jeg hadde allerede jobbet på Skolen St. Olavs Hospital et år, og mine mine kollegaer der ga uttrykk for at de gjerne ville beholde meg og min kompetanse på sykehusskolen. Min engelskkompetanse og det at jeg kunne undervise elever i videregående var noen av argumentene, i tillegg til at de trivdes med å ha meg og min “ungdommelighet” i kollegiet. Dessuten hendte det at noen av pasientene/elevene hadde fremmedspråklig bakgrunn, noe de andre lærerne ikke hadde kompetanse på.

Her er innlegget jeg skrev om jobben min som sykehuslærer i går: Jobben som sykehuslærer. – Et innlegg som forøvrig inspirerte bloggeren mettejosteinsdatter til å skrive dette innlegget: Tankespinn.

Det var bare unntaksvis at jeg fikk bruk for min kompetanse i norsk 2 (norsk som andrespråk). Ved en anledning underviste jeg en ung afrikansk mann over en periode hvor han var innlagt på akuttavdelingen. Han var til behandling for tuberkolose, og da jeg skulle inn på rommet til han, var det fullt smitteregime med spriting, hvit frakk og bukser og heldekkende ansiktsmaske. Han så knapt hvem jeg var, men vi fikk likevel god kontakt, og det ble undervisning på en måte likevel. Det var sikkert et hyggelig avbrekk i isolasjonen for han. 

Dette ble en lang innledning, men nå nærmer jeg meg hva som var drømmejobben. Et av fagene jeg likte best på lærerhøgskolen var norsk 2, som er et eget fag for norskundervisning for fremmedspråklige som skal lære norsk som et språk i tillegg til morsmålet sitt. På nittitallet var jeg med og startet mottaksskole for en gruppe flyktninger  på Bispehaugen Skole i Trondheim. Dette var et spennende prosjekt og jeg hadde ansvaret for norskopplæringen av elevene. Imidlertid hadde jeg et ønske om å undervise eldre elever, kanskje også voksne. 

Etter å ha vikariert noen dager på Senter for Voksenopplæring (SeVo), som i dag heter Trondheim Voksenopplæringssenter, var jeg sikker. Dette var drømmejobben for meg. Å få undervise i norsk 2 til voksne, lærevillige fremmedspråklige var spennende og givende, og her kunne jeg bruke all kompetansen min, både kunnskap og ferdigheter.

Etter søknad på utlyst stilling og intervju fikk jeg lærerstilling på SeVo. Jeg skulle være lærer for en gruppe elever i alderen 16-18 år i norsk 2 og samfunnsfag. Jeg fikk omvisning, timeplaner og informasjon om Italiaturen som skulle være på begynnelsen av skoleåret, og hilste på andre ansatte ved skolen. Det var helt surrealistisk at jeg fikk denne jobben, drømmejobben! 

Forståelig nok ble de som ansatte meg, ganske overrasket da jeg takket nei til stillingen. Jeg selv også. Jeg trøstet meg med at jeg kunne søke jobb der ved en senere anledning om jeg ville. Valgte jeg riktig?

Da jeg var i Drammen på besøk hos mine gode venninne Bente fra tida på lærerhøgskolen for vel et år siden, ble det en del snakk om undervisning for fremmedspråklige voksne. Selv om jeg hadde en super og givende jobb på sykehusskolen, kjente jeg på ønsket om å ha en jobb som henne. Bente jobber på voksenopplæringa i Drammen. Hun har også vært med og laget lærebøker for voksne fremmedspråklige. Du ser dem på bildet øverst.

Jeg begynner å nærme meg utgått på dato som lærer, men det er jo ikke helt utenkelig at jeg en vakker dag kan undervise noen i norsk som andrespråk igjen! 😊