Det fins drømmejobber man blir den heldige vinner av, drømmejobber man aldri får, og drømmejobber man takker nei til. Jeg er i den siste kategorien. Jeg fikk jobben som passet meg perfekt og hadde ønsket meg lenge, og så endte jeg likevel opp med å takke nei.
Problemet var at jeg fikk to jobber jeg ønsket meg samtidig. Jeg hadde altså et luksusproblem. Hvilken av de to jobbene skulle jeg velge? Den dag i dag er jeg fortsatt ikke sikker på om jeg gjorde riktig valg.
Jeg hadde allerede jobbet på Skolen St. Olavs Hospital et år, og mine mine kollegaer der ga uttrykk for at de gjerne ville beholde meg og min kompetanse på sykehusskolen. Min engelskkompetanse og det at jeg kunne undervise elever i videregående var noen av argumentene, i tillegg til at de trivdes med å ha meg og min “ungdommelighet” i kollegiet. Dessuten hendte det at noen av pasientene/elevene hadde fremmedspråklig bakgrunn, noe de andre lærerne ikke hadde kompetanse på.
Her er innlegget jeg skrev om jobben min som sykehuslærer i går: Jobben som sykehuslærer. – Et innlegg som forøvrig inspirerte bloggeren mettejosteinsdatter til å skrive dette innlegget: Tankespinn.
Det var bare unntaksvis at jeg fikk bruk for min kompetanse i norsk 2 (norsk som andrespråk). Ved en anledning underviste jeg en ung afrikansk mann over en periode hvor han var innlagt på akuttavdelingen. Han var til behandling for tuberkolose, og da jeg skulle inn på rommet til han, var det fullt smitteregime med spriting, hvit frakk og bukser og heldekkende ansiktsmaske. Han så knapt hvem jeg var, men vi fikk likevel god kontakt, og det ble undervisning på en måte likevel. Det var sikkert et hyggelig avbrekk i isolasjonen for han.
Dette ble en lang innledning, men nå nærmer jeg meg hva som var drømmejobben. Et av fagene jeg likte best på lærerhøgskolen var norsk 2, som er et eget fag for norskundervisning for fremmedspråklige som skal lære norsk som et språk i tillegg til morsmålet sitt. På nittitallet var jeg med og startet mottaksskole for en gruppe flyktninger på Bispehaugen Skole i Trondheim. Dette var et spennende prosjekt og jeg hadde ansvaret for norskopplæringen av elevene. Imidlertid hadde jeg et ønske om å undervise eldre elever, kanskje også voksne.
Etter å ha vikariert noen dager på Senter for Voksenopplæring (SeVo), som i dag heter Trondheim Voksenopplæringssenter, var jeg sikker. Dette var drømmejobben for meg. Å få undervise i norsk 2 til voksne, lærevillige fremmedspråklige var spennende og givende, og her kunne jeg bruke all kompetansen min, både kunnskap og ferdigheter.
Etter søknad på utlyst stilling og intervju fikk jeg lærerstilling på SeVo. Jeg skulle være lærer for en gruppe elever i alderen 16-18 år i norsk 2 og samfunnsfag. Jeg fikk omvisning, timeplaner og informasjon om Italiaturen som skulle være på begynnelsen av skoleåret, og hilste på andre ansatte ved skolen. Det var helt surrealistisk at jeg fikk denne jobben, drømmejobben!
Forståelig nok ble de som ansatte meg, ganske overrasket da jeg takket nei til stillingen. Jeg selv også. Jeg trøstet meg med at jeg kunne søke jobb der ved en senere anledning om jeg ville. Valgte jeg riktig?
Da jeg var i Drammen på besøk hos mine gode venninne Bente fra tida på lærerhøgskolen for vel et år siden, ble det en del snakk om undervisning for fremmedspråklige voksne. Selv om jeg hadde en super og givende jobb på sykehusskolen, kjente jeg på ønsket om å ha en jobb som henne. Bente jobber på voksenopplæringa i Drammen. Hun har også vært med og laget lærebøker for voksne fremmedspråklige. Du ser dem på bildet øverst.
Jeg begynner å nærme meg utgått på dato som lærer, men det er jo ikke helt utenkelig at jeg en vakker dag kan undervise noen i norsk som andrespråk igjen! 😊
Spennende jobber som det var vanskelig å velge imellom:)
Vi kan vel ikke ha både pose og sekk:)
Haha, nei, men noen ganger er det veldig vanskelig å velge 😀
Så kjekt å få drømmejobbene. Bare så synd man ikke kan ha alt på samme tid.
Det hadde jo vært kjekt om du kunne undervist litt igjen. Som en bi-jobb.
Uansett, viktig å gjøre noe som kjennes givende ♥
Ja, dette var virkelig et luksusproblem den gangen. Mora mi påstod at jeg hadde “gullhår i rævva”. Trøndersk på sitt beste! 😀 Jeg har fremdeles en tanke om at jeg kan ha en bi-jobb om jeg blir friskere. Det må helst være noe jeg brenner for, som undervisning i norsk til fremmedspråklige som gjerne vil lære. ♥ Evt. privatundervisning.
Så hyggelig innlegg Kari, og takk for besøket. Jeg føler meg heldig hver dag på jobb, utrolig givende! Skjønner at det var et vanskelig valg den gangen for det høres spennende ut med lærerjobb på sykehuset og. Det hadde jo vært synd å gi slipp på den når du først hadde en fot innenfor. Stor klem fra Drammen.
Tusen takk, Bente! 😀 Det er godt å høre at du fortsatt har gnisten og synes at jobben er veldig givende! Du har en tøff og utfordrende jobb, og ut fra det jeg så da vi møttes i Drammen, skjønner jeg at du er fantastisk dyktig i jobben din også! 😊 Jeg er veldig takknemlig for bøkene, og egentlig burde jeg jo ha fått autografen din 😉 Men har, som du ser, beholdt meldingen fra deg utenpå den ene boka 😀 Det var akkurat det at jeg ikke ville gi slipp på jobben som sykehuslærer som avgjorde luksusproblemet mitt. Bamseklem fra Trondheim 🙂
Den dagen jeg får mulighet til å takke nei til en drømmejobb.. det skjer ikke 😂
😂 Er vel egentlig ganske dumt å takke nei til en drømmejobb… 😂
Valgets kvaler, men du valgte nok det som var riktig for deg ❤
Ja… Det var nok riktig der og da ❤
❤
Ja det der var et luksusproblem😊
Tenk om du kan få en mulighet til litt undervisning igjen. Håp må man ha lov til å ha❤
Dersom jeg blir friskere, vil jeg absolutt vurdere å undervise igjen. Om ikke annet så kanskje noe privatundervisning 😊 Har undervist ei brasiliansk dame i engelsk en periode, og ei spansk dame i norsk. Spennende, synes jeg. 😊
Jeg tror det er ganske så vanlig å føle på en melankoli i hht det/de vi har valgt bort her i livet. Hva som kunne vært, og hvordan livet kunne blitt.. 🙂
Det har du nok rett i. Også i forhold til mange andre områder i livet, og valg man har tatt.
Det er sikkert mange fremmedspråklige som kunne behøvd din kompetanse som lærer. Veldig trist at din sykdom ikke kan helbredes enda. Du må aldri miste troen.
Oooh, ja, jeg møter og hører om fremmedspråklige som kunne tenkt seg privatundervisning også. Dette er mennesker som er veldig lærevillige, så det ville vært moro, men… Nei, jeg mister aldri troen 😊
Kjempeherlig å få drømmejobbene da, og da har man lov til å være stolt ja. Har opplevd dette jeg også ja hvor jeg måtte velge mellom to kjempeflotte drømmejobber 😊
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja, da kan man være stolt og klappe seg selv på skulderen 😊 Hvilke to drømmejobber fikk du? God fredag og god helg til deg og dere! 😊❤😊