Jeg har hatt mange arbeidsplasser gjennom livet, men jobben min som sykehuslærer var den jobben jeg trivdes best i og hvor jeg fikk brukt meg mest. Jeg opplevde å bli verdsatt for den jobben jeg gjorde, både av lærerkollegaer, sykehusansatte, elever og foreldre. Det viktigste var likevel å oppleve at jeg kunne gjøre en forskjell for elevene, både i hverdagen på sykehuset og i forbindelse med at elevene skulle tilbake til skolen på hjemstedet sitt.
I forrige blogginnlegg nevnte jeg at jeg har jobbet som spesialpedagog på Nevro Øst på St. Olavs Hospital. Mesteparten av tiden jeg jobbet på Skolen St. Olavs Hospital jobbet jeg imidlertid med grunnskole- og videregående elever. Ingen dager var like, og elevgrunnlaget varierte. Elevene hørte til på skoler i egen kommune og kom fra hele Midt-Norge, men fikk tilbud om opplæring mens de var innlagt på sykehuset.
Vi var en liten gjeng lærere, med egen rektor, som hadde tilholdssted og skolelokaler på Barne- og ungdomsklinikken. Vi fikk lister over pasienter som var i skolealder fra de ulike avdelingene, samt informasjon om hvordan dagsformen deres var og forventet innleggelsestid. På morgenmøtet fordelte vi lærerne disse elevene mellom oss, og jobbet ut fra den enkeltes behov og hjemmeskolenes planer.
I denne lærerjobben måtte jeg være svært omstillingsdyktig. Jeg husker spesielt én dag fra det første året jeg jobbet der. I løpet av arbeidsdagen tok jeg tre avskjeder. Først med en elev som var død i løpet av natta, deretter med en elev som ble utskrevet fra sykehuset, og til slutt med en hel skoleklasse som jeg hadde hatt på omvisning og besøk hos en av mine langtidselever med kreft. Den siste eleven møtte jeg forresten på konsert i fjor sommer. Han er voksen, frisk, og jobber i dag som rådgiver.
Det er selvsagt ganske spesielt å jobbe med barn og ungdom når man vet at de skal dø, og man i tillegg er i tett kontakt med deres familier. Samtidig blir det desto viktigere å gjøre dagene best mulig for den syke. Skole for de sykeste elevene kunne være så lite som et besøk på rommet med høytlesing eller en liten kunst- og håndverksaktivitet. De friskeste kom ned på “skolestua” og kunne ha undervisning i alt fra 15 minutter til flere timer.
I tillegg til undervisning jobbet jeg også aktivt for at hjemmeskolene deres skulle legge til rette for eleven til de var hjemme igjen. Det ble mange telefoner til kontaktlærere, rådgivere og rektorer for å informere om elevenes rettigheter og behov for tilrettelegging. Dette var kanskje den viktigste delen av jobben min.
Det er trist at jeg ikke er frisk nok til å fortsette med mine gode gjerninger som sykehuslærer, men jeg har lært meg at det er en tid for alt. Jeg tenker at erfaringene mine fra disse årene har vært med på å gjøre meg til den personen jeg er i dag, og at jeg innimellom kan ta i bruk kunnskapen på andre områder.
Jeg fikk den aller første jobben min da jeg var 14 år, og har alltid jobbet ved siden av skole og studier. Alle arbeidsplassene har satt sine spor, lært meg noe, utdannet meg for livet. Jeg har bl.a. jobbet i rørleggerbedrift, matbutikker, gavebutikk, garn- og klesbutikk, på markisefabrikk, pizzeria, i rengjøringsjobber, med barnepass, som au pair, reiseleder og lærer for språkreiser, lærer, spesialpedagog og rådgiver på barneskoler, ungdomsskoler og i voksenopplæring. Jeg angrer ikke på noen av jobbene. De er jo en del av at veien blir til mens man går. Man gjør seg erfaringer på alt man gjør her i livet.
De tre bildene i dette innlegget er fra et besøk på sykehusskolen i november 2019.
Forrige blogginnlegg finner du her: Utredning for MS på Nevro Øst
Jeg vil tro at det er en både tilfredsstillende og givende jobb du har hatt, samtidig som veldig trist når et barn/ungdom dør så alt for tidlig. Forstår godt at du kan savne den 🥰 Selv har jeg jobbet siden jeg var 16,5 år innen forsikringsbransjen. Vel først som bud i 3 år, før jeg begynte med erstatningssaker. Innen jeg går av med AFP i 2022 har jeg altså vært der i 45 år, noe som de som er yngre syntes er helt bak mål. Nå gjelder det egentlig å ha så mange jobber som mulig på CV’n 😉
Ja, det er annerledes nå. Det er ikke lenger slik at det ser best ut på en CV om man har vært trofast og hatt den samme jobben omtrent hele livet. Det er bedre med ulik/bred erfaring. Du har virkelig jobbet lenge innen samme bransje! Well done! Kan nok det meste om forsikring, vil jeg tro. Håper det vanker mange godord og kanskje en vakker glorie over hodet ditt den dagen du går av med AFP! 😉
Uffameg.. veldig kjedelig at du ikke kunne være i den jobben, høres ut som riktig dame i riktig jobb. Selv var jeg underveis til å bli hjelpepleier som det het den gang, men de skjebnene jeg møtte på tok jeg med meg hjem, disse merkeligste sykdommene, at folk skulle dø, unge mennesker også vettu.. en hører sykehjem og tenker eldre mennesker som har levd et helt liv, ikke alltid det. Omskolerte meg til Kokk, men de siste årene før jeg ble for syk jobbet jeg som pedmedarbeider i barnehage, og dét var jobben jeg trivdes best i…
Jo, takk, var nok en jobb som passet meg veldig bra. Jeg kunne ha passet inn i mange jobber, men man skal også finne en jobb som passer for seg. Ikke alle takler å møte triste skjebner like godt. Om min jobb sa mange at det måtte være drømmejobben, mens andre sa at den jobben kunne de aldri hatt. Kan tenke meg at du passet i jobben som pedmedarbeider. 😀
Det må ha vært en veldig givende, og tøff jobb på samme tid. Så fint å høre mer om det du har jobbet med.
Veldig greit å ha jobbet med mye forskjellig. Som du skriver, så tar vi med oss litt fra hver jobb, alle menneskene jo møter, og alt vi lærer…også om oss selv. 🙂
Skjønner godt at du gjerne ville fortsatt i den jobben ☺
“Givende” dekker veldig godt det jeg følte om jobben. Og jeg er jo ganske tøff, på godt og vondt. Det er mest det med alle menneskene jeg møtte som sitter igjen. Du skjønner så mye, du, og tenker mye likt med meg. 🥰
Viktig å ha rett person i slike jobber:-)Viktig og meinigsfull jobb.Å triast i joben er det viktigaste uansett jobb
Jo, er absolutt ikke alle som passer til en slik jobb. Trivselen er overordnet alt, og heldigvis er vi ulike mht hva vi trives med, tenker jeg 😊
Det hørtes ut som en fantastisk jobb og sikkert veldig givende. Leit at ting er som de er, men enkelte ting er utenfor vår kontroll dessverre 😢 Godt med gode minner om arbeidsplassen og sykehuslærer hørtes ut som en jobb midt i blinken for deg Kari ❤
Absolutt en givende og meningsfull jobb, noe som var “midt i blinken” for meg, ja. ❤ Men jeg er ikke uerstattelig, og det er godt. Det er ikke alt man kontrollere, nei. Det er forresten litt rart å tenke på at jeg møtte pasienter som hadde ME, var på samarbeidsmøter sammen med sykehusansatte for å se på hvordan man kunne legge til rette for dem på skolen og i hverdagen, og nå sitter jeg her på den andre siden av bordet… 🙂
Kjempespennende blogginnlegg om jobben din. Jeg var på konferanse der på en førskolelærerstilling en gang i tiden.
Da jeg jobbet som spes.ped jobbet jeg med en elev som hadde kreft, og hadde mye kontakt med lærer på barneavdelingen for tiltak på skolen jeg jobbet på.
Høre ut som givende jobb.
Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Så hyggelig at du synes det var spennende å lese, Toril! 😊 Hvem vet, kanskje var vi der på samme tid… Jeg jobbet på den gamle barneklinikken før de nye klinikkene ble bygd, og vi hadde tett samarbeid med førskolelærerne.
Håper kvelden er fin for deg og kattene ❤
For et opplevelsesrik jobb du har hatt og det hørtes som veldig rørende og viktig arbeid. Så synd at helsa sviktet og du ikke kunne gjøre det lenger. Og også i mitt tilfelle er nesten det samme. Jobben som jeg elsker så mye måtte jeg kanskje også gi slipp.
Likevel, erfaringene er god å ha.
Ja, jeg følte absolutt at jeg gjorde en viktig jobb. Det var ekstra viktig å få tilrettelagt for at elever i videregående fikk fortsette skolegangen sin, og jeg tok mange telefoner til deres lærere og rektorer for at disse elevene skulle få oppfølging. Det er ikke lett å gi slipp på en jobb hvor man har så mye man vil “utrette”, men vi er heldigvis ikke uerstattelige. Og – som du sier – erfaringene er gode å ha. ❤
Du har hatt mange forskjellige jobber, det er med på å forme en, alt, helt klart. Tror ikke man angrer på det som en får være med på i livet, utvikle seg. Den siste jobben, jobbe med syke barn, foreldre…det høres ut som en type sterk jobb, en jobb en ikke har mulighet til å være uberørt i. I skiktet mellom liv og død vil jeg tro en må være helt spesielt til stede. Skjønner likevel at det er en logikk at det var den jobben du likte best. Har en en sterk følelse av at du gjorde en god jobb. <3
Jobben var tøff til tider, men jeg likte utfordringene. Hadde noen sterke opplevelser der jeg var inne hos pasienter/elever rett før de trakk sitt siste pust. Det gjorde inntrykk. Og det gjør noe med meg enda. ❤ Uansett nyttig livserfaring for meg selv, og bl.a. tenker jeg litt mer på hva som er viktig mens vi lever. Det er ikke alle kampene det er verdt å ta, og vi må sette pris på det som er godt, her og nå. Takk, håper jeg gjorde en god nok jobb. 😊
Hei!
En spennende jobb-tilværelse har du hatt, kan jeg lese 🙂 mange forskjellige – og det tror jeg er både lurt og viktig gjennom livet. Det å prøve forskjellig. OG de utfordringer du har hatt med elever som var syke og som ogs å døde… tilrettelegging på deres hjem-skoler… spennende og krevende tenker jeg.
Jeg har også hatt forskjellige arbeidsplasser og arbeidsgivere og kunne ikke tenkt meg å ha vært uten en eneste en av de 😀
Ja, det ble mange ulike jobber. Har fått prøvd meg på litt forskjellig, og både de lette, bekymringsløse og de mer krevende jobbene har gitt meg livserfaring. 😊 Tusen takk for at du nevnte meg i bloggen din i dag, Mette. Spennende å lese om hvilke jobber du har hatt i livet også! 😀 Jobbene sier jo litt om hvem vi er og har vært.
Ikke sant 🙂 Og jeg har for det meste jobbet innen helse hele livet – enten på kontor eller ute i feltet 🙂 Og jobbene har vært serviceminded alle som en 🙂 Mye erfaring har det blitt 😀
Spennende å jobbe med mennesker. Man blir liksom automatisk serviceminded innen helse, og det former en som menneske 😊😀😊
😀
Høres ut som din jobb som lærer har vært lystbetont selv om elevene lå på sykehus. All ære til deg.
Takk for det, Gunn Alvhild ❤ Det var absolutt mange lystbetonte øyeblikk! Og jeg ble veldig glad selv når jeg klarte å få frem smilet i ansiktet til elever som i utgangspunktet ikke hadde det så bra. 🙂
Så hyggelig å lese det du skriver og få et innblikk i bakgrunnen din. Jeg ser at vi har veldig mange like “interesser”. Vi er lærere, vi liker språk, det å skrive fortellinger, garn – er du en “strikker”? Det er jeg, i tillegg til litt hekling. Det er virkelig interessant å lese. Nå har jeg lest meg gjennom alle innslagene fra 20. desember og tilbake til i dag, – et par av dem har jeg skumlest, men det meste har jeg virkelig kost meg med.
Takk for at du er her og gir av deg selv til oss andre 😀
Tusen takk for en fantastisk hyggelig kommentar! Veldig artig at vi har mange felles interesser, ja. Nei, strikking og hekling blir det ikke så mye av… Strikket noen gensere og heklet noen duker da jeg var ung. Har tenkt at jeg skulle finne frem gamle heklenåler igjen, men ikke kommet så langt 😀 Du mente sikkert tilbake til 20. november? Tusen takk for at du har gjort et dypdykk i bloggen min, Linda! Skal gjøre det samme i din blogg 😉♥💃
Nei, jeg mente at jeg leste fra i går, 20. desember, og bakover til denne datoen som var 17. november, men etter at jeg skrev denne kommentaren, så leste jeg resten av november også, – så jeg er vel ganske oppdatert nå hehe 😉
Ah, så det er sammenhengen, ja 😀 Haha, da er du temmelig oppdatert, ja! 1. november flyttet jeg fra eget domene og bloggen kariengesvik.no tilbake til blogg.no. Nå venter jeg på at de skal overføre de gamle blogginnleggene mine til blogg.no, slik at “blogghistorien” min skal bli komplett 🙂