Denne høsten har jeg vært til utredning for MS (multippel sklerose). Det er mange sammenfallende symptomer mellom ME og MS. Siden det har dukket opp flere og nye symptomer i kroppen min den siste tiden, ble det i samråd med fastlegen bestemt at jeg skulle til utredning for MS. Den ene diagnosen utelukker ikke den andre, faktisk. Først fikk jeg time til MR, noe senere time hos nevrolog på St. Olavs hospital for videre utredning og vurdering.
Nevrologen kunne ikke se noe på MR-bildene som tydet på MS, og bestemte derfor at det ikke var nødvendig med spinalpunksjon. Jeg var veldig glad for at jeg slapp spinalpunksjon, hvor man tar prøver fra ryggmargen til analyse. De fleste får visstnok uutholdelige hodesmerter i etterkant. Det ble konkludert med at jeg ikke har MS. Og takk og pris for det! Nevrologen nevnte at det kunne være aktuelt med videre undersøkelser hos nevropsykolog, men det orker jeg simpelthen ikke. Det vil ikke endre på noe.
Legespesialisten påpekte at han kunne se “hvitsubstansforandringer” i hjernen min, altså på MR-bildene. Jeg hadde også såkalte degenerative forandringer i nakken. Han viste meg et skadepunkt bak i nakken. Jeg ble nysgjerring, for har mange ganger lurt på om det er sammenhenger mellom ME og nakkeskader, men dette kunne han ikke si noe om. Det måtte evt. en radiolog se på. Og siden radiologer ikke er tilgjengelige for pasienter etter MR-undersøkelser, la jeg den ballen død for nå.
En annen ting er at jeg opplevde det som veldig spesielt å være på Nevro Øst igjen. Det var egentlig vanskelig å ha fokus på undersøkelsen og utredningen hos nevrologen fullt ut, siden jeg forbinder dette bygget med noe helt annet. Jeg var med på innflyttingen da det var helt nytt, og jobbet i flere år som spesialpedagog på en avdeling som heter Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering. Her jobbet jeg i team med leger, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionom og miljøarbeidere. Jeg trivdes veldig godt i jobben og i dette arbeidsmiljøet, og det er fortsatt en stor sorg at jeg ikke er frisk nok til jobbe.
Veldig bra at de ikke fant noe MS 🙏 Skjønner godt at det er kjipt å ikke jobbe når man virkelig har lyst til det, det er trist. Men så er det det at det er viktig å ta vare på helsa si ❤❤❤
❤ Ja, er glad for det. Og jobben min nå er visstnok å ta vare på meg selv. Det var i alle fall det de som bestemte at jeg måtte “førtidspensjonere” meg, befalte… 😀
Må man så må man, det hadde nok vært alt for mye med jobb pluss det å ta vare på seg selv. 😊😊😊
Hahaha, ja, det er noe der 😀😉😊
Så bra at det er ikke MS i tillegg til ME. ME er mer enn nok kronisk sykdom.
Ja, det er rart med det. Jeg tenker også at en dag er jeg på samme nivå som de eldre jeg jobber for i dag. Men jeg får ta en dag om gangen.
Ja, jeg er veldig lettet. Har flere kroniske sykdommer allerede, og trenger ikke én til! Jeg føler meg noen ganger som en gammel dame i kroppen 😀 men ikke i hodet! Vi kan ikke gjøre annet enn å ta en dag av gangen, og veien blir til mens vi går (og lever) 🙂 Koselig at du trives med å jobbe med de eldre. 🙂
Så bra det ikke var MS. Det holder med alle plagene du har.
Godt å få svar! 🥰
Ja, veldig godt å ha MS utelukket. Trenger ikke flere diagnoser! 🥰
Savner også å jobbe, men nå etter flere år er den ballen lagt på hylla, og med det nye forslaget til regjeringen i henhold til uføre og jobb så blir slaget tapt uansett. Håper de ikke for dette gjennom, da kan man i det minste ta noen jobboppdrag når man har gode dager.
Det er tøft å innse at man må legge ballen på hylla, men noen ganger er det ingen vei utenom. Blir interessant å se hva som blir resultatet av dette forslaget. Det skal jo lønne seg å jobbe mer, men samtidig er jeg veldig enig i at det også må gå an og lønne seg å ta noen jobboppdrag for å spe på økonomien når formen tillater det. Det har med livskvalitet å gjøre.
Godt å høre at du ikke har MS.
Jeg tror du har mer enn nok med alt annet.
Det er vondt å innse at man ikke er brukelig i jobbsammenheng lenger. Men helse, og det man kan få til av livskvalitet er tross alt viktigere.
Ønsker deg en fortsatt god uke❤
Takk, Mona Iren 🥰 Joda, har i grunnen mer enn nok, men heldigvis er livet godt likevel. Det har tatt meg lang tid å skjønne at jeg ikke kan komme tilbake i jobb, men nå innser jeg at sjansen er minimal, og i alle fall på samme nivå som tidligere. Ønsker deg også ei fin-fin uke, og håper du kommer i mål med dine prosjekter! ❤
Veldig glad for å høre at du ikke har MS. Og spinalpunksjon ga sinnsyk hodepine ja, det kan jeg skrive under på. Fikk jo råd om hva jeg skulle ta for å lindre det, men det eneste som lindret, var å ligge helt musestille. Så på dine vegne er jeg veldig glad du slapp det.
Håper du har gode dager, og kan kose deg litt og senke skuldrene ♥
Tusen takk, Eva, og takk for tidligere svar på spørsmål angående MS. Støtten din har betydd mye for meg ♥ Skuldrene er senket og dagen er god 😊 Håper du også har gode dager, og at formen er bedre enn i perioden som var! 🥰
Godt å få utelukket noe, Kari❤️ Skjønner at den sprudlende dama jeg gikk på lærerutdanning sammen med savner jobben sin. Ønsker deg så fine dager som mulig🥰
Hei Kristin ❤️ Jeg savner jobben min, men jeg savner også å le sammen med deg 😉 😀🥰 Er litt i “jobbmodus” og mimremodus for tida. Godt det også 😀 Ja, veldig godt å utelukke slemme diagnoser. Håper du har det fint og trives i livet ditt! Kanskje en plutselig tekopp en dag? 😉
Det var kjempegodt at det ikke ble funnet MS. Godt å få undersøkt slik at man kan utelukke ting.
Du fortjener virkelig gode dager nå ja ❤❤❤
Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk, Toril ❤❤❤ Ja, jeg er veldig glad for at de kunne utelukke MS!
<3 gode tanker. En venn av meg hadde denne sykdommen veldig lenge, men er nesten helt frisk nå! Han begynte å lage musikk og spille inn plater og skrive tekster…Tror det var redningen for ham. Men man vet for lite om ME, synes ikke det går fremover med forskningen i det hele tatt.
Trist sykdom…
Tusen takk ❤ Så bra at vennen din er nesten helt frisk av ME. Det er noen få som blir helt friske, mange flere blir nesten friske. Selv er jeg veldig takknemlig for å ha blitt bedre, for i starten var jeg sengeliggende 22 timer i døgnet. Da var jeg ikke mye verdt… Det har vært noe fremgang i forskningen, men man vet fortsatt veldig lite, og det er for lite forskningsmidler til at det blir fart på fremskrittene.