Endelig en luftetur / Finally an airing

English further down

Endelig ble det en liten luftetur på meg igjen. Etter å ha vært i temmelig dårlig form og bare hjemme i fem dager, var det fint å oppleve noe utenfor husets fire vegger. Jeg har det kjempefint hjemme, på alle mulige måter, men etter hvert savner man å “oppleve” litt annen luft.

Jeg liker egentlig helst å kjøre selv, men lot Bjørn (samboeren) ta førersetet, sånn at jeg kunne spare energien til det viktigste. Første stopp var på kafeen der eldste dattera mi jobber. Der ble det en tekopp og en skravlings med dattera. Hun var full av futt, hadde jevnt tilsig av kunder, og gledet seg til hyttetur. 😍 Bjørn og jeg gjorde et par innkjøp på ting-og-tang-butikker, og deretter dro vi på restauranten der yngste dattera mi jobber. Der ble det en ny tekopp på meg, og litt skravling med dattera, når hun ikke var for opptatt i baren. Artig å se hvor godt hun trives i nyjobben, og herlig å høre om venninneplaner i helga! 😍

Siden jeg nå hadde tilbakelagt over 1000 skritt og kroppen begynte å føles som 200 kilo, til tross for fortsatt krymping (Jeg har fått krymper’n), måtte jeg hjem. Jeg overlot da ansvaret for Bjørn til Einar. Man må kjenne sin begrensning og vite når det er på tide å overlate stafettpinnen til noen andre. Einar hadde ikke noe i mot å ta med min kjære samboer på en ølrunde i byen. Det har han forøvrig lang erfaring med. 👏😇

Fint for meg også det, når jeg hverken liker øl eller makter en kveld på byen. Jeg må porsjonere ut fra mine forutsetninger, og jeg regner med at de lyshårede “gutta” porsjonerer sine øl utover kvelden. 🍺🍺🍺

English:

Finally, there was time for an “airing” for me again. As I had been in pretty bad shape and just stayed indoors for five days it was nice to be able to go outside the house again. I enjoy being at home in every possible way, but after a while I miss having the opportunity to get fresh air or experience something different.

I prefer driving myself, but this time I trusted Bjørn (my partner) to do the driving, so that I could save my energy for the most important things.Our first stop was at the cafe where my eldest daughter works. I had my usual tea and there was time for a chat with my daughter. She was full of energy and there were quite a few customers for her. She was looking forward to a weekend trip with some friends. 😍 Bjørn and I did some shopping, for necessities, and then we headed for the restaurant where my youngest daughter works. There was more tea for me, beer for Bjørn, and chatting with Thea, when she was not too occupied in the bar. It was very nice to see how well she did in her new job, and nice to hear about her plans with friends for the weekend! 😍

By then I had walked more than 1000 steps and my body felt as if it were 200 kilos, despite the fact that I have got the shrinks (I’ve got the shrinks), and I needed to head back home. So I handed over responsibility for Bjørn to Einar. It is important to know one’s own limitations and know when to entrust the baton to someone else. Einar didn’t mind taking my partner to a few pubs in town. As a matter of fact, he has extensive experience and competence in doing so. 👏😇

It felt good for me to know that Bjørn was going to have a nice night out. I don’t like beer anyway and I didn’t have the energy to join them. I need to ration my energy and I felt confident that the “blond” guys would ration the beers during the night as well. 🍺🍺🍺

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg