Etter å ha brukt den nye smartklokka i ca tre uker, har jeg gjort meg en del erfaringer med bruken, som overrasker. De aller første målingene, som jeg skrev litt om i innlegget Mitt nye leketøy, var visstnok ikke nødvendigvis riktige for meg, siden det tar ei stund før klokka blir kjent med og tilpasser seg eieren sin. 

Årsaken til at jeg ville ha en slik klokke, er at jeg har ME og håper den kan hjelpe meg med å avpasse aktiviteter slik at jeg ikke stadig blir fullstendig utmattet. Og at klokka  med målingene kan “si fra” når det er på tide å ta pauser og indirekte unngå PEM (= anstrengelsesutløst symptomforverring).

Siden jeg liker å være dronning i eget liv og bestemme over mitt eget liv, føler jeg meg ganske fortapt med å ha denne uforutsigbare sykdommen. Jeg har gjort noen grep for å forbedre helsen min tidligere også, som bedre kosthold, hvile mer, pøse i meg kosttilskudd, behandling av forskjellig slag, omgi meg med magnetprodukter, osv. Noe har hjulpet bittelitt, men fortsatt har jeg ikke oppnådd balanse mellom søvn og restitusjon på den ene siden og aktivitet på den andre. Derfor blir jeg til stadighet liggende med utmattelser og smerter. Uansett hvor mye jeg hviler for å restituere meg, varer det ikke. Jeg har egentlig ingen forhåpning om å bli frisk, men det er mulig å bli bedre!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter at jeg fikk klokka, har jeg bare observert målingene, og ikke gjort noen tiltak. Jeg ville se hvordan hverdagen min gjorde utslag på målingene for Søvn, Stress, Puls og Hvile, og sist men ikke minst Body Battery. Jeg har også fått noen tips fra erfarne brukere av tilsvarende klokker om hva som kan hjelpe for å få mer restitusjon på målingene. Til stadighet får jeg beskjeder fra klokka om at jeg ikke får nok hvile og restitusjon, og ikke bygger opp energi i kroppsmaskineriet mitt. 

Håpet er at klokka kan være dette instrumentet som viser balanse mellom avlastning og belastning, gjennom å måle stressnivå og som kan vise hvor mye belastning min kropp tåler, hva som får den til å roe ned, slik at jeg kan skaffe meg mer overskudd i hverdagen. Når på døgnet er det f.eks. lurt å være aktiv? Ut fra målinger hittil, ser jeg klart at jeg må prøve å få kroppsmaskineriet til å lade opp mer over natta. Med bare 25 % på kroppsbatteriet når jeg våkner, sier det seg selv at jeg ikke har my å gå på i løpet av dagen.

Siden jeg fikk ME, har jeg hatt stort behov for søvn og mye hvile på dagtid også. Jeg har trodd at jeg med mye søvn (10-12 timer per natt) og mye hvile ellers restituerte meg godt. Men med målingene på søvn ser jeg at det i løpet av dagen blir indikert mye mer “stress” enn “hvile” på statistikkene, nesten ikke noe hvile faktisk. – Og det til tross for at jeg selv mener at jeg slapper av og hviler, tidvis sittende og andre ganger liggende. At klokka i tillegg viser “stress” på søylene for søvn for de 10 – 12 timene jeg sover, var temmelig overraskende. Jeg har trodd at jeg restituerer godt i løpet av natta. Der tok jeg skikkelig feil. Det må bety at det er mye “stress” i kroppen pga. sykdommen, at kroppen ikke fungerer optimalt. Jeg føler som oftest at jeg er helt utmattet når jeg våkner, selv etter å ha sovet et halvt døgn.

Når det gjelder det som heter “body battery”, vil friske mennesker lade mange “poeng” i løpet av natta, og sannsynligvis våkne med nærmere 100 poeng disponibelt for å bruke i løpet av dagen. Jeg våkner som regel med mellom 25 og 35 poeng. Da sier det seg selv at man med rundt 30 poeng i stedet for 100 har lite å gå på i løpet av dagen. I tillegg raser det nedover med poeng i løpet av dagen for den minste lille ting, som å dusje, spise, sette på ei vaskemaskin, lese og bruke tid på mobil eller PC. 

Hver dag får jeg beskjeder fra klokka at jeg ikke har restituert nok i løpet av natta og at jeg må hvile mer. Samtidig som jeg får karakteren “dårlig restitusjon” forteller klokka at jeg har sovet “lenge nok”. Målingene på “stress” i løpet av natta er høye som om jeg skulle gått skirenn.

Jeg har inntrykk av at jeg har bedre oksygenopptak etter å ha trent tai chi. Det leser jeg av klokka på en funksjon som heter “pulsoksymetri” (SPO2). Jeg ligger for det meste på 91 – 95 på disse målingene. Men jeg har såvidt begynt å sjekke dette, så jeg må se mer på målingene over tid før jeg vet sikkert om det er slik at tai chi virker inn. Pulsoksymetri handler om oksygenmetning i blodet, og er sjekk av oksygennivået i blodet. Oksygenmetning er andelen blodceller som frakter oksygen, og er omtrent konstant uansett pustehastighet. Det handler om måling av hvor stor del av hemoglobinets oksygenbindende evne som er utnyttet, eller ganske enkelt sagt hvor mye oksygen som blir fraktet rundt i kroppen med blodet. 93 % regnes som laveste normalverdi på SPO2, mens verdier mellom 95 og 100 regnes som optimalt.

Når både min ME-syke venninne Inger-Marie og jeg har opplevd verdier på SPO2 nesten nede i 80 på klokka fra målinger mens vi sover, er vi vel omtrent halvdøde når verdier under 90 blir referert til som “lett respirasjonssvikt, oksygentilskudd nødvendig”. Verdier under 85 blir regnet som “respirasjonssvikt krever sykehus”. Phew! En faktor som alder kan påvirke disse målingene. Kanskje en ME-kropp eldes raskere? Det er forresten ikke uvanlig at ME-syke har dårlig oksygenopptak. Noen forskere anbefaler dessuten å sjekke hjertefunksjonen når oksygenmetningen er lavere enn 95 %. Jeg har aldri vært “utsatt” for slike målinger hos fastleger, men kanskje har kardiolog gjort det når jeg er til undersøkelser for en liten hjertefeil jeg har.

En annen ting jeg har lagt merke til og fundert på, er at pulsen min øker svært raskt, selv om jeg er ganske inaktiv. Tidligere har jeg lest om andre med ME som har opplevd dette, men da har jeg tenkt at pulsen min er så bra, hurra. Det stemmer ikke, ifølge klokka. Da jeg satt ved bordet i dåpen til gammeltantebarnet mitt på søndag, sammenlignet jeg med svogeren min, som i tillegg trener ganske mye. Pulsen min lå på 115. Ganske høy “hvilepuls”, synes du ikke? Den eneste aktiviteten jeg foretok meg var å sitte rolig og snakke. Jeg kan ha høy puls bare ved å bevege meg rolig fra sofaen til terrassedøra, en strekning på fem meter. Kanskje den høye pulsen indikerer at jeg lever veldig fort?

Hvis du ser på de tre bildene under, vil du på de to første se målingene til klokka mi, som viser ekstremt my stress i kroppen. Og på det tredje bildet ser du måling for et døgn som min venninne Inger-Marie har gjort med sin klokke. I tillegg har Heidisverden og jeg gjort noen sammenligninger, og disse viser også unormalt mye stress (oransje farge). Både Inger-Marie og Heidi har også ME. Friske mennesker har mye mer hvile (blå farge) markert på grafene i løpet av et døgn, spesielt om nettene. Jeg antar at stress på målingene for oss som er kronisk syke, handler mye om at kroppene våre er i konstant beredskap, og at kroppen aldri får god nok hvile for å bygge opp energinivåer. Friske mennesker, som normalt har mange blå grafer når de ikke er i aktivitet, vil også få mer oransje på grafene når de blir syke av f.eks. influensa eller betennelsessykdom. De som er flinke på slike målinger, vil også kunne lese av om de er i ferd med å bli syke, og motsatt om de begynner å bli friske. 

Når jeg har lest av målingene disse tre ukene, har jeg altså erfart at grafene er i overkant mye oransje. Så hva gjør jeg videre? Hvilke tiltak kan jeg gjøre som får ned stressnivået i kroppen? Mindre skjerm, noe som innebærer mindre blogging, sukk. Mer hvile liggende i senga uten “påvirkning” og stimuli, lytte til lydbok i stedet for å sitte med mobil og pc, kald dusj, isolere meg enda mer… Andre forslag?

Denne klokka har mange andre målinger, innstillinger og varslinger for det ene og det andre, men foreløpig har jeg altså for det meste observert dette som har med Body Battery, Stress, Hvile og Puls å gjøre. Her er innlegget jeg skrev rett etter at jeg hadde fått klokka på hånda: Mitt nye leketøy 

Huff, dette innlegget ble forferdelig langt. Hang du med? Neste gang jeg nevner denne smarte klokka, skal du få høre litt om jeg har lyktes med nye tiltak. 🙂

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)