Jeg betaler og betaler, og etterpå betaler jeg enda mer. Med timer og dager nede for telling. Noen ganger uker. Sånn er det bare. Alt jeg gjør, må jeg betale for i ettertid, og spesielt når jeg gjør noe som er hyggelig og artig. Da må jeg betale ekstra mye. Mangedobbelt av det jeg investerte. Med høye renter i tillegg. Gjerne renters rente også. Fordi jeg bruker av en konto hvor jeg allerede er på minussiden, tar det lang tid før jeg kommer på plussiden igjen. 

De siste tre dagene har Garmin-klokka mi, som blant annet viser energinivået i kroppen, vist 5 i “body battery” når jeg våkner og 5 når jeg legger meg. Det har ikke vært stigning i løpet av dagen heller, selv om jeg ligger rett ut i flere timer på dagtid i tillegg til natta. Det er ikke mye å gå på, og det er langt igjen til 100, som er det optimale etter ei god natts søvn, slik det er hos friske. Verdien 5 er forresten det laveste man kan ha. Muligens er det ikke bare pga. ME jeg ligger så lavt nå, men snørr i nesa også. Aner ikke om det er forkjølelse eller en allergi light, men det går seg nok til. 

Det jeg betaler på er hovedsakelig de fine dagene jeg hadde da jeg var i Spania på en utvidet påskeferie. Jeg hadde besøk og det var koselig å ta de med på små turer og opplevelser. Selv om jeg bevilget meg lading og hvile, er det typisk meg å mobilisere. Jeg gjør da mer utover det som er min tålegrense, en grense for hva jeg kan gjøre før jeg blir dårligere av ME. Det ender som regel i en dårligere periode når jeg kommer hjem til Norge igjen, hvor jeg må betale tilbake mangedobbelt og med skyhøye renter. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er f. eks. ikke nok å lade og hvile i to timer etter en kafétur som varer i to timer. To eller tre dager er mer riktig. Lading innebærer for meg at jeg ligger rett ut på sofaen eller i senga uten skjerm og annen stimuli. Hvile kan være i sofa eller seng halvt liggende med en kopp te og mobil, pc, tv eller lydbok. 

Jeg kom hjem fra Spania for halvannen uke siden. Jeg føler at jeg klarer å gjøre litt mer når jeg er der, og det er godt. Men som forventet ble det en nedtur i form etter at jeg kom hjem til Trondheim. Også pga. alt som må gjøres før vi forlater leiligheten der og hjemreisen. Imidlertid klarte jeg å dra i bursdagsselskap hos mamma torsdag i forrige uke og hadde et koselig møte med Mamma’n til Vesla på lørdag. Det leste du kanskje om HER?

Til helga er samboeren og jeg invitert i 100-årsdag. Vi skal være med på feiring av en sprek 70-åring og sønnen hans på 30. Det blir 60 gjester og skikkelig fest. Gjett om jeg gleder meg! Det blir også stas å møte mange nye mennesker. Juhu! Men det er fortsatt litt usikkert om jeg får med meg feiring og sjalabais, siden kroppen gir signaler om noe helt annet akkurat nå. Det hadde vært greit å kunne koble seg til en hurtiglader, fått opp energinivået på cellenivå til max før lørdag!

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/