English further down

I dag har jeg blitt prøvekanin for et prøveprosjekt som kan få uante konsekvenser. Jeg ser for meg at all verdens forskning på ME hittil bare blir som en innledning til det som jeg og terapeuten min nå er i gang med. Jeg blir svimmel ved tanken. Er jeg klar for fortsettelsen? Og vet Hilde om all oppmerksomhet, oppsikt og publisitet som vil følge?

Som du forstår av overskriften, handler dette blogginnlegget om lysbehandling mot ME. Det er imidlertid ikke snakk om lys som etterligner dagslyset eller sollyset. Terapeuten min bruker spesielle “penner” med blått, grønt og rødt lys i behandlingen, avhengig av hva klienten trenger. Hilde har utdanning i bl.a. psykotraumotologi. Hun er dyktig på angst- og traumbehandling, og jeg kjenner flere som har fått god hjelp av henne.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Nå sliter jeg hverken med angst eller traumer, men Hilde har råd for mye mer enn det. Kanskje vil hun være den første som tilbyr lysbehandling for ME, og kanskje er jeg den første som får lysbehandling for ME? Og tenk om det hjelper?!? 🤩 Jeg føler meg fantastisk heldig som får være prøvekanin for Hilde, og jeg tenker at jeg har i alle fall ingenting å tape på å prøve dette. Vi har kjent hverandre i flere år, og jeg stoler 100 % på henne og det hun gjør.

Jeg fikk det blå lyset, som er det svakeste. Hilde sa at det røde, det sterkeste, ville bli for voldsomt for meg. Hun pekte med lyset mot punkter på det venstre øret først, deretter mot det høyre øret. Samtidig målte hun hele tiden pulsen, for å vite hvor langt hun var kommet i behandlingen. Hun ville nå inn til de ulike frekvensene i hjernen, og var innom både amygdala og lillehjernen. Etter fire minutter var hun ferdig med “belysningen”.

Forhåpentligvis betyr dette at jeg responderte greit på lysbehandlingen, men vi vet jo uansett ikke hvordan dette virker på sikt. Hilde har noen ideer om hva hun vil prøve ut, og mente at det var en god idé å prøve det ut på noen som er “tilkoblet”, er strukturert og har kontakt med seg selv. Jeg tenker at dette er et kompliment til meg og er takknemlig for å få prøve ut dette. Noen kort holder vi selvsagt hemmelig enda. Men jeg skal holde dere oppdatert med nye innlegg på bloggen senere om hvordan det går.

Hilde vil gi meg flere runder med lysbehandling, og teste ut over tid hvordan kroppen og hjernen min responderer. Hun har en idé om at hjernen må samarbeide mer med kroppen, og roe ned kroppen. Jeg føler som regel at hodet vil mer enn kroppen klarer, men kanskje er det ikke dumt å tenke motsatt. Dvs. å få hjernen må roe ned kroppen slik at kroppen spiller på lag med hjernen. Det blir uansett spennende å se om behandlingen får hjernen og kroppen min til til å samarbeide.

Hilde mente jeg måtte hjem og finne sofaen etterpå, mente hun så et glimt av slitenhet i øynene mine. Jeg blånektet selvsagt, i kjent stil, men så kom jeg på at hun hadde hatt rett før, og jeg tatt feil. Og slik ble det. Kosestund med putene på sofaen. Det ble greit med litt hvile etter omprogrammering. 😀

Takk, Hilde Leraand, for formiddagste og utvidet tro på at verden er spennende og meningsfull!

English:

Today I became a guinea pig for a pilot project that may get unsuspected consequences. I can picture that all the research done on ME/CFS in the world up until now is just like an introduction to what my therapist and I have started working on. I get dizzy at the thought of it. Am I ready for the continuation? And is Hilde aware of all the attention, sensation and publicity as a result of this project?

As you probably gather from the headline in this blog post it is about light treatment for ME. I am, however, not talking about light that is imitating daylight or sunlight. The therapist uses special “pens” with blue, green and red light in the treatment, depending on what the client/patient needs. Hilde is educated in psycho-traumotology. She performs good treatment for anxiety/phobia and trauma and I know a few people who are grateful for what she has accomplished for them personally.

Those of you who know me know that I do not have anxiety problems and I am not traumatized. Yet, Hilde has a lot more to offer. Maybe she will be the very first to offer light treatment for ME? And maybe I am the first one to receive this treatment? And what if it actually helps?!? 🤩 I feel tremendously lucky to be Hilde’s guinea pig/test person, and at least I have nothing to lose being in this test project. We have known each other for years and I trust in her and what she does 100 %.

I got the blue light, which is the weakest of the three. Hilde explained that the red light is the strongest, and it would have been too intense for me. She pointed with the light at spots on my left ear first, then at spots on the right ear. At the same time she measured my pulse, to know exactly how far she had got in the treatment. She wanted to reach the various frequencies in the brain, and she dropped by amygdala as well as the cerebellum. After four minutes she was finished with the light treatment.

Hopefully that meant that I responded well to the light treatment, but we still do not know what effects it will have on the long run anyway. Hilde has a few ideas about what she wants to test out on me. She figured it would be a good idea to test on someone who is connected, is structured and in touch with herself. I take that as a compliment and I’m grateful that I get to try this treatment. Still, we keep a few things secret for now. But I will keep you updated with new blog posts about how things go later.

Hilde will test out this treatment over a period of time on me to see how my body and brain respond. She has this idea that the brain needs to cooperate with the body, and to calm down the body. Usually I feel that my head wants to do more than my body can cope with, but it may not be such a bad idea to think the other way round. Ie. get the brain to calm down so that the body plays on the same team as the brain. Anyway, it will be very exciting to see if the treatment gets my brain and body to cooperate.

After the treatment Hilde commanded me to go home and rest on the couch, as she said she noticed in my eyes that I was tired. I vigorously denied that, of course, but then I recalled that she had been right about this before and I had been wrong. So I admitted to the facts and ended up making myself comfortable with the pillows on the couch. After all, it’s okay to rest after reprogramming the brain. 😀

Thank you, Hilde Lerand, for the morning tea and extended belief in the world as an exciting and meaningful place.