En forsinket 50årsgave endte i et klasserom

Inne på Trondheim voksenopplæringssenter. Det oransje banneret i nest øverste etasje viser inngangen til “Vårres butikk” 🙂

Det var på tide å motta en meget forsinket 50årsgave. 50årsdagen ble i utgangspunktet feiret fire år på overtid, og i tillegg har det nå gått over to år siden jeg mottok gavekortet. Gunn Åse og jeg møttes på videreutdanning i engelsk på lærerhøgskolen, vi har jobbet på språkreiseskolen STS på Jersey sammen, vært venninner siden da, og var også naboer i noen år. 

Gunn Åse og gavekortet (som jeg hadde tatt vare på)

Gunn Åse hadde invitert meg til å komme på butikken som hun og en kollega på Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO) driver sammen med voksne, fremmedspråklige elever som går norskkurs. Jeg skulle få ta meg ut et produkt fra butikken, som hun skulle betale, og dessuten ville hun spandere lunsj på meg. My lucky day! 😀 

Blide Gunn Åse hjelper en blid kunde

Jeg likte godt å få rusle rundt i butikken og se meg rundt, hilse på de hyggelige ansatte og ta inn atmosfæren. Elevene blir ansatt i butikken for et semester om gangen, før en ny tropp får muligheten til å jobbe der. De lærer norsk språk og mye om norsk kultur mens de gjør praktiske oppgaver. Jeg er skikkelig imponert over opplegget og måten lærerene har organisert butikken og opplæringen på.

Etter runden i butikken, satt jeg lenge på bakrommet hvor elever og lærere er innom for å prise varer, stryke klær, osv. Ingen av dem slapp unna snakketøyet mitt, for når jeg kommer i et miljø som dette, dukker læreren i meg opp. Jeg stilte enkle spørsmål, og elevene svarte med de norskkunnskapene de hadde. Skikkelig artig! 🙂 

To dyktige damer i kassa
Leker og barneklær til salgs for en billig penge
Bie-hotell, klær og mer til salgs
Klær, skjerf og stæsj på Vårres Butikk på TROVO

På det første klesstativet som jeg gikk bort til, hang det kjoler, og der så jeg straks hvilken kjole som skulle bli min. En av damene som jobbet i butikken, en afrikansk dame, lurte på om jeg ville prøve kjolen. Jeg trengte egentlig ikke det, men takket ja likevel, så fikk hun litt ekstra språktrening. Speilet i prøverommet stod på gulvet og rakk meg ikke opp til navlen en gang, så jeg satte meg ned på gulvet for å se hvordan kjolen ble på. Senere fikk jeg vite at det ikke var lov til å lage hull i veggene, så da skjønte jeg årsaken til at speilet så ut til å være tilpasset skokunder. 😀 

Kjoleprøving på gulvet

Lite visste jeg at gaven fra Gunn Åse skulle gjøre at jeg endte opp i et klasserom… Mer om det i neste blogginnlegg, siden dette allerede er ganske langt. Dessuten er det et par ting jeg må fordøye! 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Gender reveal – Ny tradisjon?

Det er duket for gender reveal

Jeg ble invitert på “gender reveal”, noe jeg aldri hadde hørt om før. Men ut fra sammenhengen skjønte jeg hva det måtte være. Det var nevøen min som inviterte, i anledning at søstra hans er gravid. Jeg visste at han skulle være med søstera og samboeren på ultralyd, at de selv ikke ville vite kjønnet på barnet, men at den kommende onkelen ble med for å få vite det. Jordmora skulle gi han en lapp med “gutt” eller “jente” på. Jeg skjønte ikke poenget med dette da niesen min fortalte om opplegget der broren skulle få vite kjønnet på barnet deres, før jeg altså fikk en melding fra nevøen min med invitasjon til gender reveal.

Til opplysning: Det kommer et nytt tilskudd til familien!

Siden dette var noe helt nytt, måtte jeg inn på nettet for å undersøke litt. Forutinntatt som jeg var, ble jeg ikke overrasket over å finne ut at dette er en amerikansk tradisjon. Men kanskje blir det en ny tradisjon her i Norge også? Nevøen min hadde lagt ned mye arbeid i tilstelningen for å gjøre kvelden spesiell for de vordende foreldre og resten av familien. Og det ble et hyggelig og koselig selskap.

Gammeltante Kari i speilet
Gutt eller jente?

Nevøen min hadde pyntet stua med ballonger og stæsj for anledningen, i både blått og rosa, siden det fortsatt var ukjent om det skulle bli ei jente eller en gutt. Kakene var pyntet med rosa og blå hjerter. Mange var kaffetørste og kaffekannene gikk rundt. Jeg troppet opp på kjøkkenet med en tepose fra veska, og fikk kokt vann til teen min, siden jeg fortsatt ikke er voksen nok til å drikke kaffe.

Etter hvert fikk vi beskjed om å gå ut, siden det var på gårdsplassen selve gender reveal skulle skje. Sandra og Kim hadde fått utdelt sløyfebannere med mom-to-be og dad-to-be, og nå fikk de også hver sin konfettikanon fylt med rosa eller blå konfetti. Disse skulle poppes i det en ballongbil kjørte forbi. Den flotte ballongbilen kom kjørende opp bakken med et vrom, ganske fort, og i det den passerte oppkjørselen ble en konfettikanon med massevis av blå konfetti poppet fra bilvinduet. Sandra og Kim rakk ikke å poppe sine helt i samme øyeblikk, men straks etter, og da både lufta og veien like etterpå var fylt av lys blå konfetti, var vi ikke i tvil om at de skulle bli foreldre til en liten gutt!

Mom-to-be og dad-to-be
Sympatimagen
Sandra er klar med sin konfettikanon som skal avsløre kjønnet
På vei ut for å få vite om det blir gutt eller jente

Nesten alle ble overrasket fordi de hadde trodd at Sandra hadde ei lita jente i magen. Jeg gikk litt glipp av overraskelsen, fikk mer en bekreftelse bare, siden jeg hadde spurt magefølelsen og fått beskjed om at det ville bli en gutt. Hihi. Det gikk ikke mange minuttene før Sandra begynte å tenke på guttenavn. Før i tida kunne man ikke vite sikkert hvilket kjønn barnet hadde ut fra ultralydbilder, slik som i dag. Nå kan man jo faktisk kjøpe inn klær i “riktige” farger på forhånd, male barnerommet i jente- eller guttefarge og planlegge mye mer.

Jeg ser noen praktiske fordeler med dette. Da jeg var på min første ultralyd, så faktisk jordmora på skjermen og sa at jeg skulle få en gutt. Du kan tenke deg jeg ble overrasket da det var ei jente som kom svusjende ut under fødselen.

Da jeg var på nettet for å snoke rundt for å finne ut hva som skjer på en gender reveal, leste jeg at det var lov å ta med gaver også. Det var ikke noe “must”, men jeg tok i alle fall med en liten oppmerksomhet til mum-to-be og dad-to be. De bittesmå babybleiene og ammeklutene fikk litt oppmerksomhet hos de andre mødrene. Mange minner dukket opp. Kanskje ble det litt dumt at jeg hadde med gave, siden ingen andre hadde tenkt på dette, men muligens kan dette fort bli en tradisjon dersom gender reveal blir mer vanlig her i Norge også. 

En ekstra konfetti-reveal til ære for de sist ankomne, som ikke fikk med seg konfettikanonene
Gender reveal-sjokoladekake
Gender reveal-marsipankake

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Millions Missing


Har du hørt om “Millions Missing”? Vet du hva det er? Millions Missing-protestene startet i 2016 og handler om ME-syke som pga. sin invalidiserende sykdom savnes og savner å delta i samfunnet. De er for syke til å være en del av det som for de fleste andre er en selvfølge. De er for syke til å jobbe, gå på skole, være med på aktiviteter og delta i sosialt liv. De mest alvorlig ME-syke klarer absolutt ingenting, tåler ikke berøring, og må mates med sonde og stelles. Om de tvinges til å ha på lys på rommet der de ligger, eller må snakke, kan dette føre til voldsom symptomøkning og forverring i sykdommen.

Millions Missing markeres ofte ved å plassere mange par sko utenfor regjeringsbygninger og i sentrumsnære gater. De tomme skoene representerer de millioner av ME-syke som fins i verden. Ved hvert par sko ligger det gjerne en lapp med en liten tekst om hva eieren av skoene  savner i livet. Syke og pårørende, barn og voksne deltar. 

Andre markeringer kan skje online. Historiefortellinger, altså historier om ME-syke, er også et verdifullt bidrag til forståelse. Likeså diverse kunstneriske uttrykk gjennom malerier, bilder, musikk, med mer.

ME-dagen er 30 år, og markeres 12. mai i byer globalt. Bevisstgjøring og synliggjøring av pasientgruppen er av stor betydning. Det er avgjørende at alvorlig syke mennesker blir lyttet til, behandlet med respekt og tatt på alvor. Det fins mange eksempler på at det motsatte skjer, og at pasientene blir sykere. ME-syke ønsker ganske enkelt likeverdig behandling med andre syke. Det er også et stort ønske om at offentlige og medisinske institusjoner anerkjenner og støtter de syke, samt at midler til forskningsmidler til ME økes.

Under finner du en screenshot fra FB-siden for MillionsMissing Stavanger. De ønsket å bruke min historie som et eksempel. Den samme teksten ble også postet på Millionsmissingnorway. Historien kan du lese om du går inn på Facebook-sidene deres. 

 

 

Her er link til Sissel Sundes blogg og innlegget Postkortaksjon 2022 i anledning ME-dagen 12. mai. 

 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Gryende har robbet personligheten min

har medblogger Gryende robbet personligheten min! Du tenker kanskje at dette er noe som endelig skal kunne frembringe et voldsomt sinne og stygge gloser fra min side? Neida, tvert imot er jeg beæret over at Gryende har tatt bolig i identiteten min i innlegget som du finner HER

Jeg lo meg nesten skakk da jeg leste innlegget Hvis jeg var deg, Kari Engesvik 😀 Som identitetstyv har Gryende omfattende erfaring og har gjort stor karriere med å robbe personligheter. Jeg fikk et varsel om at jeg kunne stå i fare for å bli utsatt for dette også. Det var imidlertid ingenting jeg kunne gjøre for å forhindre det, og nå er jeg lettet over å ha sluppet såpass billig unna som jeg gjorde… Blogginnlegget byr på en overdose galskap og moro. Det er fantastisk rørende, romantisk og fargerikt skrevet. I tillegg har Gryende fanget opp mange av mine spesialiteter og måter å ordlegge meg på, noe jeg velger å ikke utdype.

Som du forstår av bildet under, er dette en kjærlighetshistorie om min kjære Elvis og hans nye kjæreste Priscilla. Trilleren med Bunny sin el-sparkesykkel GT-Saras rolle får vente til en annen anledning. 😀 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Ny lilla look

Hva synes du om min nye look med lilla hår? Etter at jeg ble eldre, har de grå og hvite hårene begynt å dukke opp både på toppen av hodet og langs hårfestene. Jeg bestemte meg derfor for å gå “all in” og endre hårfarge til noe sprekere og samtidig skille meg litt ut i mengden. Hva synes du?

Meg med lilla hår

Selv er jeg veldig fornøyd. Min faste frisør Gerd nektet innledningsvis å farge håret mitt lilla, da hun var tvilende til at håret og personligheten min ville tåle omveltningene. Imidlertid ga hun etter da jeg truet med å skifte frisør. Mer farge i hverdagen kan gi glede og virke positivt inn på humøret. Det hjalp også at jeg sa jeg for det meste er bare hjemme pga ME, og at det dermed ville være få mennesker som får se hva min kreative frisør har gjort med meg.

Om du er på utkikk etter en ny frisør, kan jeg absolutt anbefale Gerd. Send PM om du ønsker å vite navnet på salongen i Trondheim! 😁

Siden dette er mitt siste innlegg i Frodiths fargeutfordring, legger jeg ved lista over mine seks forrige fargeinnlegg med lenker under. Klikk og les! 🙂

GRØNN
ROSA
TURKIS
GUL
BLÅ
ORANSJE

I tillegg tar jeg med et bilde i en annen lillanyanse. Dette er smoothien min, som jeg pleier å mekke tre ganger i uka. På enkelte ting er jeg fortsatt et vanemenneske, og tre kvelder før leggetid lager jeg altså denne lilla smoothien, slik at den er klar til i 11-12-tida dagen etter. Men neste gang jeg koser meg med smoothie, skjer altså dette med lilla hår. Fargen på smoothien kommer av blandingen av bringebær, blåbær og ingefær.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Til de av dere som ikke kjenner meg, må jeg kanskje legge til at hårfargen er reversibel på få sekunder. 😉 

Oransje teselskap

Velkommen på oransje teselskap

Da har jeg kommet til den sjette dagen i Frodiths fargeutfordring, og fargen i dag er oransje. Dette er min favorittfarge, og jeg hadde ingen problemer med å finne noe oransje hjemme. Det er heller sånn at det var vanskelig å velge ut oransje fotomotiv. Her er det også nok “stæsj” til å ha oransje teselskap. For å ha selskap trenger man bare selskap av én, men jeg har nok oransje kopper i skapet til å fylle stua med folk. 😀 

I en fotoutfordring fra Frodith for en god stund siden skrev jeg et innlegg der jeg stilte som oransje modell i egne klær. Ta gjerne en titt på innlegget! 🙂  Jeg er spesielt fornøyd med de oransje brillene! Her er linken: Oransje nyanser/shades of orange

 

Soloppgang på Costa del Sol

Soloppganger og solnedganger er spesielt fine når de er så oransje som dette, synes jeg. Bildet over viser soloppgangen fra terrassen min i Spania, og bildet nedenfor solnedgangen fra samme sted. Bildene tok jeg da samboeren og jeg var der i jula. Om nøyaktig ei uke er jeg på plass der igjen, i min egen lille ladestasjon på Costa del Sol.

Denne gangen skal mora mi og søstera mi være med. Det er 75årsdagsgaven min til mamma. Lillesøster blir med for å bidra med sine bufferegenskaper. Hun skal få underholde mamma når jeg blir utmattet og må ha avlastning, for mora mi har mye mer energi enn meg. Jeg vil tro at det kan lønne seg å sette frem en skål med smågodteri foran søstera mi om jeg trenger å be henne om noe. Det er en viss sammenheng mellom smøring av hjerneceller og viljestyrke. 😀 

 

Solnedgang på Costa del Sol

Her er mine tidligere innlegg i Frodiths fargeutfordring:
GRØNN
ROSA
TURKIS
GUL
BLÅ

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Teselskap på Ranheim

Startet jobben med fridag

Jeg er klar på støttetelefonen

 

Jeg startet den nye jobben med fridag. I det jeg skrudde på støttetelefonen for å starte jobben som likeperson i dag, åpnet jeg også nettsidene til ME-foreningen. Der leste jeg at støttetelefonen holder stengt mellom 2. og 8. mai. Så da ble det ikke oppstart i dag likevel, som jeg var forberedt på. Må ærlig innrømme at jeg ikke hadde fått med meg all informasjonen som kom i forbindelse med oppstarten, men kanskje kan jeg skylde på at jeg har ME?

Vi er noen nye støttepersoner/telefonvakter som starter opp i mai, og i den forbindelse er det en del klargjøring nå i oppstartfasen. Regner med at dette er årsaken til at telefontilbudet er satt på pause denne uka. I fortsettelsen vil vi til sammen være ni likepersoner som skal betjene den landsdekkende støttetelefonen tre dager i uka. Etter sommeren vil ordningen muligens utvides, slik at flere får opplæring og kan bidra. Siden vi som betjener støttetelefonen også har ME selv, med begrenset kapasitet, er det viktig at arbeidet fordeles.

I går skrev jeg innlegget Jeg har fått en støttetelefon. Der finner du litt mer info om den nye jobben min. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Blå budomatte

Blå budomatte

I dagens innlegg i Frodiths fargeutfordring er fargen blå. Det fins svært lite blått hjemme hos meg. Jeg gikk en runde på leting etter blå klær, blå pyntegjenstander, blå kjøkkenting, osv. Neida, her finner man nada blått. Det kommer selvsagt at jeg ikke er så glad å blå farge, med unntak av blå himmel og blått hav, selvsagt.

Men da jeg var på tai chi, dukket det opp mye blått. Blå slåsshansker, baller, budomatter, gulv, med mer. Jeg passet derfor på å forevige de blå budomattene som vi trener på, samt et oppbevaringsskap i garderoben. I løpet av de fem årene jeg var spasert inn og ut av denne garderoben, hadde jeg aldri lagt merke til at skapdørene var blå. Om noen hadde spurt, hadde jeg kanskje tippet røde eller grå. Takket være Frodiths fargeutfordring har jeg blitt mye mer oppmerksom på farger rundt meg. Nå ser jeg farger overalt. 🙂 

Hvis du ser noen mennesker i svart pyjamas på bildet øverst, skal du vite at dette ikke er søvngjengere, men høyst oppegående tai chi-folk. Vi hadde pause i treninga, og disse fine folkene var tilfeldigvis i veien da jeg skulle ta bildet av den blå budomatta.

 

Blå skapdører

Jeg synes jeg må ha med et bilde av blå himmel og blå sjø i dette innlegget også. Bildet er fra forrige fredag. Da var jeg i Kragerø, noe som resulterte i mange bilder med blå himmel. Den blå himmelen har vært ganske fraværende etter at jeg kom hjem til Trøndelag, men den kommer nok tilbake. 

Egentlig skulle jeg vært på Gran Canaria på treningssamling for å være med på tai chi med mesteren denne uka. Formen var dessverre ikke god nok til at jeg kunne ha deltatt. Her er et innlegg jeg skrev etter den fantastiske turen til Gran Canaria med kampsportgjengen for tre år siden: Treningsfeber på Gran Canaria/Training fever at Gran Canaria.

Blå sjø, blå himmel, og meg i Kragerø

 

Her er mine tidligere innlegg i Frodiths fargeutfordring:
GRØNN
ROSA
TURKIS
GUL

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg har fått en støttetelefon


Jeg har fått en støttetelefon i posten, fra ME-foreningen. Dette er en telefon jeg skal bruke når jeg jobber som frivillig for støttetelefonen for ME-syke og deres pårørende. Tittelen min vil være “likeperson”. Oppgaven min er ikke å være fagperson, men et medmenneske som innringerene kan kaste ball med. Kanskje kan jeg gi erfaringsbaserte tips og råd. Noen trenger bare at noen lytter til dem og forstår hvordan de har det, andre kan ha litt mer praktiske spørsmål.

Jeg vil ha faste vakter et par dager i uka. Den første dagen blir i morgen. Jeg er superspent og ser frem til å komme i gang med denne “jobben”. Har jo mye dyrekjøpt erfaring med ME, så tenker det er fint hvis noe av dette kan være til nytte for andre. 

I et møte for et par måneder siden foreslo jeg for lederen i ME-foreningen Trøndelag at de kan tilby et lignende tilbud som støttetelefonen men via chat. Det er mange med ME som blir slitne av selv korte telefonsamtaler, mens chat for mange kan være mindre energikrevende. Spesielt yngre foretrekker ofte chat i stedet for å snakke i telefonen. Jeg vet ikke om det er gjennomførbart, men om det blir noe av dette, skal jeg være den første til å melde meg som frivillig. 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

 

Gul kjole og modellkarriere

Gult er kult, og det vil det alltid være! I dagens innlegg i Frodiths fargeutfordring er fargen altså gul. Hva er vel mer naturlig da enn å legge ut et bilde av min gule kjole, med meg inni?! Bildet er fra en solrik tur til Spania i fjor, og på toppen av dette fjellet fikk jeg en meget kort modellkarriere da min yngste datter tok en serie med bilder av meg. Vi tok gondolbanen opp, og utsikten var super! 🌞 

Ta en titt på denne linken også: Gult er kult/yellow is cool – Her leker jeg fotomodell i en tidligere utfordring fra Frodith. 😀 

Her er mine tidligere innlegg i Frodiths fargeutfordring:
GRØNN
ROSA
TURKIS

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link