(English further down)

Gult er kult. Det var det også på 80-tallet. Jeg husker jeg hadde en lys gul kjeledress som “finklær” i konfirmasjonstida. Og i 1985-86, mens jeg bodde i England, investerte jeg i denne nydelige gulrutete kjolen som du ser på bildet under. Siden det er lenge til jul, fikk ikke strykejernet komme frem, og kjolen er en smule krøllete. Den har imidlertid ikke noe i mot det, siden den likevel bare skal ligge i skapet igjen nå. Jeg husker at jeg følte meg kjempefin i denne kjolen og med matchende gul hårgele, på dansegulvet i Londons beste nattklubber. Den våren kjøpte jeg meg også ei knall gul bomullsbukse med tilhørende knall gul topp. Åh, så gul og kul jeg var da! Veldig dumt at jeg i en eller annen ryddeaksjon har kastet buksa og toppen!

I 1997 giftet jeg meg i gult. Giftemålet var kult, men holdt ikke. Kjolen har derimot vært med meg videre på ferden. I en senere anledning, hvor jeg var forlover for ei venninne, brukte jeg den også. Den henger fortsatt i klesskapet mitt. Kanskje blir den moderne igjen en vakker dag.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Den lekre gule jakken som jeg har på meg på det øverste bildet, kjøpte jeg i forrige uke her i Trondheim. Den simpelthen ropte etter meg da jeg prøvde å gå forbi, så da ble jeg nødt til å ta den med til kassa og betale for den. Skjørtet, toppen og skoene har jeg tyvlånt av dattera. Hun leser ikke bloggen min, så hun kommer ikke til å merke at jeg har vært i klesskapet hennes. Samboeren min har gule joggesko. Om skoene hadde vært hjemme da jeg skulle ta de gule bildene, hadde jeg nok lånt dem også. I stedet ble det stilkræsj, med 90-tallssko til 80-tallskjole.

Men hvorfor er jeg gul? Fordi jeg har fått en utfordring av Frodith. Hun er en blogger som vil at andre bloggere skal tilføre farge i livet sitt og dessuten bidra til å sette litt farge på verden rundt oss. Ved å tildele en farge per dag og utfordre andre til å finne sin egen catwalk. Jeg følte meg ikke så kul da jeg våknet i dag. Brukte hele formiddagen på å få kroppen ut av senga og bli klar for resten av dagen. Men så tikket det inn en melding fra Frodith om at hun hadde vært innom bloggen min for å se etter fargerike klær. Jeg skjønte at hun var skuffet, og pliktoppfyllende som jeg er, måtte jeg ta turen inn i klesskapet for å se om jeg hadde noe å bidra med.

Det ligger mye følelser i farger, og farger kan brukes for å uttrykke følelser. Gult er den fargen menneskeøyet ser best og oppfatter raskest. Så hvis man vil ha oppmerksomhet, er gult fargen å bruke. Jeg får assosiasjoner til sol, varme og energi. Noe jeg trenger! Gult er symbol på rikdom og lykke i Østen, i andre miljøer kan det bety åndelig kraft og visdom, optimisme, glede og ungdommelighet, samt virke antidepressivt.

Yellow is a cool colour. It was also cool back in the 80s. I remember my yellow boiler suit that I used to wear around the time I had my confirmation. And in 1985-86 – when I was living in England – I invested in this beautiful chequered yellow and black dress that you can see on a picture above. As Christmas is still far away I didn’t bother to get the iron out, so the dress is a bit creased. However, the dress didn’t mind as it will just be put back on the top shelf in my closet anyway. I recall feeling very nice on the dance floor in the night clubs of London in that dress, with matching yellow hair gel. That same spring I also bought a bright yellow pair of trousers and a matching yellow top. I was so cool! But how silly of me to throw away these pieces of clothes on a day I tidied!

In 1997 I got married in a yellow dress. The marriage was cool, but did not last. The dress, however, has been with me along my journey of life. On a later occasion I was the maid of honor for a girl friend and then I wore that dress again. The dress is still in my closet. Who knows, maybe it one day will be modern again.

I bought the gorgeous yellow jacket that I’m wearing in the picture at the top in Trondheim last week. It was more or less shouting at me, trying to catch my attention, as I tried to walk past it, so I simply took it to the cashier and paid for it. I borrowed the yellow skirt, the top and the shoes from my daughter, without her permission. She does not read my blog anyway, so she will never notice that I paid her closet a visit. My partner has yellow trainers. If the shoes had been at home during my yellow photo shoot I would have borrowed them. Instead I used a pair of shoes from the 90s with the dress from the 80s. A not-so-nice mix of styles…

But why am I wearing yellow? Because I was given a challenge by Frodith. She is a blogger who wants other bloggers to add a little colour to their lives and thus also add a a bit of colour to the rest of the world. By giving each day of this week a colour and challenging people to find their own catwalk. I didn’t feel very cool at all when I woke up this morning. I spent all morning trying to get my body out of bed to be ready for the rest of the day. Then I read the message from Frodith on my blog. She had dropped by to look for colourful clothes. I realised that she was disappointed in me, and as I am a very conscientious person I went to have a look in my closet to see if there was anything I could contribute with.

Translation will be finished later today…