I anledning Frodiths fargeutfordring har jeg romstert i skuffer og skap etter noe som er turkis. Turkis er en farge som det tydeligvis fins lite av her i huset. Til slutt fant jeg ei gammel minnebok i en turkis fargenyanse. Er denne godkjent som turkis? Til min store overraskelse fantes det flere “minner” skrevet i turkis inni minneboka. Her er noen av dem:
Dette minnet fra oldemora mi synes jeg var veldig koselig å se. Jeg husker henne bare slik hun var i slutten av livet. En skjør, gammel dame med vakkert, hvitt hår. Hun var dement. Litt ironisk, tenkte jeg, siden hun skriver at hun aldri skal glemme meg.
Dette siste minnet er fra mormora mi, som døde da jeg var ca 12. Hun var ei god og flott dame, og jeg forbinder fargen turkis med henne. Jeg vet ikke hvorfor. Sånn er det bare. 🙂
Her er mine tidligere innlegg i Frodiths fargeutfordring:
GRØNN
ROSA
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Man blir rørt av slike minner:)
Det dukket opp noen rørende minner da jeg åpnet boka ❤️
Åååå dette var rørende koselig ♥ Jeg har min minnebok liggende også. Den er rød 🙂
Turkis er en fin farge, men jeg føler at det ikke er mange som har den fargen hjemme hos seg.
Vakker og nostalgisk løsning på oppgaven turkis ♥
Så koselig å høre ❤️ Tusen takk, Eva 😊 Du merket kanskje at jeg ble litt nostalgisk selv… Kanskje fikk du din røde i gave? Jeg husker at jeg fikk både denne fra bildet og enda en i bursdagsgaver på barneskolen 🤗
Å så koselig og nostalgisk å se igjennom en gammel minnebok 🥰 Jeg har virkelig slitt for å finne noe å ta bilde av til dagens utfordring, for det finnes ikke noe turkis her hos meg. Da måtte jeg bare bli kreativ da vettu 😉
Ja, koselig å se gjennom de gamle minnene, og spesielt fra de som ikke lever lenger. ❤️
Og kreativ ble du virkelig! 😉
Herlig! 😊
Ja, artig dette! 😊
Åååå, minnebok!❤️🥰
Tror det er nesten forsvunnet jeg.
Det var kjempekoselig å ha minnebok og skrive i dem også.🤗
Jaaa ❤️ Selve diktene/minnene var ofte de samme, og ikke noe vi diktet selv, men samtidig satte vi personlig preg på dem med farger og tegninger til 🤗
Å så koselig – jeg har også minnebøkene mine… tror nesten jeg kan dem utenat <3
Wow, da skjønner jeg at minnebøkene dine er kjære minner 💙
Nesten alle har en vakker barndom med dagbøker, minnebøker, men ikke alle holder disse bøkene den dag i dag.
Jeg tror du er lojal og hjertewarm med gamle minner.
Ja, det var noe spesielt med disse dagbøkene og minnebøkene ❤️ Jeg har fortsatt minnebøkene, men kastet dagbøkene for noen år siden, etter å ha lest gjennom dem og på en måte “gjort meg ferdig med dem”. Tusen takk, og du kjenner meg nok godt 🥰
Å så koselig! 🥰 Min er rød 😀
Ekstra koselig når bestemor og oldemor har skrevet i den da ☺️❤️
Da regner jeg med at du også fortsatt har din minnebok? 😀 Ja, ekstra koselig å se at de gamle i slekta hadde lagt inn “minneord” til meg da jeg var ni og ti år ❤️
Åja, den har jeg. 🙂 <3
❤️
Å så koselig dette var. Minnebøker er gull. Jeg tar godt vare på mine to. Flott innenfor det turkise. Klemsiklem 🙂
Jaaa 😊 Koselig at du også har tatt vare på dine to! Takk, da har jeg lagt til en til farge i hodet mitt 😀 Returklem 🤗