Disse to innleggene førte til voldsomme reaksjoner. Jeg skrev ut fra meg selv og min sannhet, og hadde ikke forutsett at det ville vekke voldsomme følelser hos andre, lage masse oppstyr og gi uante konsekvenser. Ut fra det jeg tolker, er det disse innleggene:
Jeg vil ikke unnskylde meg for det jeg har skrevet. Det er imidlertid beklagelig at noen har blitt såret og skuffet. Jeg skjønner at enkelte er bitre og klandrer meg for mine uttalelser og åpenhet. Men vit at dette er mine følelser og tanker som kommer til uttrykk. Det er min opplevelse og mine følelser. Min sannhet. Mitt perspektiv.
Jeg hadde ingen intensjoner om å krenke noen da jeg skrev disse innleggene, ikke tanker om å sverte noen. Innleggene handler om meg og min verdi.
Når jeg sender melding til en person som jeg i store deler av livet har hatt god kontakt med for å høre om vedkommede vil ha besøk av meg, og får svaret “nei takk, nå har du gått over lik”, blir jeg ganske opprørt. Men skjønner at det jeg har skrevet i andres øyne er overtramp, at de føler seg krenket. Jeg forstår imidlertid at reaksjonene ikke har med meg å gjøre, men er andres opplevelse av hva som er sannhet. Hva de mener er riktig og galt.
Jeg har blitt holdt utenfor, hemmeligholdt, ikke blitt behandlet som likeverdig eller inkludert. Slikt setter spor. Men de som reagerer, kan selvsagt ikke se inn i hodet mitt like lite som jeg kan se inn i hodet deres. Med tiden vil kanskje følelser og opplevelser kunne ses i perspektiv. Noen trenger mer tid, og det er greit. Alt har sin tid.
Kommunikasjon er en finurlig ting. Mange floker kan løses opp i gjennom å snakke sammen, og jeg foretrekker at folk sier det direkte til meg om det er noe jeg har gjort eller sagt som de reagerer på. Mange ganger i livet har jeg opplevd at det blir snakket bak ryggen min, at jeg er den siste som får høre om noe som jeg burde vært den første til å få informasjonen om. Dette har skjedd før, og det skjer fortsatt. Det opprører meg. Jeg vil vite, forstå, skjønne. Jeg ønsker meg ærlighet fremfor avvisning.
Skulle ønske jeg kunne si at jeg ble forferdet nå – men nei.. dessverre er det du beskriver her, noe jeg har opplevd mer enn én gang, og har mistet venner fordi jeg er den jeg er – og uten å gjort det bevisst, har endt opp med å tråkke folk på tærne. Og de har da valgt å bare ta avstand uten å forklare meg hvorfor.. Men seriøst – ingen av oss kan tvinges til noe, verken jeg, du, eller de – så om de ikke takler å være ærlige og si ifra hva som plager dem, da er det i mitt hode tiden for å gi slipp på akkurat de menneskene. Frustrerende? Ja.. Sårt? Så absolutt.. men jeg tenker at alle kommer inn i livet ens av en grunn – og når den grunnen er “oppfylt”, om det tar uker, måneder eller år – da sklir man fra hverandre, og det lureste da er å bare gi slipp med akstept.
..jada, ble mye mårrababbel herifra, hehe..
Håper du får en riktig fin torsdag 🥰
Trist å høre at du også har opplevd det, men vi lærer jo så lenge vi lever. Jeg tenker også at noen mennesker skal bli med oss videre i livet, mens noen bare er innom for å lære oss noe… Det er uansett trasig å oppdage at man har tråkket noen på tærne, men kjedelig når man ikke blir gitt muligheten til å forklare, som jo kan skje om kommunikasjon blir blokkert. Det er vel, som du sier, slik at man må gi slipp på noen mennesker og akseptere at de ikke skal bli med videre i livet vårt. De viser jo oss hvem de er ved å avvise også. Mårrababbel er fint 😀 Klem og ønsker om en fin torsdag til deg 🥰
Ikke sant – det er sånn jeg også tenker.. og de som er ment å bli med videre – de “henger med” både i storm & uvær, så vel som solskinnsdager 🥰
Hihi.. godt å høre, da jeg av og til babler mer enn det som godt er 🤪
Tusen takk, og det samme til deg 🥰
Ja, sånn er det 🙂 🥰 Du er ei god bablevenninne, og det kommer mye godt bableri fra dag, hehe 😉
😁😁🥰
Det er leit når det blir sånn, og det verste er at det snakkes om og ikke til, og med.
Er så enig med deg i akkurat det. Bedre å få det direkte, enn å høre det fra andre lenge etterpå.
Jeg er ikke overasket over reaksjoner som har kommet, for som du skriver, vi har hver vår sannhet, og da kan det som er greit for meg, være vondt for andre.
Men jeg håper virkelig at dette også vil ordne seg, og at du får snakket med de det gjelder. Vondt å oppleve slikt!
Gode klemmer til deg! ❤️🥰
Ja, det er ikke artig i det hele tatt. “Om” er forsåvidt greit, bare det snakkes “til” i tillegg. Jeg burde vel heller ikke blitt overrasket over reaksjoner, men ble det likevel. Alt ordner seg nok, til slutt, på den ene eller den andre måten. Og det er sikkert en mening med alt. 🙂 Returklemmer til deg 🥰
🙂 <3
Det er veldig trist at det skal komme slike reaksjoner, men jeg er ikke overrasket.. Det er ikke alltid like enkelt for noen å forholde seg til andres følelser og opplevelser av hvordan ting har vært. Noe jeg har erfart er at folk reagerer negativt på de skrevne ordene, men ikke like mye når man sier de samme ansikt til ansikt. Som Helene har også jeg mistet personer i min nærhet pga av at jeg er den jeg er, og ting jeg interesserer meg for. Det er sårt, men lite jeg kan gjøre med det. Håper virkelig at ting går seg til etter hvert, og at dere kan snakke om tingene uten slike reaksjoner. Mange varme klemmer 🥰
Jeg forstår at reaksjoner kan komme, men hadde ikke ant at de ville bli så voldsomme. Folk må imidlertid få reagere som de gjør, for det er deres følelser og opplevelser av ting som er og har vært. Om jeg ikke hadde skrevet det jeg skriver, hadde ingen visst hvordan jeg føler og opplever tingenes tilstand.Jeg er jeg i alle fall ærlig. Kan godt hende at forholdene hadde vært formildende om jeg hadde sagt ordene i stedet for å skrive dem, slik du skriver. Ja, man må være den man er, og stå for det man tenker. Jeg slår uansett ikke hånden av folk, for det er alltid flere sider av en sak, og reaksjoner er sjelden onde. Takk, håper ting går seg til og at vi i alle fall kan snakke sammen etter hvert. Takk for dine tanker! Returklemmer til deg 🥰
Skulle ikke forundre meg at det blir reaksjoner av at du nå har laget et nytt innlegg om at det ble reaksjoner. Men det er i motbakke det går oppover 😜
Ja, absolutt. Har tenkt på det, men som du sier så er det i motbakke det går oppover. Det kan vel slå ut begge veier… 😜
Jeg tror mange føler som deg, Kari. Du har ikke noe å skamme deg over, eller ha dårlig samvittighet for, å ha skrevet. Ikke alle er verdt å bli sørget over.
Takk, Anita ❤️ Det er sant, og man må ta vare på sin egenverdi oppi det hele.
It’s not easy when you write about experiences and express the hurt you feel. I would hope that they who feel angry now and have been unkind to you would take a step back and maybe try and understand your point of view. Hopefully going forward, a conversation can now be had, as they say, when the dust settles…. Hugs 🥰
True, it’s not easy and I guess noone said it would be easy either. I would appreciate it very much it people try to understand my point of view, but it’s not for me to decide. I’m not angry, I choose not to be, but I’m disappointed. Thanks for your caring thoughts, Mary. And “when the dust settles” is a good expression that says a lot! Hugs ❤️
Ærlighet frem for avvisning <3
Hadde bare mennesket forstått og akseptert uten å dømme…. Alt er ikke svart hvitt her i verden…
Lag deg en god dag gode du <3 klem
Da er vi enige 🙂 Det virker som det er mye enklere å dømme. For å akseptere må man jobbe litt med ting. Takk, lager meg en god dag slik at morgendagen blir fin. Lag deg en god dag, du også! ❤️
Trist å høre Kari!
Mange må vite hvordan du har hatt det opp gjennom årene, når du var den store hemmeligheten!
At noen føler seg såret i forbindelse med det du skriver, og tar avstand, er jo deres tap. De mister samvær og kontakt med ei herlig dame!
Jeg er enig med deg. Ærlighet varer
lengst!
Synes du må få lov til å uttrykke hva du føler jeg! Du hadde så store forventninger til at alt endelig skulle bli bra!!
Er her jeg da Kari! Kommer gjerne på besøk!! 🌹🌹
Takk for gode ord, Astrid! Du er en god venn 🥰 Jepp, og jeg er på tur til å bli ferdig med å være den store hemmeligheten nå. Er klar for å ta plass og vise meg frem, men ikke på noen slem måte. Det er ikke alltid ting går som man tror og vil, men det blir nok greit til slutt. Besøk må vi få til, ja 😉