(English further down)
Synes du at jeg fremhever meg selv? At det jeg skriver er “kleint” og at jeg skryter av meg selv? I så fall har en av oss misforstått… Enten har jeg misforstått hvordan jeg skal frembringe mine budskap, eller så har ikke du lest mellom linjene.
Det jeg ønsker er å skrive om hvordan livet og hverdagen med ME er. For at flere skal få forståelse for hvordan denne sykdommen oppfører seg, og i håp om at det blir færre misforståelser rundt konsekvenser av å ha sykdommen. Jeg opplever at mange misforstår og mistolker denne diagnosen, og kanskje er bloggen min et bidrag til at akkurat du skjønner litt mer.
MEning blir formet av tankene våre. Det er tankene våre som gir mening til det vi hører, ser og oppfatter. Er du åpen for at det kan være en annen mening med det du har oppfattet? At dine tolkninger ikke er de eneste sanne?
Jeg er ikke stolt av å ha ME. Tvert i mot. Men jeg er stolt av at jeg klarer å være ganske åpen om det. Jeg har tidligere vært svært lukket om at jeg har ME. Jeg ville helst at folk ikke skulle vite det. Når jeg fikk spørsmål sa jeg bare at jeg har mange diagnoser (som er sannheten) og unngikk å fortelle om ME. Jeg har ingen forklaringsplikt overfor noen, men etter ti års modning, og av ulike grunner, ville jeg snu dette mønsteret. Resultatet ble denne bloggen, hvor jeg skriver når jeg er i form til det, og når jeg har noe å skrive om.
Motivasjonen er først og fremst at jeg vil at mine nærmeste skal forstå hvordan jeg har det. Det er mye lettere å tilby denne informasjonen i skriftlig form. Når jeg snakker med folk, er jeg mindre åpen, og faller lett tilbake i mønster hvor jeg later som jeg er kjempefrisk. Jeg tar meg selv i at jeg stadig sier at “jeg er bedre nå”. Innimellom er jeg selvsagt i bedre form, og det er da du møter meg. På dager hvor jeg ikke har energi til noe som helst, slipper du å se meg.
En psykolog ville muligens sagt at de som fremhever seg selv, fikk for lite oppmerksomhet i barndommen. Jeg gjorde kanskje det? Men det har nok mye grobunn i den personlighetstypen jeg er også. Dette lærte jeg litt om på kurs om Enneagrammet. Men det må jeg skrive om en annen gang.
En personlig blogg må nødvendigvis være personlig. Og da blir det nok en del skriverier ut fra hva jeg gjør og tenker. Synes du at jeg legger ut mange skrytebilder? Jeg skal innrømme at det ikke er like artig å legge ut bilder av meg selv når jeg er i kjempedårlig form. Da velger jeg heller et bilde hvor jeg ser opplagt og glad ut, for det er slik jeg ønsker å være. Jeg skriver om både gode og dårlige dager, og det er derfor du ofte finner et “men” i innleggene. I hovedsak er jeg en positiv person. Derfor skriver jeg om muligheter og løsninger, heller enn bare grums.
English:
Do you think I call attention to myself? Promote myself? That my writing is awkward and that I am a boaster? If so, one of us has misunderstood something… It is either me who has misunderstood how to emphasize my message, or else you haven’t read between the lines.
My desire is to write about how everyday life and life in general with ME is like. Because I want to give more people a better understanding of how this disease “behaves”, hoping that there will be less misunderstanding around the consequences of having ME. I have experienced that people misunderstand and misinterpret the diagnosis, and maybe my blog can be a contribution to you understanding a little more.
MEaning is formed by our thoughts. It is our thoughts that give meaning to what we hear, see and apprehend. Are you open to the fact that there may be another meaning to what you have perceived or taken in? That your interpretations may not be the only true ones?
I am not proud of having ME. On the contrary, I’m not. However, I am proud because I am able to be quite open about it. It wasn’t always like that. I’d rather people didn’t know about it. When I was asked questions about my health issues I just said that I had a number of diagnoses (which is the truth) and I avoided speaking about ME. I have no obligation to explain, to anyone. Anyway, after a maturation period of ten years, and for a number of reasons, I decided to reverse this pattern. This blog is the result of that. I write whenever I feel up to it and whenever I feel I have something I want to share with you.
My motivation is primarily a wish you make the people close to me to understand how I feel. It is a lot easier to offer this information to people in writing. Whenever I speak with people I tend to be less openminded and I easily fall back into the old pattern of pretending that I’m so much better that I acually am. I keep saying that “I feel better now”. Naturally, I sometimes feel better, and that’s when you meet me. On days that I don’t have the energy to do anything at all you will be spared of this pleasure.
A psychologist would perhaps say that the people who tend to call attention to themselves got too little attention during their childhood. Maybe I did? I think it may have something to do with my personality type as well. I learnt a little about this when I took a course about the personality types of the Enneagram. I shall have to write about that some time later.
A personal blog needs to be personal, inevitably. Which means that I will be writing about what I do and think. Do you think I post too many boasting pictures? I admit that I don’t find it so cool to post a picture of myself in which I don’t look so well. I prefer pictures that I look happy and joyful at, which is how I want to be. I write about good and bad days, which is also the reason why there is often a “but” in my blog posts. In general I’m a very positive person. Therefore I like to write about possibilies and solutions, rather than muddy stuff.
Klart du må fremheve deg selv når du skriver blogg! Du er dyktig, og det er mange som har stor nytte å lese om hvordan du takler å leve med ME! Det går an å ha et bra liv likevel. Det er en kunst å fokusere på det positive, og det greier du i fullt monn. Samtidig så skjønner vi at ikke alle dager er like lette! Klem til deg, keep up the good work🥰
Tusen takk, Anita! 💖 Det er sant, vanskelig å ikke ta med meg selv i historien når jeg skal utbrodere hvordan hverdagen med ME fortoner seg 😀 Håper virkelig at mange har nytte av å lese! Viktig å tenke positivt, og tankene våre bestemmer vi over selv. Selv om vi ikke alltid styrer dem fullt ut 😊 Klem til deg 🤗
Gode kloking og den psykologen kunne nok si det om meg ihvertfall ♥️ kan man ikke lese mellom linjene, må man definitivt lære det. Basta. Smukke og vakre og kloke kvinne
Og du kunne nok utdypet dette psykologiske aspektet litt også, Tone 😉 Ja, viktig og nyttig å kunne lese mellom linjene innimellom! 😀
Fine, gjennomtenkte og kloke ord😊
Tusen takk, Kristin. Og du skjønner mye, du 😊
Jeg oppfatter ikke at du fremhever deg selv. Det du skriver er naturlig og opplysende.
Tar til meg kunnskap du gir og putter den inn på konto for livserfaring. En livserfaring som er bra å ha når jeg omgår både frisk og mindre friske mennesker. Takk for alt du tilfører. Er stolt av å ha kjennskap til deg og ha en prat på tlf i ny og ne.
Stå på Kari.
Tusen takk for positiv respons, Petter! 🙂 Folk kan sikkert oppfatte mine erfaringer forskjellig, og når ting skrives, kan det oppleves forskjellig enn når det sies. Tusen takk for det du har tilført meg også, og for “oppbacking”. Jeg tenkte senest i dag på det du sa om å hvile før jeg “trengte” det. Har litt behov for slik helingshvile nå, faktisk.
Hvem andre skulle du fremheve om ikke deg selv på din blogg?
Har ikke lest så mye hos deg enda, men synes det er fint at du er åpen og deler av og om deg selv. Fint for oss andre som ikke vet så mye om denne sykdommen.
Selv er jeg nok litt for åpen sånn i det daglige, og relativt åpen også på bloggen min.
Fortsett slik du gjør du Leser videre jeg 🙂
Haha, ja, det er sant. Man skal jo ikke tro at man er noe… men jeg kan jo ikke unngå å være den jeg er i alle fall! Takk for at du leser! Liker veldig godt at du er åpen for å skjønne mer av hverdagen med denne sykdommen. Leser bloggen din også 😉