Noen ganger kommer mennesker inn i livet vårt på de underligste måtene, og helt uventet. Noen møter vi bare den ene gangen. Kanskje er det meningen at de skal videre i livet sitt, og vi videre i livet vårt, uten dem. Men noen ganger kan tilfeldige møter bli til venner som vi tar med videre i livet. Tror du slike møter er tilfeldige, eller at det er forutbestemt av vi skulle møte akkurat disse menneskene for å utvikle nye vennskap?
Jeg opplever ofte at jeg møter folk som jeg umiddelbart kjenner en slags “connection” med. At vi får umiddelbar kontakt, liker hverandre, kommuniserer godt, har noe felles, og at jeg gjerne vil ha disse menneskene i livet mitt. Linda og Julianna er to slike mennesker.
Linda er ei dame jeg “oppdaget” på blogg.no. Veien var kort mellom leilighetene våre på Costa del Sol i Spania, bare en liten kjøretur. Siden hun hadde pinnekjøtt til overs, og vi ikke hadde pinnekjøtt men ønsket oss dette, måtte vi jo møtes. Jeg skrev om dette møtet i innlegget Overflod av pinnekjøtt førte til bloggermøte. Vi møttes en gang til før jeg dro hjem til Norge, da Linda kom på besøk til meg.
Det ble et hyggelig gjensyn, og vi oppdaget at vi hadde enda flere ting felles. Praten gikk lett, vi var innom mange tema, og jeg fikk høre mer om boka som Linda er i ferd med å skrive. Nå har vi bestemt at jeg etter hvert skal lese utkastet og gi henne respons på det hun har forfattet. Det blir spennende. Og man vet jo at det ene kan føre til det andre, så jeg er spent på fortsettelsen, Linda! Tusen takk for de flotte sokkene! Håper du liker boka! 😉
Julianna er ei dame jeg møtte i security-køen på Malaga flyplass for snart to år siden. Dette var en dag i februar 2020, rett før koronapandemien bremset ned reisevirksomhet for alle. Security-køen var lang som et vondt år, og det gikk sakte fremover. Jeg oppdaget med ett at veldig mange av de andre i køen kikket vår vei. Ikke på meg, men på henne. Hun skilte seg definitivt ut fra alle de andre menneskene, som var mørkkledte, mens hun hadde pent oppsatt blondt hår, rosa kjole, slanke ben, lilla høyhælte sko med rosetter i flotte farger. Jeg fanget oppmerksomheten hennes og kommenterte at det var mange som kikket på henne og at hun så flott ut.
Dermed var praten i gang. Julianna er britisk, og hun og mannen har leilighet i samme by som meg på Costa del Sol. Vi kom blant annet inn på at hun gikk på spanskkurs der, noe jeg også kunne ha lyst til. Jeg fikk What’sApp-nummeret hennes, slik at hun kunne sende meg info om kurset. Det ble aldri noe av spankkurset for min del, men siden den dagen jeg sendte Julianna den første meldinga, har vi holdt kontakten.
Vi har blitt kjent gjennom lange meldinger, hennes regelmessige, mine mer uregelmessige. Vi har mye felles og tenker likt om mye. Det skulle imidlertid gå halvannet år før vi endelig møttes igjen. Det skjedde på den koselige restauranten Chino, hvor vi begge pratet mer enn vi spiste, teen ble kald og vinen avglemt. Julianna og mannen hennes hentet meg og kjørte meg hjem igjen, og siden vi hadde litt vanskelig for å gi slipp på hverandre, ble de to med meg opp til en night cap etterpå. Slik ble jeg også kjent med mannen hennes.
Vårt neste møte skjedde nå rett etter nyttår, da vi begge var i Spania igjen. Denne gangen fikk mennene i våre liv bli med også. Vi møttes på Café Marco, et sted jeg garantert kommer til å dra tilbake til. De har nemlig egen te-meny der. Juhu! Jeg tenker ofte på Julianna og hvor tilfeldig det var at nettopp vi to møttes. Jeg er virkelig spent på fortsettelsen på vennskapet med denne flotte damen.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Dette er bare koselig. Gjennom bloggen har jeg også møtt en del kule mennesker irl, blant annet nå sist lørdag. Skrev om det i et innlegg som bare noen få leste. Ser at noen bloggere mener 4-5 innlegg om dagen er litt for mye, og da dropper man ut. Prøver å holde meg til 3, men noen ganger klør det veldig i fingrene.. det er så mye som må ut innimellom 😂
Da skal jeg kikke tilbake i bloggen din og lese 😉 Kan hende det ikke klør like mye i lesegenet hos andre som det klør i fingrene dine, da 😂 Men veldig positivt og kult at du skriver om så mye forskjellig! Du gir virkelig av deg selv, og jeg kan tenke meg at du er åpen for å møte nye mennesker. 😊
Sånt er hyggelig ja, om det er tilfeldig eller ikke er jeg usikker på.. men ikke alle man møter på sin vei som man får samme følelsen med .. det er bare noen det “er noe med “.. 🙂 Vi møtte et par i syden da barna var små og som vi hadde en del kontakt med i mange år senere.. nå har di skilt lag og vi har vi ikke møttes på en del år.. men koselig så lenge det varte <3Mange koselige bilder her… ønsker deg ei fin ny uke <3
Det er sant at det er noe med “følelsen”, ja. Man kan ha det hyggelig sammen med mange forskjellige personer, men noen ganger “føler” (!) man at noen utvalgte skal være med videre på veien. 😊 Og noen ganger skal de bare være med oss i en periode i livet, sånn som med det paret dere møtte i syden. Takk, og fin uke til deg også! 🥰
Det er spennende å møte nye mennesker😊 og som du skriver, noen klikker man med med en gang😃 Veldig gøy at du har møtt noen som du kan ha kontakt med når du er i Spania også da❤
Fin dag til deg😚
Det er spennende med denne plutselige klikkingen, som om noe klikker på plass, liksom. 😀 Ja, supert å ha venner i Spania også, noen å ha det hyggelig og morsomt samme med mens jeg er der. 😊
Dette var veldig koselig å lese, Kari 🙂 Og det er virkelig slik at det som virker som tilfeldige møter plutselig utvikler seg til vennskap. Det var utrolig koselig å “chille” på terrassen din og prate om “alt mulig”. Boken er veldig fin. Er ikke helt ferdig med den ennå, men i løpet av et par uker bør jeg ha lest den ferdig.
Gleder meg til neste gang du tar turen ned, – og neste gang, – og… Ja, du skjønner tegningen hehehe…
Og HJERTELIG takk for at du vil lese gjennom boken. Det setter jeg stor pris på.
Klem fra meg i Spania 🙂
Jeg gleder meg også til neste gang jeg kommer ned, og til mange fremtidige turer, og til å møte deg igjen! 🥰 Det er JEG som skal takke DEG for at jeg får lov til å lese boken din! 😊 Jeg har forresten funnet ut hva jeg skal skrive bok om. Det blir ikke om rampenisser, slik du foreslo, men kanskje om noen andre nisser, noen gamle nissesr 😀
Så spennende, – gamle nisser. Det kan nok bli mye gøy ut av det. Blir det litt sånn “goddag mann økseskaft” for voksne eller en barnebok? 😉
Haha, nei, det blir nok mer en historie der jeg rusker litt opp i gamle hemmeligheter og historie.
Veldig koselig med slike nye vennskap 🥰
Jeg kunne ikke vært mer enig! 🥰
Så hyggelig, nye venner er veldig positivt og moro når man går så godt overens ❤
😊 Det blir liksom aldri for mange venner heller, bare for lite tid til alle 😉
Ja, det er jo nettopp det da❤
😊
Whether random or not, isn’t it lovely to form new friendships from chance encounters. I do think something draws us to certain people and maybe it’s all about timing. Kari, you enjoy meeting and talking to new people and being open to new experiences is how connections and friendships can happen. Lovely photos of you all eventually getting together 😊
Didn’t spell check, that first line should read isn’t it lovely to form new friendships, woops….😲☺️
😀
I just love getting to know new people and forming new friendships. Just wish I had much more time and energy to spend with everyone 😀 Yes, true, maybe it’s all about timing, too. Like with the two of us, who happened to go to a karate club in Watford on the same day. That’s quite a few years ago and we are still having fun together, although not often enough. 😉 Thanks 😊
That is so true, wonderful Watford, but we still have the memories 😊 There will be more fun times ahead 😉 You are working hard writing and entertaining us with your bloggs, I can barely keep up reading them 😄 keep up the good work 🤗
We will always have the memories and Watford will forever miss “the other half” 😀 Haha, I think you are doing really well at reading all my blogs 🤗 My fingers start itching if I don’t keep up with the writing, so I need to carry on… 😀
Det er særlig når vi har vært på ferie av vi har blitt kjent med nye mennesker som vi kjente samhørighet med. Vi har også besøkt noen av dem og fått besøk selv.
Desverre har hverdagen alltid satt en stopper for vennskapet. Tiden har ikke strukket til. Ofte tenker jeg på hvor trist det er å ikke treffes mer.
Nå kan man lettere holde kontakt på grunn av sosiale medier.
Skjønner hva du mener med at tiden ikke alltid strekker til for alle vennskap. Man blir i årenes løp kjent med mange, og i noen faser av livet har vi mer kontakt med enkelte. Jeg er veldig takknemlig for mulighetene vi har for kontakt med gamle og nye venner gjennom sosiale medier. Blant annet har jeg gjenopptatt kontakten med gamle venner fra Bodø takket være Facebook. 😀
Dette er så spennende, er det tilfeldig, hvordan får en plutselig veldig god kontakt med noen-. Er det en mening, et mønster…? Det er i hvert fall ut av livets gaver, møte mennesker å treffes skikkelig. Veldig artig å lese om dine møter. Jeg husker en gang i ungdommen jeg møtte et menneske så sterkt, prata intenst i timer…og jeg tenkte, dette møtet var så fint at den ene gangen var nok. Livet er en spennende reise <3.
Ja, utrolig spennende! 😊 Veldig fint å se på det som et av livets gaver. Heretter kommer jeg også til å gjøre det 🥰 Det er vel kanskje slik som du sier at noen ganger er ett møte nok, mens andre mennesker vil vi ha mer av 😊
Det er veldig artig når man blir kjent med nye mennesker litt slik tilfeldig – og vennskap oppstår 🙂
Ja 😊 Når jeg tenker meg om har jeg blitt kjent med mange mennesker litt tilfeldig, men det kommer vel an på hva man tenker er “tilfeldig” og ikke 😉
Sånne tilfeldige møter som fører til vennskap er jo gull verdt 🥰 Jeg har et par sånne jeg også, som startet helt tilfeldig og som har utviklet seg til noe fint og varmt 😊
Ja, det er sant, gull verdt og mer til 😀 Så artig at du har opplevd det samme 🥰
Du er en dame som er lett å bli glad i og flink til å skaffe venner og ta vare på dem.
Så hyggelig det å oppleve slik:)
Åh, så snilt sagt, og tusen takk ❤️ Ja, det er jo veldig viktig ta vare på venner 😊