English below

Vi må skynde oss å ha det artig, sa Tove. Ikke bare én gang, men flere ganger i løpet av kvelden. Søstera mi hadde invitert en haug med lystige damer til 50årsferinga si, en fest hun hadde planlagt i over et år. Puben i underetasjen var stylet og gjort klar for anledningen. “Tuttas karskbar” er ikke skiltet i oppkjørselen, men vi som er innviet i familien og vennekretsen, får tilgang når Tutta (Tove) er klar for å ha det artig. Mannen i huset hadde bygd en stor platting utenfor, som var så nybygd at det fremdeles lå sagspon rundt gelenderet.

Siden de fleste av oss er resultater av hippie-generasjonen, troppet vi opp i hippie-outfits. Jeg fikk beskjed fra Tove om at jeg hadde klesskapet fullt av hippieklær, og hun mente at det derfor måtte bli lett for meg å finne noe å ha på. Var det et kompliment? Hm! Men med noen klesplagg jeg fant i skapet fra tidligere tider og et par platåsko fra 90-tallet, skled jeg rett inn i forsamlingen av festkledde Mrs Hippier! Og det var mange kreative og flotte antrekk!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

MrsHippiene hadde oppmøte på kjøkkenet inne i huset. Tove er ekstremt glad i gaver, og ingen turte komme inn uten. Jeg hadde kjøpt med den gule kjolen fra Spania som Tove ønsket seg til selve bursdagen, som gikk av stabelen to dager tidligere. Men hadde for sikkerhets skyld med en ekstra gave til hippiefesten, en drømmefanger. Kanskje bidrar den til å fange skumle drømmer på soverommet, eller kanskje havner den i karskbaren for å holde onde ånder borte. Forøvrig fikk bursdagsbarnet mange fine, varme, hygieniske, søte og koselige gaver.

Etter at alle hadde spist seg mette på gryta til Tove, utenom meg som ikke tåler ditt og datt og hadde med egen mat, dro alle ned i Tuttas karskbar for å tilbringe resten av kvelden med fest, dans og moro. Kvelden startet med herlige, fengende Bob Marley-låter, og det ble skålet med både hippiedrinker og snillere tørstedrikker. Selv holdt jeg koken med å drikke rusbrus, noe som av uforståelige grunner gjør at jeg lurer kroppen til å tåle mer og holde ut lenger.

Mrs Hippie selv smilte og hadde det artig fra begynnelse til slutt. Da jeg skrudde ned musikken og alle gjestene samlet seg foran henne, ble hun imidlertid skremt. Trodde jeg skulle fortelle om da vi var små og hun spiste opp alt godteriet mitt, men den historien er brukt opp. I stedet fikk hun en fellestale av oss 18 gjestene der vi ga henne en boost med mange positive og morsomme beskrivende ord om den flotte dama hun er.

Timene gikk fort, som de gjerne gjør når man har det artig. Tove hadde invitert både nye og gamle venninner, og bonusdatter og datter med venner var også selvsagte gjester. Det ble en fin gjeng, og for min del hadde jeg stor glede av å se igjen og skravle med alle de trivelige damene i omgangskretsen hennes. Vi hadde det ganske travelt med å ha det artig, og vi rakk ikke å ta bilder av alle hippiedamene, men noen stemningsbilder ble det. Jeg kan vel røpe at jeg allerede gleder meg til neste store fest i Tuttas karskbar!

Lillesøstera mi hadde gjort klart et eget hvilerom for meg, hvor jeg kunne legge meg for å ta pauser, og sove ut festen. Utrolig snilt! Kanskje er jeg ekstra priviligert fordi jeg er favorittsøstera til Tove, men jeg synes jeg generelt møter mye godvilje, omtanke og forståelse rundt om, i motsetning til det jeg hører fra mange andre med ME.

Uka før festen brukte jeg til å lade mest mulig og være i form til den store hippiebursdagen. Uka etter gikk med til restitusjon. Jeg var sikkert ikke alene om å være i dårlig form etter festen, men de færreste hadde nok en like lang bakrus som meg, med migrene, kvalme, feber og utmattelse i flere dager. Ikke desto mindre må vi jo ha det artig når vi kan. Ingen vet hva morgendagen bringer.

Mitt forrige blogginnlegg, hvor jeg skrev om den verste bivirkningen av kvelden, finner du HER.

Du er – som alltid – velkommen til å skrive en kommentar i bloggen, anonymt eller med navn. Peace and love!

English:

We have to have fun right away, Tove said. Not just once, but several times during the evening. My sister had invited a bunch of cheerful ladies to her 50th birthday party, a party she had been planning for more than a year. The pub downstairs was styled and made ready for the occasion. “Tutta’s karskbar” (karsk = coffee + moonshine) is not signposted in the driveway, but those of us who are family members and in her circle of friends, get access whenever Tutta (Tove) is ready to have fun. The man in the house had built a large terrace outside, which was so newly built that there was still sawdust around the railing.

Due to that fact that most of us are results of the hippie generation, we showed up in hippie outfits. Tove said to me that I had a wardrobe filled with hippie clothes, and she suggested that it therefore would be easy for me to find something to wear. Was that a compliment? I’m not sure! Nevertheless, with some clothes I found in my closet from earlier times and a pair of platform shoes from the 90s, I fitted right into the assembly of festively dressed Mrs Hippies! There were many creative and beautiful outfits!

The MrsHippies’ first meeting point was in the kitchen inside the house. Tove is extremely fond of gifts, and no one dared to come without one. I had got her the yellow dress from Spain that she wanted for the birthday. I tricked her into believing that I had not bought it, so she was quite surprised when I had after all. She got the dress two days earlier, for the family party. But to be on the safe side I had brought an extra gift for the hippie party, a dream catcher. Maybe the dream catcher will protect her from dreams when she’s asleep in the bedroom, or maybe it ends up in the bar downstairs to keep evil spirits away. By the way, the birthday girl received a lot of nice, warm, hygienic, sweet and cozy gifts.

When everyone had eaten their fill of Tove’s pot, except for me who has a number of food intolerances and had to bring my own food, we all went down to “Tutta’s karskbar” to spend the rest of the night partying, dancing and having fun. The evening started off with wonderful, catching Bob Marley tunes, and we topped the party with both hippie drinks as well as kinder non-alcoholic drinks. I kept it going drinking soda pops, which for incomprehensible reasons trick my body into tolerating more and enduring for longer.

Mrs Hippie herself smiled and had fun from the very beginning to end of the party. However, when I turned down the music and all the guests gathered in front of her, she got a fright. She thought I was going to talk about when we were little girls and she ate all my sweets, but that story has been told before. Instead, she got a common speech from all of her 18 guests in which we gave her a boost with many positive, funny and descriptive words about what a beautiful person she is.

The hours passed very quickly, as they normally do when you are having fun. Tove had invited both old and new friends, and her bonus daughter and daughter with friends were also natural guests. It turned out to be a nice bunch of people, and as for myself I really enjoyed seeing and chatting with all the pleasant ladies in her circle of friends, especially the ones I hadn’t seen for many years. We were quite busy having fun, and we almost forgot to take pictures of ourselves, but there are some to show for the fantastic night, as you can see. I can reveal that I am already looking forward to the next big party in “Tutta’s karskbar”!

My little sister had prepared a separate resting room for me, where I could go if I needed to take breaks, and to sleep the party off. So kind! Maybe I am extra privileged because I am Tove’s favourite sister, but in general I find that I meet a lot of goodwill, care and understanding, in contrast to what I hear from many other people who have ME (myalgic encephalomyelitis).

I set aside the week before the party to rest and charge as much as possible to be ready for the big hippie birthday. The following week was spent on recovering. I was probably not the only one being in bad shape after the party. However, probably very few people had a hangover of the same length as I did, with migraines, nausea, a fever and fatigue for several days. Nevertheless, we must have fun when we can. No one knows what tomorrow brings.

You can read my previous blog post, in which I wrote about the worst side effect after this night, HERE.

You are – as always – welcome to write a comment in the blog, anonymously or signed with your name. Peace and love!