Ukas helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft er stor og liten. Bildet over er av mamma og meg. Mamma er stor, men likevel bare 18 år, mens lille meg er ca 6 uker.
Mamma var alenemor siden min biologiske far ikke ville ha noe med oss å gjøre. Men hun hadde god støtte i foreldrene sine, som jeg også kalte mor og far. Jeg hadde en fin start på livet på gården i Engesvik sammen med disse tre.
Morfar, søskenbarnet mitt og jeg i 1967Mormora mi og jeg i 1969
Dette er stedet jeg bodde mine første fem leveår, og det er denne gården som er setting for starten på romanen jeg er i gang med. Manus har fått ligge i noen uker, men nå gleder jeg meg til å begynne å skrive igjen. Må bare bli kvitt denne hersens svimmelheten, som du kanskje leste om HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
18 kommentarer
Så fiiin 🙂 Så fint du kunne vokse opp med dem også 🙂 Noen år 🙂
Så ung mor du hadde og så godt med folka du hadde i rundt deg. Og at du hadde det fint. Ellers er det veldig spennende at du er i gang med bokprosjekt <3
Trist å høre at din virkelige far ikkje ønsket å hjelpe deg gjennom livet. Men bra at det har gått fint med deg og din mor likevel. Det er mange barn som vokser opp i slike rammer. Min søster har også oppdratt sin datter som aleinemor.
Takk, alt går ikke alltid slik man skulle ønske. Slik er livet, men det får konsekvenser. Heldigvis er det slik at man vel så ofte overlever til tross for som på grunn av. 🙂
Det er sant. Et liv uten stress og utfordringer, blir fort kjedelig og energiløst. Det er alt stresset og presset som legges på oss, som fører til personlig vekst og utvikling. Det er viktig å ta med seg.
Stress i seg selv er ikkje farlig, når de er forbigående. Men stress som ikkje avsluttes kan blir til kroniske sykdommer. Men utfordringer er bra så lenge du opplever mestring og kontroll. Og det er bra. Men ofte trenger vi noen å rapportere til, slik at vi legger press på oss selv. Eller blir det litt for mye som eg har hatt det de siste årene. At eg har masse tid, men får ikkje brukt den.
Veldig enig i at stress over tid kan føre til kroniske tilstander og sykdommer. Det er ikke farlig å ha det travelt eller ha mye å gjøre. Heller ikke at det settes krav, enten at man setter krav til seg selv eller at andre setter krev til en. Vi trenger utfordringer, for fremdrift skjer ikke av seg selv. Så vi er i grunnen enige. Jeg tenker imidlertid på stress som unødvendige belastninger.
Så fint at du begynner å dele om boken din nå… – eller, du har kanskje gjort det allerede. Jeg har ikke fått med meg noe særlig på bloggen i sommer, men i hvert fall gleder det meg at du deler og at du skal fortsette på manuset som jeg har fått lov til å bli litt kjent med de siste par årene 🙂
Artig å dele litt, uten å avsløre for mye 😉 Du er den eneste som har fått lese noe av det jeg har skrevet, og dine tilbakemeldinger var veldig nyttige!
Så fiiin 🙂 Så fint du kunne vokse opp med dem også 🙂 Noen år 🙂
😊 Det betyr mye for meg at jeg fikk de årene sammen med dem der 😊
Så koselige bilder av liten og stor <3 tusentakk for at du tok utfordringa – klem <3
Takk, og tusen takk for fin utfordring 😊
koslige bilder av liten og stor og koslige minner
Ja, veldig koselige minner! 😊
Det er både trist og rørende historie, men også rommet mye glede❤️
Det rommer alt dette for meg også ❤️
Så ung mor du hadde og så godt med folka du hadde i rundt deg. Og at du hadde det fint. Ellers er det veldig spennende at du er i gang med bokprosjekt <3
Veldig godt, og jeg smiler når jeg tenker på det 😊 Det er mange runder igjen før jeg er i mål, men har drivkraften. 🤗
Trist å høre at din virkelige far ikkje ønsket å hjelpe deg gjennom livet. Men bra at det har gått fint med deg og din mor likevel. Det er mange barn som vokser opp i slike rammer. Min søster har også oppdratt sin datter som aleinemor.
Takk, alt går ikke alltid slik man skulle ønske. Slik er livet, men det får konsekvenser. Heldigvis er det slik at man vel så ofte overlever til tross for som på grunn av. 🙂
Det er sant. Et liv uten stress og utfordringer, blir fort kjedelig og energiløst. Det er alt stresset og presset som legges på oss, som fører til personlig vekst og utvikling. Det er viktig å ta med seg.
Stress er ikke bra, tenker jeg, men ja takk til utfordringer. Både store og små. 😊
Stress i seg selv er ikkje farlig, når de er forbigående. Men stress som ikkje avsluttes kan blir til kroniske sykdommer. Men utfordringer er bra så lenge du opplever mestring og kontroll. Og det er bra. Men ofte trenger vi noen å rapportere til, slik at vi legger press på oss selv. Eller blir det litt for mye som eg har hatt det de siste årene. At eg har masse tid, men får ikkje brukt den.
Veldig enig i at stress over tid kan føre til kroniske tilstander og sykdommer. Det er ikke farlig å ha det travelt eller ha mye å gjøre. Heller ikke at det settes krav, enten at man setter krav til seg selv eller at andre setter krev til en. Vi trenger utfordringer, for fremdrift skjer ikke av seg selv. Så vi er i grunnen enige. Jeg tenker imidlertid på stress som unødvendige belastninger.
Så fint at du begynner å dele om boken din nå… – eller, du har kanskje gjort det allerede. Jeg har ikke fått med meg noe særlig på bloggen i sommer, men i hvert fall gleder det meg at du deler og at du skal fortsette på manuset som jeg har fått lov til å bli litt kjent med de siste par årene 🙂
Artig å dele litt, uten å avsløre for mye 😉 Du er den eneste som har fått lese noe av det jeg har skrevet, og dine tilbakemeldinger var veldig nyttige!