Jeg våknet av meg selv i dag, akkurat i tide til å få med meg dagens morgenkino på terrassen. Showet var ikke så forskjellig fra i går, med unntak av færre skyer. Men noen show er verdt å få med seg i reprise, synes du ikke?
Jeg hadde fått ladet opp batteriet til kameraet, slik at jeg kunne ta bilder med bedre kvalitet i dag. I går brukte jeg mobilkameraet i innlegget Utekino. Mobilkameraet er ganske bra også, men bildene har en tendens til å bli preget av fingermerker på linsa… Nå ser det ut som jeg kanskje har hatt en finger innpå kameralinsa også. Hm.
De første bildene er fra terrassen, altså fra baksiden av leiligheten, mens de tre siste er tatt på fremsiden, ved ytterdøren. Jeg har litt vanskelig for å begrense meg når jeg ser slike flotte begynnelser på dagen, blir litt oppslukt, og ivrig på å fotografere. Tok over 30 bilder til sammen, og her ser du et utvalg.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Når vi velger å være i Spania i juleferien, er vi inneforstått med at vi ikke får den samme julematen som hjemme i Norge. Det er helt greit, synes jeg, men likevel var det en stemme inni meg som stadig lurte meg til å tenke på pinnekjøtt. Tilfeldigvis hadde jeg et par dager tidligere vært innom en ny blogg, hos ei som er lærer og jobber på den norske skolen i Malaga.
I neste øyeblikk leste jeg i bloggen hennes at hun hadde kjøpt alt for mye pinnekjøtt, da de ikke ble like mange til bords på julaften som først planlagt. Dermed hadde hun overflod av pinnekjøtt, faktisk mer enn nok til både julaften og romjula. Jeg tilbød meg å kjøpe av henne det hun måtte ha til overs, siden hun bare bor en liten kjøretur fra oss. Og dermed måtte vi jo møtes!
Tommelen opp!
For de av dere som leste blogginnlegget til Linda Sakseide tidligere i dag, er det gammelt nytt hva som skjedde videre. Men vi kjørte altså hjem til Linda, og ble invitert inn på litt forfriskende drikke. Når tre med lærerbakgrunn møtes, kan det bli mye trivsel, og dagens møte var intet unntak. Linda var ei koselig og hyggelig dame. I tillegg til at vi fikk kjøpe av henne et par kilo pinnekjøtt, fikk vi med en svær kålrot på kjøpet. Det sparte oss for leting etter kålrot også, siden dette ikke er enkelt å få kjøpt i Spania.
Dessuten sparte jeg energi, noe som er ganske praktisk når man bare har en viss mengde tilgjengelig per dag. Ellers er Bjørn veldig flink til å si fra til meg når jeg har brukt opp kvoten. Jeg liker å leve i nuet, glemmer å bremse, så er takknemlig for at han minner meg på at jeg ikke skal bruke mer energi enn jeg har tilgjengelig.
Pinnekjøttet førte oss sammen
Nå gleder vi oss til pinnekjøttmiddag. Bjørn skal kokke. Vi mangler en stor kasserolle, men det skal vi få investert i ganske snart. Og på nyåret kommer Linda på besøk til oss. Enda mer å glede seg til! 😀
Pinnekjøttmøtet skjedde forresten i et hyggelig område i Mijas. Bjørn og jeg knipset et par bilder av hverandre da vi gikk tilbake til bilen. Tusen takk for pinnekjøtt og gjestfrihet, Linda! 🙂
Lindas leilighetKler jeg lilla?Bjørn med pinnekjøttet i boks (ups… i pose!)
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
I dag ble det utekino, med en fantabulastisk soloppgang. Bjørn står vanligvis opp noen timer før meg. Jeg har behov for mer søvn og lading, og får sjelden eller aldri med meg soloppgangen. Jeg har imidlertid sagt at han gjerne må vekke meg om det ligger an til en flott soloppgang, og i dag var en slik dag.
Soloppgangen i dag var kl 8.29, og jeg fikk med meg hele soloppgangen, fra da sola begynte å farge himmelen til den var helt oppe rett etter halv ni. Vi satt på terrassen i Spania, og fargepaletten var flott og magisk. Utsikten vår varierte etter som i hvilken retning vi flyttet blikket.
Jeg legger inn noen bilder fra dagens utekino, slik at du også kan få et lite innblikk. Bildene ligger i kronologisk rekkefølge.
Du som hadde ribbe til julemiddag, var kanskje nøye med å få sprøstekt svor på ribba? Vi opplevde at det ble spørstekt svor på fisken i år.
Siden vi er i Spania på juleferie, tenkte vi at vi ville ha litt sjømat som julemat, slik tradisjonen er for spanjolene. Fiskedisken på nærbutikken er flott, men litt skummel også, siden det er mye ukjent sjømat der. Vi betemte oss for å kjøpe “rosada”, som er en type fisk som svømmer omkring i Middelhavet. Den ligner litt på piraya, synes jeg.
Fisken ser litt sint ut, synes du ikke? Men er populær på disse kanter. Kokken Bjørn googlet oppskrifter, men endte opp med en selvkomponert rett ut fra kokkeerfaring og hva vi liker av tilbehør. Siden magen min er ganske opprørsk, er det en del ting jeg ikke kan spise, noe kokken alltid tar hensyn til.
Her ser du oppskriften
Vi var superfornøyde med resultatet! Fisken hadde god smak, som en blanding av sei og kveite. Den var saftig og samtidig passe “fast i fisken”. Aldeles nydelig! I tillegg var “svoren” sprø, noe Bjørn demonstrerte med å kakke kniven mot skallet. All ære til kokken, som vi begge mente fortjente en skål. Skålen ble for øvrig tatt i en hvitvin kalt “Diamante”.
Rosada klar for bespisning
Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Med denne selvlagde tidsmaskina skal rampenissene reise fremover i tid. De er ferdige med sine rampestreker for i år. Siden livet kan bli litt kjedelig når man ikke får gjøre rampestreker, velger de å reise frem til neste førjulstid. Tidsmaskinen er tidsinnstilt på 1. desember 2022.
Forhåpentligvis vil turen over både landegrenser og tidsgrenser gå helt fint. Tvillingene har selskap i hverandre og julemat med på reisen, så de vil nok ikke oppleve reisen som kjedelig eller sulte på turen. Med denne spesialbygde tidsmaskinen oppleves ikke tida som lang heller, siden den gjør at tida stopper. Det betyr at rampenissene ikke blir eldre på turen, og kan komme tilbake til neste år som like barnslige og kreative.
God tur, Alfie og Buddy! Det har vært morsomt og underholdende å ha dere boende hos oss. Men vi gleder oss til å få fri fra dere nå. 😍
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Nå er det slutt på rampestrekene. Alfie og Buddy har lovt dyrt og hellig at de ikke skal finne på mer tull nå som julaften er vel overstått. De gjorde også opp for seg etter den aller verste rampestreken, hvor de knuste tv-en. På selveste julaften stod det en spitter ny tv på stua. Sannsynligvis har de vært på juleshopping etter barturen kvelden før. Her er to innlegg fra i går, for dere som var mer opptatt med å spise ribbe og pinnekjøtt enn å lese blogg: 😀
Det som jeg ikke rakk å skrive om i går, siden vi også hadde en julemiddag på kvelden her i Spania, var at vi fikk uventet besøk av Sky og Luna på kvelden. Rampenissene og jeg hadde vært nede hos dem og puttet en liten julegave i julesokken til dem tidligere på julaften. En snill rampestrek, med andre ord.
Etter at vi var tilbake i leiligheten vår, ringte det plutselig på døra. Da jeg stakk øyet inn i kikkehullet, måtte jeg vende blikket nedover. Der stod det to hunder og viftet med halene sine. Ingen mennesker var i sikte. Jeg åpnet døra og slapp inn Luna og Sky. Naboens hunder hadde aldri ringt på døra hos oss tidligere, men de hadde nok fått snusen i at det var to rampenisser her som ville møte dem.
Gjett om rampenissene ble glade for hundebesøk! Rocio hjalp Alfie og Buddy opp på ryggen til Luna og Sky. Rampenissene hadde aldri ridd på hunder før, bare øvd på å ri på elefanter, så dette ble en ny utfordring. Delvis følte de seg litt som ekte matadorer, delvis som å være på rodeo og ri ville okser.
Luna var litt mer velvillig og tålmodig enn huskyen Sky. Så da ble det flere turer på nakken til Luna og bare noen halvveis vellykkede turer på den største og mest spennende hunden. Rampenissene synes det var kult at den hadde ett blått og ett brunt øye.
Matmor Rocio fortalte at katten Cookie ikke hadde blitt med fordi den lå nede og sov. Det var dumt, for Cookie er en skikkelig klatrekatt, noe som betyr at rampenissene kunne blitt tatt med opp i høyden. Om de hadde klart å henge seg fast, da. Nedenfor ser du et bilde av Cookie, som har fått øye på de små rampenissene som Alfie og Buddy hadde tatt med til dem i den snille rampenissegaven.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
I dag ventet en stor overraskelse på stua da jeg stod opp. Nemlig en splitter ny tv. Du leste kanskje innlegget Rampenissene har knust tv-en for et par dager siden? Med den rampestreken gikk de virkelig over streken, og vi var ganske forferdet. Hvem hadde trodd at Alfie og Buddy var i stand til direkte hærverk?
Men rampestreken er nå tilgitt, siden jeg er overlykkelig for at jeg kunne sitte i sofaen og kikke på “Tre nøtter til Askepott” i formiddag. Det har jeg gjort hver julaften siden jeg var ei lita jente, senere sammen med døtrene mine, og gjør det fortsatt fordi det er koselig og vekker gode barndomsminner.
Bjørn la frem jordbærstenger til meg på et fat, stablet opp slik at jeg lett kunne forsyne meg med én og én. Tror du det ble igjen noe etter tv-tittinga? Nope, man spiser da opp frokosten man får servert!
Rampenissene Alfie og Buddy (og Bjørn og jeg) vil få lov å ønske alle en riktig god jul! Og nå som klokka nærmer seg fem, skal jeg straks gå og skifte til julekjole. Ha en fin julekveld! 😊🎄🎁💖😍
Rampenissene skjønner at det går mot slutten av sesongen for dem. Både fordi jula snart er over og fordi koronarestriksjonene kommer til å bli strengere her i Spania fremover. Derfor bestemte de seg for å slå seg løs på Lulu’s bar i går kveld.
Det var ingen tilfeldighet at de dro til nettopp Lulu’s bar. Søskenbarnet deres Lulu, oppkalt etter baren, jobber nemlig der. Lulu er også en rampenisse, og Alfie og Buddy har fulgt med på hans rampestreker fra huset sitt hjemme i Norge.
Du kan tro Lulu ble forfjamset da to norske slektninger dukket opp i baren hans. Men de ble fort kjent, og snart var de i gang med å gjøre rampestreker sammen. Både høyt og lavt.
Men siden dette var kvelden før julaften, måtte jeg være streng og avslutte den hyggelige kvelden tidlig. Vi var I seng til tolv. Noen har visst fått i seg for mye av et eller annet i går, for høylydt snorking medførte dårlig lading deler av natta for min del.
Tre rørleggere, men bare én av dem hadde rørleggersprekk. Ser du hvem?
Her kommer den nye oppvaskmaskina på plass. Det går helt fint å være uten oppvaskmaskin i noen måneder, men nå ville oppvaskmaskina Bjørn ha juleferie. To superhyggelige menn fra kjøpesenteret kom med nyinvesteringen, koblet den til, og tok med den gamle maskina. Fantastisk service, og helt gratis! Vi kommer nok til å handle på El Corte Inglés senere også etter denne opplevelsen!
Alfie og Buddy lurte på hva slags vasking ei oppvaskmaskin kunne brukes til. Saivod var et helt ukjent merke, men visstnok produsert av Beko, så da håper vi den vil gjøre jobben noen år fremover.
Rampenissene gjorde meg en stor tjeneste da de begynte å spise av sjokoladeska mi. På den måten får jeg mindre vondt i magen. Altså fordi det blir mindre igjen til meg. Men dette resulterte i at Alfie og Buddy fikk vondt i magen i stedet, og på bildet under ser du hva slags medisin de trøstet seg med etterpå.
Og etterpå ble det juledusj, inni oppvaskmaskina! Dermed har rampenissene funnet ut hva nyinvesteringen kan brukes til…
I forrige innlegg der jeg skrev om rampenisser på juleshopping, fortalte jeg at vi kjøpte en ny vifteovn. Det kan være kjølige dager her i Spania med bare 13-15 grader, og da er det greit med litt god varme på badet. I dag fant jeg plutselig rampenissene i ferd med å varme seg foran ovnen. Det kan se ut som de også foretrekker å være varme på beina. Kanskje var de litt frosne etter dusjen i oppvaskmaskina?
Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Det kan være spennende å være med rampenisser på juleshopping. Alfie og Buddy hadde aldri vært på et spansk kjøpesenter tidligere, og dette var i tillegg det største i mils omkrets. Jeg hadde egne ærender, og det var en del ting jeg skulle legge i handlekurven. Det førte til at jeg mistet rampenissene ut av syne flere ganger og måtte ut på leting.
I det ene øyeblikket kunne de være på loffetur rundt i et par juletøfler, i det neste satt de i kjøttdisken og studerte en pakke med bjørnekjøtt. Jeg fjernet de fra bjørnekjøttet akkurat i tide før de begynte å knage hull på pakken.
Det var takket være rampenissene at jeg ble klar over at kjøpesenteret solgte en av favorittsjokoladene mine. Og plutselig havnet det sannelig én i handlevogna. Dessverre tåler jeg ikke sjokolade, men forhåpentligvis kan rampenissene bidra litt med sjokoladespising…
Rampenissene hadde vært på handletur en god stund på egen hånd da jeg oppdaget dem i fiskedisken. I Spania er det sjømat på menyen i julehøytiden. Jeg tror Alfie og Buddy muligens kan ha rukket å teste ut både ulike fiskearter, sjøkreps og kongereker før jeg rakk å plukke dem opp. Håper de små nissemagene tålte dette!
Jeg hadde ikke før fått plassert dem trygt i veska, før de var borte igjen. Denne gangen hadde de hoppet over i avdelingen for spanske julekaker.
Etter dette stuntet bestemte jeg meg for å lukke glidelåsen til veska, og der fikk de ligge mens Bjørn og jeg fikk hjelp av et par ansatte til å finne det vi egentlig skulle på kjøpesenteret for å kjøpe, nemlig ny oppvaskmaskin og en vifteovn. I neste innlegg får du se resultatet av juleshoppingen. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake! 🙂
