De hellige tre kongers dag er spanjolenes julaften

I Spania er 6. januar de hellige tre kongers dag, og denne dagen er like stor for spanjolene som julaften er for oss nordmenn. Vi hadde hørt om opptogene, hvor de hellige tre kongene kaster karameller ut til alle som står og ser på opptoget, og tenkt at det ville vært kult å oppleve dette. Men vi hadde trodd at  paradedagen var 6. januar. 

Det skulle imidlertid vise seg at vi hadde misforstått litt. Det er 5. januar, altså dagen før, som er paradedagen. Gaveutdelingen er om morgenen 6. januar, noe de tre kongene Baltazár, Gaspár og Melchor er ansvarlige for. Noen finner gavene sine i tøfler og sko utenfor døra denne morgenen, andre finner dem på stua.  Dette er også en dag hvor familiene samles og spiser gode middager sammen. 

Vi var tilfeldigvis i Marbella 5. januar. Marbella-turen vil jeg skrive mer om i neste blogginnlegg. Aller først får du servert et utvalg av bildene fra paraden. Det første bildet viser starten av paraden, som vi helt overraskende kom over, fordi vi var på vandring i området. Vi trodde første at det var øving og oppstilling til de hellige tre kongers dag neste dag, men dette var den faktiske paraden. Som overalt ellers i samfunnet, hadde  koronarestriksjoner gjort noen endringer på hva som er vanlig og tradisjon. Publikum ble henvist til å spasere mellom festivalporter og stoffkledte gjerder nedover gata, mens selve paraden/opptoget stod helt stille. Bortsett fra at de ulike utstillingene med konger, figurer, plastkameler osv. var utrustet med voksne og barn som danset og vinket.

Fyren i fremtidsfarkosten pekte på meg med fremtidsvåpenet sitt da jeg pekte på han med kameraet mitt… Og dermed feidet jeg ut fra paraden. Thea fikk en godteripose ved enden. Jeg så sikkert ikke barnslig nok ut, for jeg fikk vær så god gå ut uten godteripose.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Den beste desserten

Jentene var klar i sin tale. Dette var en av de beste restauranten de hadde besøkt her på Costa del Sol 😊 Bjørn og jeg var også skjønt enige om at vi kunne ikke vært mer heldige med valg av spisested for kvelden. Vi fikk alle det vi ville ha. Det ble pizza til jentene, pasta til Bjørn, og laks til meg. Alle rettene smakte kjempegodt, og de som jobbet i restauranten var hyggelige og oppmerksomme. Litt spøk og tull var det også rom for.  

Vi tenkte først å finne et trivelig spisested oppe i Arroyo de la Miel, med det viste seg at de fleste restaurantene hadde stengt denne tirsdagen, i alle fall de som kunne vært aktuelle. Thea kom etter hvert på at hun på en tidligere tur hadde gått forbi en restaurant nede ved havna som så veldig koselig ut. Vi krøp tilbake inn i bilen og kjørte ned til Puerto Marina. Restaurante Pinocho hadde åpent og ønsket oss hjertelig velkommen. 

Desserten på bildet ovenfor er den beste jeg har smakt på lenge, og i alle fall den beste hittil i år. I fjor tror jeg ikke at jeg spiste dessert i det hele tatt. Det er så mye jeg ikke tåler å spise. Smaken av denne brownien og sitronsorbeten kommer jeg til å huske lenge.  Synes du desserten ser fristende ut? Nå vet du hva du kan servere neste gang du får gjester! 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Bloggarkivet er overført

Nå er bloggarkivet overført, altså bloggarkivet fra den andre bloggen min. Alle innleggene jeg skrev på kariengesvik.no i perioden februar 2019 t.o.m. oktober 2021 er overført til blogg.no. Det betyr at hele min blogghistore nå altså befinner seg i arkivet her på blogg.no.

Tre arkivdeler har blitt til én helhetlig del. Innleggene fra da jeg fikk åpenbaringen om at jeg skulle begynne å blogge om å være lykkelig, de påfølgende innleggene fra bloggen med eget domene, og de siste fra jeg på ny begynte å blogge hos blogg.no er føyd sammen. Det føles godt og riktig. 

Jeg har ventet på denne overføringen siden jeg begynte å blogge på blogg.no igjen for to måneder siden. Support har vært utrolig velvillige og hjelpsomme når jeg har sendt spørsmål og forespørsler, og nå har også en dyktig “utvikler” i Egmont gjort en stor jobb med overføringen av arkivet. Jeg er så takknemlig!

De av dere som er nysgjerrige på hva jeg skrev om før “returen” for to måneder siden, har nå muligheten til å gå inn i arkivet for å snuse, snoke, søke og lete. Etter snusk i form av skandaler, sladder og gamle historier, samt mer informative skriverier. De gamle innleggene er dessuten oversatt til engelsk, noe jeg ikke har vært like flink til i det siste.

Takk for at du stakk innom bloggen i dag, og velkommen tilbake senere! 🙂 

Rampenissene krasjlandet hos jentene

I det jeg holdt på å re opp sengeplasser til min yngste datter Thea og hennes venninne Krissa, fikk jeg meg en stor overraskelse! Rampenissene krasjlandet i senga rett foran øynene mine, i tidsmaskinen min. Jeg tror de rett og slett må ha endret på tidsknappen, eller muligens fått lagt til en ny knapp underveis. Det var jo ikke meningen at de skulle lande før 1. desember 2022, og ikke i Spania men hjemme i Norge.

Det aner meg hva som kan ha skjedd. De har sikkert hørt at jeg snakket med Thea på telefonen i går. Like før avreise ringte hun nemlig for å fortelle at ei venninne blir med. De var en jentegjeng som hadde vært på nyttårstur til Barcelona. Venninna hadde ikke fått reise hjem med flyet sitt. Hun skulle ha mellomlanding i Stockholm, og der krever de nå at man må ha tatt koronatest. Noe hun ikke var klar over. I all hast kastet hun seg med på tur sammen med dattera mi hit til Malaga.

Det som i utgangspunktet var en forferdelig nedtur og et stort sjokk for Krissa som stod ved innsjekk og ikke fikk reise hjem, snudde til en positiv opplevelse. Jentene fikk i all hast kjøpt ny flybillett til Krissa, slik at hun kunne bli med Thea hit. Alternativet var å bli igjen i Barcelona i tre dager alene før hun kunne reise hjem til Norge. Rampenissene har nok hørt alt dette i telefonsamtalen min med Thea, og funnet ut at de skulle overraske jentene.

Men Thea og Krissa var ikke overmåte interressert i å leke med rampenisser. De ville mye heller dra ned til stranda og sole seg. Rampenissene skal få sitte på sengestolpene og få med seg litt jenteprat et par dager, men så må de nok få streng beskjed om å fortsette tidsreisen sin videre, slik det opprinnelig var planlagt. Starten på tidsreisen kan du lese om i innlegget Tidsinnstilt tidsmaskin.

Mens jentene var på stranda og koste seg, slappet Bjørn og jeg av ute på terrassen under spanske solstråler. Dessuten fikk jeg, som så mange ganger tidligere, en privatkonsert mens jeg lå på sofaen. Mye lading i forkant er  lurt når man har planer for kvelden. Nå gleder meg til å ta med spillemannen og jentene ut på restaurant. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Kroppsmaskineriet på lading

Dagen i går gikk med til å ha kroppsmaskineriet på lading. Jeg hadde vondt i kroppen, hodet verket, og jeg var utmattet og energitom. Jeg burde ha forutsett det, men fordi jeg lever litt i nuet, kom det som julekvelden på kjerringa. Igjen.

På ME-språket kalles dette PEM, som kan forklares som anstrengelsesutløst symptomforverring. Hvorfor skjedde dette? Fordi jeg hadde en aktiv 1. nyttårsdag med strandtur, nyttårsbad, nyttårstale og forberedelser til to blogginnlegg. To koselige og morsomme aktiviteter, men så kommer altså straffen. Og straffen resulterte i en 2. nyttårsdag med lading, hvile og soving på sofaen.

Jeg fikk imidlertid ferdigstilt og lagt ut blogginnlegget om nyttårsbadet og skrevet noen meldinger, så disse to målene for dagen ble nådd. Og fra terrassen fikk jeg med meg en fargerik solnedgang, som en bonus.

I dag har jeg kun ett mål for dagen, og det er å få hentet min yngste datter på flyplassen i Malaga. Det er kun en kort kjøretur fra leiligheten. Jeg har bestilt fint vær til hun kommer, og jeg gleder meg til å være sammen med henne noen dager. Jeg skulle ønske jeg hadde overflod av energi de neste dagene, sånn at vi kunne dratt hit og dit, gjort ditt og datt. Men jeg er uansett glad for at vi kan tilbringe tid sammen, og gjøre NOE av alt vi har lyst til.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 😊

 

Nyttårsbad på nudiststranda

Aller først: Godt Nytt År til deg som er innom bloggen min for første gang dette året! Og hvis du ikke fikk med deg nyttårstalen min, finner du den i innlegget Karis nyttårstale.

Nyttårsbadet

Så skulle nyttårsbadet tas. I Middelhavet på stranda med det beskrivende navnet Benalnatura. Beviset ser du på bildet over, og det skjedde rett før nyttårstalen i går. Som du sikkert skjønner, er det en nudiststrand, og her fins det nakne mennesker i alle aldre med kropper i mange former og utgaver rundt omkring. Noen ligger ganske så rolig på et strandteppe, noen sitter i strandstoler, noen spaserer langs strandkanten og kikker på steiner og skjell, og noen vasser eller bader. 

Velkommen til Benalnatura

Her er det ikke noe stress, livet nytes i rolige drag, og ingen hunder eller ballspillende barn forstyrrer fred og fordragelighet. I sommerhalvåret er baren åpen, og der kan man kjøpe mat og leskende drikke. Toaletter og dusjer er til alles disposisjon, mens grillplasser er forbeholdt medlemmer. Fasilitetene er mye bedre enn på mange andre av strendene i området.

Benalnatura

Dessuten byr denne stranda ofte på mer underholdning enn nabostrendene. Den eldre yogamannen som ligger ute på skjæret i timesvis og vifter med hender og spriker med beina for å få nok sol på vanligvis ganske bortgjemte kroppsdeler, kan oppleves litt frastøtende. Taskemannen med de store ballene blir vi litt beklemt av å se på, siden han opplagt har litt tungt for å bevege seg pga det store utstyret. Men vi kan også flytte blikket og bare nyte synet utover havet som møter himmelen, motta solens varmende energi og lytte til bølgeskvulp.

Playa Nudista

Den største fordelen med å foreta nyttårsbadet på nudiststranda, er at man slipper å ha på vått og kaldt badetøy som klistrer seg til kroppen etterpå. Det kan lett medføre både forkjølelser og urinveisinfeksjoner, og det er jo slettes ikke godt å bli utsatt for. 

Forbud mot badetøy

Har du tatt et nyttårsbad?

Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake! 🙂 

Min første nyttårstale

 

Jeg har aldri holdt nyttårstale før, men det er en første gang for alt. Betydningfulle mennesker får gjerne hjelp til å skrive talene sine. Min tale er intet unntak. Riktignok har jeg skrevet taler til brylluper, navnefester og konfirmasjoner tidligere, men en nyttårstale ville jeg neppe klart å skrive alene. Derfor overlot jeg jobben til en herremann som er flink med ord.

En tale skal jo gjerne utføres muntlig. Det ble derfor avgjort at det skulle tas et opptak av nyttårstalen. Viktigheten av denne medførte igjen at talen ble lagt ut på YouTube, noe som gjorde det mulig å legge ut nyttårstalen her i bloggen. Beklager at den kommer litt sent, men slik går det når taleforfatteren ikke fikk skrevet ferdig talen før nærmere solnedgang, og taleren ikke hadde klær og sminke klar før akkurat da filmteamet var klar med kamera.

Jeg er ikke så stor, ialle fall ikke spesielt høy, og derfor mer komfortabel med å stå når jeg skal snakke til mange mennesker. Da kan jeg bruke hele (lille) meg og føle meg både større og viktigere. Det medfører riktighet å anta at jeg som blogger ser mitt ansvar i sammenheng med nyttårstalen. Derfor vil du få mulighet for å bidra med dine tilføyelser og viktige, respektfulle ytringer i kommentarfeltet under.

Godt Nytt År!

Nyttårsfyrverkeri i Madrid via spansk tv

Feiring av nyttårsaften i Spania

Druer og cava til nyttårsfeiringen (foto: Kari)

Det er årets siste dag, og vi skal feire og markere både årets siste dag og inngangen til et nytt år. Feiringen vår foregår i Spania, men nyttårsaften er ikke så forskjelling fra hva den ville vært hjemme i Norge. Vi skal spise god mat, skåle for det gamle og det nye, pynte oss, og kose oss sammen. Og ved midnatt skal vi ut for å se på nyttårsfyrverkeri, hvis tåka letter. I alle fall håper jeg at jeg kan lukte litt brent fyrverkeri. Digger den lukta. 

I tillegg skal vi spise druer, 12 lykkedruer hver. Disse skal inntas på følgende måte: Én drue for hvert av de siste 12 sekundene før midnatt, mens det blir telt ned sekund for sekund på nyhetskanalen fra Madrid. Dette er en mer enn 100 år gammel tradisjon i Spania. Druespisingen skal bringe hell og lykke, samt velstand for seg selv og sine nærmeste, inn i det nye året. 

Starten på dagen begynte uten at vi fikk se sola. Du leste kanskje innlegget Årets siste soloppgang – Nå starter år 772? Resten av dagen har også vært tåkete, disig og grå. Litt symbolsk, med tanke på hvordan det siste året har vært i verden. Men i morgen skal det ifølge værmeldinga atter bli en fin soloppgang. Forhåpentligvis et nytt og bedre år også! 🙂

Perfekt pinnekjøtt (foto. Kari)

Du som leste innlegget Overflod av pinnekjøtt førte til bloggermøte, kan sikkert lukte hva kveldens middag blir. Joda, det blir pinnekjøtt med kålrotstappe! Gjett om vi gleder oss! 😀 I går var Bjørn og jeg ute for å handle på et stort supermarked, og da ble det med en stor kasserolle i handlevogna hjem også, til pinnekjøttet. Rist fant vi ikke, så kanskje bruker ikke spanjolene det, men kokken Bjørn visste råd. Poteter i bunnen av kasserollen kan fungere på samme måte.

Spanjolene spiser skalldyr og annen sjømat på nyttårsaften. Bildet av fiskedisken er fra samme butikk som vi kjøpte kasserollen på. Bjørn sier han skulle ønske han kunne  tilberede sjømaten til smakfulle, spanske retter. Fins det et spansksjømatkokkekurs, tro?

Fiskedisken på Carrefour (foto. Kari)

Ønsker deg en super nyttårskveld, enten du skal feire eller ikke. Kvelden er din! 💖

En mørk kolleksjon i anledning nyttårsaften (foto: Kari)

Årets siste soloppgang – Nå starter år 772

Kari “trøtt-i-trynet”

Samboeren og jeg kjørte ned til Sunset beach for å se på årets siste soloppgang. Jeg synes det er ganske rart at stranda heter sunset beach når det aldri er solnedgang der, bare soloppganger. Men der var vi altså i det sola stod opp. Utstyrt med kamera og varm kaffe og te.

Men vi ble skuffet. Det som skulle være et magisk syn, en åpenbaring av en fargepalett, uteble. Soloppgangen skjedde jo, og det gjør den hver dag. Men tåke og skyer gjorde at vi ble snytt for både synet av sola som skulle stige opp fra havet og fargespillet som gjerne følger med. 🌞 Som du ser på bildet over, var jeg temmelig trøtt i trynet så tidlig på dagen. Bjørn derimot ser våken, kul og opplagt ut. 

Bjørn er kul i gul
Kari klatremus

Bildet som du ser sist i dette innlegget, tok jeg på Sunset Beach for nøyaktig to år siden i soloppgangen. Jeg hadde trodd at det ville bli like flott i dag, men er like blid. 

Året går mot slutt, og snart starter et nytt. Det nye året 2022 kommer til å bli kalt 772 av mange, fordi det norske språket er i endring. Det er mange barn og unge voksne som ikke uttaler den første lyden i ord som tjue, kino, kjøpe, tjukk, kjøtt, kilo, Kina, kjeller, kjedelig, kjole, kjøpe, m.fl slik som før. I stedet uttaler de lyden i starten av ordet på samme måte som vi uttaler den første lyden i ordene sju, skjære, skjorte, skjørt, sjelden, skjell, skip, ski, skinn, skjebne, skjema, sjef, sjokolade m.fl. 

Hvordan uttaler du disse ordene? Skiller du mellom uttalen i første lyd i den første og andre rekka av ord som jeg ramset opp, eller uttaler du den første lyden i alle ordene likt? I noen norske dialekter og blant mange innvandrere som snakker norsk, er det ikke klare forskjeller. 

Soloppgang på Sunset Beach

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Strandtur i romjula

Vi koser oss på Playa Malibu

Det var rart å tenke på at det var romjul da vi lå nede på stranda og solte oss. Strandliv er liksom ikke det jeg forbinder med jul. Men når vi har valgt å reise til Costa del Sol på juleferie, får vi bare ta med litt av det livet her kan by på, også koselige dager på stranda.

Det er ingen selvfølgelighet at man får så flott vær på denne tiden av året. Vi har vært her i over ei uke, og det har vært mye regn og overskyet vær. Det var temmelig kaldt i leiligheten da vi kom. Den har stått tom siden sist jeg var her. Det tar litt tid å varme opp murveggene, så varmepumpa er god å ha.

Utsikt til Trocadero på Playa Malibu

I går var det endelig varmt nok ute til at vi pakket strandbagen og dro ned til stranda rett ned bakken. Jeg tok med en jakke, i tilfelle det var for kaldt for bikiniopptreden på stranda, men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Temperaturen var helt perfekt! Jeg vurderte et dukk i Middelhavet også, men nøyde meg med å vasse opp til knærne. Kanskje blir det et nyttårsbad… 

Jeg kan bli sliten av å sitte og ligge på stranda, hvis jeg ikke finner en avslappende og komfortabel stilling. Tettpakket sand er dessverre ikke mykt nok, så mens jeg lå der og hørte på bølgene som slo inn mot stranda og koste meg, bestemte jeg meg for å investere i nye strandmadrasser. Slike som kan brettes sammen som et trekkspill, kan duge. Men selv i Spania kan strandutstyr være vanskelig å finne på denne tiden av året, så sannsynligvis får strandteppene gjøre jobben på denne turen.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 

Playa de la Viborilla