Da jeg var sju år, stolte jeg på alle, alle som jeg kjente.
Fremmede som ville snakke med meg,var jeg svært skeptisk til.
Spesielt menn, sånn som fotografen på skolebildet.
Da trykket jeg meg nærmere mamma, eller gjemte meg bak puter.
Jeg var sjenert og forsiktig, men hadde tillit til at mine nærmeste ville meg vel.
Jeg visste ikke så mye om hva som foregikk i verden.
Ble skånet for mye. Beskyttet.
Det var mye jeg ikke skjønte.
Trygghet og forutsigbarhet var viktig.
Stort sett hadde jeg nok med mitt lille univers.
Rommet var mitt trygge sted. Der tilbragte jeg mye tid.
Der kunne jeg bestemme selv, gjøre som jeg ville, få være i fred.
Husker du hvordan du var og hvordan du opplevde verden da du var sju år?
20 kommentarer
Så nydelig innblikk og så fint bilde. Veldig tidstypisk. Og så oser det trygghet og egentlig en god barndom. Jeg løp mye, så mye jeg skulle rekke og så husker jeg gledde meg til å lære å lese, og gleden over da jeg kunne tolke tegna og få til ord.
Takk 😊 Ser deg for meg, løpende hit og dit i full fart! Jeg var også stadig på farten. Var ei skikkelig hoppejente. Hoppet strikk, tau… Husker at jeg stod og hoppet ved siden av mora mi hvis hun stoppet for å snakke med noen 😂 Artig at du har gode minner om leseopplæringen. Vi følte oss nok “store” da dette magiske skulle skje 😉
Verden er nok veldig forskjellig for en syvåring en når man er voksen. Alle trenger da trygghet, dessverre er det alt for mange som ikke har hatt det dessverre. Du ligner veldig på mammaen din 💖
Ja, og det er lett å glemme at en sjuårings verdensbilde og forståelse er en helt annen enn for en voksen. Tusen takk, på vegne av oss begge! 💖
Så koselig bilde og fine tanker fra barndommen… Husker at jeg syns di som gikk i femte og sjetteklasse var sååå “store”og litt skremmende.. Ellers var barndommen helt super syns jeg… <3
Kanskje det er greit å ikke huske.. masse føle klær husker jeg!
Haha, tror det var masse damer med side, blomstrete kjoler og tuppert hår til stede. Kunne vært artig å gjenopplevd… 😉
Det skulle stå «fæle klær» 😂
Skjønte det. Sååå følelsesmessig engasjert ble du neppe 😂
Liker ikke fæle klær. Glad de slutta med det tullet som var da jeg vokste opp, da var nesten alt av klær grusomt, for å ikke glemme salongmøbler og tapeter.
Tapetene var nok verst! 😀
Jeg var vel veldig sjenert også:)
Da fins det flere av oss. Har du også vokst det av deg litt? 😉
Så koselig bilde av dere, og fint skrevet 🥰
Husker godt da jeg var 7 år. Vi bodde i Trollvik, Finnsnes da ☺️
Takk-takk 🥰 Artig å tenke på at du også har vært nordlending! Jeg bodde nordafor fra jeg var åtte til jeg var 16.
Koselig bilde 🥰
Joda – husker da jeg var 7..men veit helt ærlig ikke hva jeg skal føle om den alderen.. Men – alle erfaringer som ikke tar livet av en, styrker en tenker jeg – så joda – overlevde 7´ern også 😊😊
Lovely photo of you and your mum 🥰 I think I too was shy and cautious and would hide behind my mum if somebody spoke to me. Remember loving to read and colouring and playing my recorder in the school assembly. But I hated the frilly dresses I had to wear., not very fashionable or cool, but I’m sure my mum thought I looked lovely 😄 😉
Thanks. It was a special day 😊 I can picture you being shy and cautious as a little girl, too. Maybe the fashion was different in Eire than it was in Norway? I bet your mum was very proud of her little girl! 🥰 Do send me a pic of you at that age later, please! I used to love colouring as well.
Kjempefint og nydelig bilde av deg ❤😊 Likner på bildet mitt som ble tatt av meg første skoledag. Stilen og alt 😊
Husker kjempegodt første skoledag, og at jeg var den første eleven som fikk svare på et spørsmål fra klassestyreren vår 😊
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Takk-takk 😊 Artig at du kjenner igjen stilen og alt fra din første skoledag ❤ og at du har så klare minner fra den dagen 😀 God fredag til deg også 😊