Takk og pris for assistanse

Takk for pris for assistanse på Gardermoen

Takk og pris for assistanse på Gardermoen flyplass! Uten dem hadde jeg ikke kommet meg videre og hjem for to dager siden. 

Sola stod opp og forsvant igjen

Sola stod opp den morgenen også, men forsvant like fort som den steg opp, og gjemte seg oppe i skylaget. Der ble den værende. Det var meldt storm og regn på hjemreisedagen min, og jeg lurte på om dette kunne føre til problemer på Malaga flyplass. Bekymringen var ikke ubegrunnet, og et par timer senere kom det melding fra Norwegian om forsinkelser. Da var det bare å utsette drosjen en time.

Vi kikket på værmeldingen, og vindvarsel spesielt. Ut fra det vi kunne tolke, var det lite sannsynlig at flyet kom til å ta av de nærmeste timene. Men da det ikke kom flere varsler om utsettelse, valgte jeg å dra til flyplassen. Ta det som det kom derfra. Selvsagt kom det nye utsettelser, allerede da jeg passerte security, noe som betydde en mer slitsom dag for meg (og alle andre berørte). Jeg kom i prat med ei veldig hyggelig dame der jeg satte meg, og jeg fikk nesten hele livshistorien til både henne, de voksne barna og katten Øystein. Jeg skulle så gjerne blitt mer kjent med henne, men merket at samtalen krevde energi, så jeg valgte å trekke meg unna. Jeg likte ikke å gjøre det, blir litt trist når jeg må unngå å være sosial, for jeg synes det er herlig å bli kjent med nye mennesker. Men visste at jeg måtte spare på energien til hjemreisen.

Te på flyplassen

Ved et kafébord kunne jeg lene meg litt fremover, hvile, og drikke en kopp te. Snart kom det beskjed om ny utsettelse, og jeg visste med sikkerhet at jeg ikke kom til å rekke flyet videre fra Oslo til Trondheim. Jeg hadde ringt Norwegian tidligere ang. ombooking, men  de mente det var lurt å se det an til jeg ankom Oslo. Snart kom det også melding fra dem om at de hadde ombooket siste del av reisen min. Hurra! Men jeg ble skeptisk da jeg så at det var kun fem minutters mellomlanding… Nye frustrasjoner… Måtte jeg belage meg på overnatting i Oslo, med alt styret det innebærer?

Avreisetidspunkt for flyet fra Malaga til Oslo ble nesten fem timer utsatt. Det kunne kanskje vært verre… Tror du jeg rakk flyet hjem til Trondheim? Ja, faktisk! Kapteinen meldte om at de skulle fly fort, og gjøre turen fra Malaga til Oslo på bare tre og en halv time. På ny fikk jeg sitte sammen med ei hyggelig, skravlete dame. Denne gangen tok jeg på headset. Delvis for å skjerme meg for flystøy, men også for å unngå koselige samtaler, som dessverre gjør meg utmattet i lengden.

Etter landing meldte flypersonalet om at de som skulle videre til Trondheim, måtte få gå av først, og de andre bli sittende en stund. Det skjedde selvsagt ikke, for alle reiser seg når fest-setebeltet-skiltet slukkes. Siden jeg satt på rad 10 og hadde gode hjelpere ved siden av meg, fikk jeg likevel banet meg vei fremst, og gikk først av. Utenfor stod assistanse og ventet, og jeg ble raskt (etter at jeg hadde bedt dem skylde seg) fraktet til neste gate i rullestol. Litt svimmel og ør kom jeg meg gjennom sperringen, som assistansen åpnet, og deretter kunne jeg gå de siste meterne inn i flyet.

Happy Kari på vei inn i Trondheimsflyet
Iskald assistanse

På flyplassen i Trondheim stod en ny rullestol og ventet på meg. Det steg nesten frostrøyk opp av setet, etter at stolen hadde blitt nedkjølt i utetemperatur på nærmere – 10 grader. – Så den fristet ikke spesielt. Damen som skulle frakte, var heller ikke å se, så jeg tok bare et bilde av stolen, og belaget meg på en liten gåtur. Men så dukket hun opp, og var skjønt enig med meg i at det ville være bedre å gå og få vonde hofter enn å fryse på seg urinveisinfeksjon. Jeg fikk henvist en vei uten trapper, og plutselig var jeg ute i frisk trønderluft!

Bjørn ventet i varm bil. Lucky me! Aldri har det vært så godt å komme hjem til Trondheim etter en Spania-tur! Godt fordi jeg kom meg hjem uten enda flere utsettelser, fordi Bjørn var der, og fordi det hjemme i Trondheim er varmere enn i leiligheten i Spania på denne tiden av året. Årets vinter i Spania er visstnok den kaldeste på mange år. Noen snakker om kaldeste på 25 år, noen påstår det er den kaldeste på 50 år. Og dette til tross for at jeg hadde 12 – 19 varmegrader på dagtid i løpet av de fem ukene jeg var der. På natta og tidlig morgen kunne det være nede i 5 – 10 plussgrader.

Regnbue over Malaga flyplass

Etter den strabasiøse hjemturen, er jeg nå glad for å slappe av hjemme i den lune sofaen min i Trondheim igjen. Kanskje var den fine regnbuen over Malaga i det jeg ankom flyplassen likevel et tegn på at alt kom til å gå bra. 😍

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

11 kommentarer

    1. For en hjemtur det ble! Sånn venting uten helt klar beskjed tapper meg for mye energi, likeså – dessverre – pratete personer. Selvom det er det hyggeligste jeg også vet. Så godt du klarte å trekke deg unna. Fnis til stolen med frostrøyk, godt uttrykk! Ser det for meg. Hadde det vært meg hadde jeg vært sengeliggende med fyllesjuke og influensa en uke. Take care❤️

      1. Ja, huff-a-læll! Dette med å ikke vite, bare vente, er utrolig tappende. Har nok litt fyllesjuke og influensa jeg også… Er fortsatt subfebril, men det går bedre. Og kroppen tar lading (økt BB)! 😍

    2. For en strevsom tur hjem. Friske folk har blitt sliten av det du måtte gjennom. Så det var vel fortjent med siste bit av turen, bli henta og komme inn i varme hus…til og med uten fare for å treffe skravlete damer 😀

      1. Ja, det var som et lite mareritt, som heldigvis fikk en god slutt. Men jeg betaler enda med renter for utmattelsen som følger noe sånt. Hehe, jeg liker egentlig skravlete damer 🤗😂😊

    3. Det å komme hjem til Norge fra syden
      og det første du hører er klapre lyden
      lyden av tenner som spanske kastanjetter
      noe du ikke tenker på når flyet fra syden letter.

      Men, i det du nærmer deg Norges kalde vinter
      er det noe i kroppen din som på deg hinter
      om hva sydens varme gjør med din kropp
      for når du nærmer deg Norge, så sier den stopp.

      Da er det godt at en rullestol på deg venter
      når du nye krefter frem ikke lenger henter
      så du slipper den lange veien på terminalen å gå
      som gjør at du får hvile deg fra topp til tå..

      Tilbake i Trondheim i trygge minus ti
      Det er så kaldt at du ut av stolen kan gli
      Men, du kom deg hjem, tross skumle stormer
      til kalde Trondheim, men til trygge normer…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg