Trollene på Otta

Hver gang vi drar på besøk til svogeren min og familien på Otta, blir vi møtt av to troll. De står nede ved innkjørselen og ønsker velkommen i all slags vær og uvær. Trollene er vennligsinnede og smiler og hilser på alle. 

De to trollene har, så vidt jeg vet, ikke navn. Neste gang jeg drar dit, har matmor kommet hjem fra Cuba, så jeg får spørre henne. Dersom hun ikke kommer opp med noen skikkelige trollnavn, er jeg sikker på at de to fine menneskebarna vil være behjelpelige, enten hun som skal bli standupkomiker eller hun som skal bli advokat. 😀

Ser du det gamle gårdsbruket midt på bildet?

Disse trollene har god utsikt fra dalen mot fjellene på alle kanter, også til Rondane. Kanskje savner de trollslektningene sine og mer hjemlige trakter innimellom? Det er mange troll i Gudbrandsdalen. Har du truffet noen av dem?

Der som ingen sku tru at nugun kunn bu.

Jeg har mange ganger lurt på om det bor noen på det gamle gårdsbruket høyt oppe i fjellet, hvordan det var å bo der før i tiden, og hvordan man kommer seg opp dit. Om kroppen min hadde vært mer velvillig til å traske i fjellet, ville jeg ha lagt ut på en ekspedisjon, og kanskje fått svar på noen av spørsmålene mine. Inntil videre får jeg nøye meg med å stå på verandaen til svigerfamilien min og speide opp dit og lure på dette. 🙂 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge Facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

22 kommentarer
    1. Å speide opp på disse fjellgardene og tenkt mye på hva i helsike de tenkte på når de bosatte seg der. Måtte bare finne ut av. Det var stort sett driftige leilendinger , eller slaver om du vil, på storgårder som ville starte for seg selv, der ungen skulle tru at nokon kunne bu, Derfor var det gratis tomt. De jeg har mest greie på, er fjellgardene i Vestlandsfjorder, Hvilke slit det var, er umulig å skjønne. Det var gjerne et naust og ei båtstø nede ved fjorden. Opp til garden var der en taustige Noen få hadde den luksus som en løypestreng. Når skatteoppkreveren kom roende, var de snar ¨å trekke opp stigen. Ellers så er det en utrolig, men sann historie. Vinterstid var det direkte livsfarlig komme seg ned ti naustet og båten. Gamlekaren på gården følte seg tufsete på høsten, regnet med å ikke overleve til våren. Han klatret ned til naustet, tok meg seg mye niste. Der snekret han sin egen kiste, Ville jo ikke utsette gardsfolket for fare om han skulle daue der oppe. Det ville seg slik at han daua ikke. Så en vakker Aprilmorgen stå han ute på tunet og hilste til folket. 😉

      1. Hehe, ja, man kan sannelig undre seg. Jeg leste litt om leilendinger/husmenn da jeg tok historie grunnfag for mange herrens år siden. Da var det mest for å lære, ikke så mye fordi jeg var nysgjerrig. 😀 De fikk litt å klare seg på, til familien og seg selv, men måtte fortsatt levere mye til storbonden. Skulle vært interessant å satt seg mer inn i det, og det er sikkert mange ulike måter å organisere disse små samfunnene på. Kan se for meg at folk ble kreative når skatteoppkreverne kom, ja! 😀 Artig historie om “gamlekaren på gården”. Kunne sikkert blitt en hel bok/film om disse folkene. 🤗

        1. Var guide en gang i fortiden inn i Geirangerfjorden. Turistene spurte og grov, om disse gårdene som nærmest hang utfor stupet, der ungene ble tjoret fast i tau. Fant for ut at jeg måtte lese meg opp , Fant boka “Norske ødegårder” Boka ga meg et unikt og nyttig innblikk, i tekst og bilder om livet på disse fjellgårdene. 😉

          1. Du hadde sikkert spennende turer som guide, både fordi du møtte mye folk og pga. kjennskap til historien. Jeg utdannet meg også innen reiseliv med tanke på å jobbe som guide, men livet tok en annen sving. Vil tro boka om norske ødegårder må ha gitt et unikt bilde av hvordan livet var den gang da. 😊

    2. Mine biologiske farforeldre bodde på en sånn gård, og de fikk ikke bilvei opp før lenge etter at faren min og søsknene hans hadde sluttet på skolen. Stedet ligger høyt oppe i fjellsiden med utsikt over dalen, som på bildet ditt. Jeg har ikke vært på Otta siden jeg var jentunge, så det har sikkert forandret seg en del siden den gang. Ha en fortsatt fin søndag, klems 🤗

      1. Så spennende å høre at farforeldrene dine bodde på en slik gård! Det var nok mange som slet for å komme seg til skolen da de ikke hadde vei. Og kanskje ikke sko til alle heller. Har hørt om familier der ungene i flokken måtte bytte på å gå til skolen fordi de ikke hadde sko til alle… Tenk om det er en av gårdene jeg har sett oppover fjellsidene på Otta de bodde på?! 🤗 Jeg skal ta en ekstra titt opp dit når vi senere kjører til Otta igjen i dag. 😉 Fin søndag til deg også! 😊

    3. Fine troll 😀
      Jeg er også fascinert av slike gårder, tenker på hvordan de slet hver eneste dag før i tida. Nå klager vi for det minste slit. 😳☺️
      God søndag. Klem ❤️

      1. Det hjalp nok ikke mye å klage den gangen, nei. Ja, fasinerende å tenke på hvordan de slet og jobbet på for å få endene til å møtes. Og likevel sikkert fant glede i livet. 😊

    4. Ser ut som Drogen den garden, og det har stått til salgs, om det er solgt vet jeg ikke, men det har vært fastboende der inntill ganske nylig.

      Kommer fra Otta, fraflyttet, men møter på “troll” hver gang jeg er oppover 😉 Forøvrig har vel trollene vært sinna der oppe nå, med alt vannet og jordrasene…

      1. Hei Heidi og tusen takk for kommentaren! Nå har jeg googlet lokalhistorie og lest om Ulvolden på Selsverket, Stampebrua og Mysuseter fra krigens dager. Etter tipset fra deg 🤗 Fikk frysninger over hele kroppen ved et par tilfeller. Veldig interessant lesning. Fant ikke så mye om Drogen, dessverre. Håper de som kjøper garden, bevarer den godt. ❤️ Jeg vil tro trollene har vært både frustrerte og sinte pga. all nedbøren som har skapt problemer på Otta, ja. Jeg regner med du kjenner dem godt. Samboeren min og familien er fra Otta, og dere har sikkert felles kjente. Både mennesker og troll! 😃

    5. Så fine troll! Det er mange av dem i Gudbrandsdalen, ja! Har hilst på noen av dem, hihi! Elsker sånne gårder som henger oppi åssida – denne var fin! Tenker på hardt liv og hester og snø osv osv…. 🙂 klem

      1. Artig at du også har hilst på noen av trollene i Gudbrandsdalen! Håper alle var av den snille typen. 😃 Forhåpentligvis hadde disse på gården Drogen (som jeg har fått vite at den heter) hadde hester, for sannelig er det langt og bratt opp dit.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg