(English further down)
Vi var egentlig på vei for å ta en drosje tilbake til leiligheten da en hasjrøykende fyr på gata tok kontakt og lurte på om vi var på utkikk etter et bra utested. Denne italieneren anbefalte et sted med live-musikk, og viste Bjørn på google maps hvor det lå. Det lå høyere opp i Arroyo de la Miel og utenfor turistløypa. Vi tok en spontan avgjørelse, og en kort drosjetur etterpå stod vi utenfor Vinilo café og pub. Det skal innrømmes at vi var meget skeptiske da drosjen stoppet utenfor noe som så ut som et provisorisk gatekjøkken. Vi ble imidlertid hilst velkommen av hyggelige spanjoler, som åpnet ei dør og slapp oss inn.
Der åpenbarte deg seg et trivelig sted med bar, spillerom, vinylplater på veggene, sittegrupper og et live band. Vi ble raskt vinket bort til et bord av et ungt par for å sitte sammen med dem med god utsikt mot bandet. Spanjoler er visst mer spontane og åpne enn oss nordmenn. Vi hadde havnet på en jam session, og det var dyktige musikere som stod for underholdningen. Bordkompisen vår dro etter hvert frem saksofonen sin og hoppet opp på scenen også. Stilig! Fire ulike vokalister var oppe for å synge. En av dem så ut som han bare hadde pause i drosjekjøringa. Dama med blått hår var desidert mest dyktig!
Før vi endte opp på denne baren, var vi ute for å spise. Bjørn hadde sjekket TripAdvisor, og funnet en anbefalt marokkansk restaurant. Der lærte vi at TripAdvisor ikke nødvendigvis gir gode råd, for denne avgjørelsen førte til en sjeldent dårlig restaurantopplevelse! Anbefalingen om å bestille bord på forhånd var helt meningsløs, siden vi var de eneste gjestene der. Vi måtte tenne lysene på bordet selv, og be om vin to ganger før servitøren kom med den. Han syntes sikkert at vi var masete og satte den kalde rødvinen fra seg på bordet og gikk. Skjenkinga fikk vi stå for selv. Servitøren hadde ingen anbefalinger om hva vi kunne spise og virket passe uinteressert. Maten kom usynkront. Bjørn fikk sin forrett lenge før meg, jeg fikk hovedretten lenge før han. Brødet var tørt og seigt, men hovedrettene heldigvis gode. Kjøttet mørt og godt, cuscus smakte deilig med saus på. Dessverre fikk jeg skikkelige magesmerter i etterkant, så noe var nok ikke helt som det skulle. Da vi ba om regninga, fikk vi beskjed om at bankterminalen deres ikke virket, noe de burde ha sagt fra om på forhånd kanskje?
Vi tar mange tusen avgjørelser i løpet av en dag, store og små. Alt fra “hva vil jeg studere?” og “skal jeg stå opp i dag?” til “skal jeg drikke kaffe eller te?”. Noen avgjørelser kan få store konsekvenser både for oss selv og for andre, noen avgjørelser betyr ingenting i det store og hele. Noen av de valgene vi tar får betydning for hvordan dagen blir. Noen valg for resten av livet.
For en person med ME kan tilsynelatende ubetydelige avgjørelser få større konsekvenser enn for en frisk person. Om man velger å gå en liten tur en dag, kan dette innebære at man ikke klarer å dra på butikken den dagen. Dagens tilmålte energi ble brukt opp på spaserturen, og siden man ikke klarer å dra på butikken blir det kanskje ikke middag heller. En frisk person som er ute på byen, kan lett dra fra pub til pub, og ta alt på sparket. En person med ME vet at han/hun må gi seg etter f.eks. en eller to timer for å unngå bli sykere de neste dagene. En ME-syk må tenke og planlegge mye mer, for han/hun vet at energien ikke varer like lenge. Det betyr mindre rom for spontanitet. Dessuten kommer gjerne utmattelsen forsinket etter at man har vært med på en aktivitet. Men merker ikke at man er sliten før man nesten segner om. Eller man får straffen dagen etter, evt. to dager etterpå.
Restaurantbesøket og jam-konserten var på torsdag. Fredag morgen var formen grei nok, men utover kvelden ble jeg dårligere, og jeg ble febervarm. Lørdag og søndag slet jeg fortsatt med formen etter den spontane og artige kvelden. I dag er det mandag, og kroppen har kommet seg litt. Nok til å blogge igjen! Den verste “ME-bakrusen” er over for denne gangen. Noen flere dager med lading i sola, vil nok gjøre meg godt, før jeg må hjem til “byggeplassen” i Trondheim igjen.
Forøvrig synes jeg vi fikk mye ut av Valentinsuka vår, som jeg begynte å skrive om HER. Vi fikk mange late dager i sola på terrassen, og en fin Valentinstur til stranda vår. Jeg har sovet mye, og gått glipp av alle soloppgangene, men vi tok til oss all energien i solnedgangene. Det ble dessuten et par kjørerunder for å få tak i nye møbler til terrassen. Ingen spontane innkjøp her, men veloverveide avgjørelser! Lette møbler er lette å flytte på, og nå blir det enklere å holde det rent ute.
English:
Actually, we were on our way to take a taxi back home when a guy in the street smoking hashish came up to us and asked us if we were looking for a nice place to hang out. This Italian bloke recommended a place with live music and showed Bjørn the location on google maps. It was higher up in Arroyo de la Miel and not in a typical touristic area. We made a spontaneous decision and a short taxi ride later we found ourselves outside Vinilo café and pub. I must admit that we were both rather sceptical as the cab driver stopped outside something that looked more like a makeshift snack bar. Nevertheless, we were welcomed by friendly Spaniards who opened a door to let us in.
A nice place revealed itself. There was a bar, a room for snooker and hockey, vinyl records on the walls, sitting areas, and a live band playing. A young couple waved at us and invited us to sit with them so that we could have a good view of the band. Spaniards are definitely more open-minded and spontaneous than people from Norway. We had ended up in a jam session and the musicians who provided the music were talented. The friendly guy at our table was a saxophone player and eventually he went to join the band with his sax. So cool! All in all four different vocalists went up to sing with the band, of which one looked like he was just having a break in his cab driving job. The lady with blue hair was by far the most skilful.
Prior to the jam session we went out for a meal. Bjørn had checked TripAdvisor and decided for a recommended Moroccan restaurant. We soon discovered that TripAdvisor does not necessarily provide the best piece of advice, because this decision led to a really bad restaurant experience! Their recommendation to book a table in advance was meaningless, as we were the only guests there. We had to light the candle on the table ourselves, and needed to ask twice before the waiter brought us the wine. He probably found us nagging and just put the cold red wine on the table to help ourselves. We asked him to recommend something to eat as this was our first visit to a Moroccan restaurant. He had non, and seemed pretty uninterested. Our servings were not synchronised. Bjørn got his starter long before me, and I got the main course long before him. The bread was dry and chewy, but the main courses very nice. The meat was tender and the cuscus had a nice taste when the sauce was mixed into it. Unfortunately, I got terrible stomach pains later, so something was not quite right. When we asked for the bill we were told that their bank terminal was not working, which I would have preferred them to inform us about beforehand!
During a day we make thousands of decisions, big ones and small ones. Like “what study shall I choose?”, “do I want to get out of bed today” and “will I have coffee or tea?”. Some decisions can have major consequences for ourselves as well as for others, some decisions do not really matter. Some of the choices we make will have an impact on the day. Some choices for the rest of our lives.
For a person who has ME/CFS decisions that seem insignificant can have bigger consequenses than for a healthy person. If I choose to go for a walk this may result in me not being able to go to the store that day. If the limited energy supply has already been used during the walk I may not be able to cook dinner either. A healthy person who is out one night can go from pub to pub and be spontaneous. A person with ME/CFS knows that he or she will have to go home after one or two hours, to avoid getting sicker the following few days. When you are sick with ME you need to do a lot of thinking and make plans for what you are going to do because you know that the energy does not last that long. That means less room for spontaneity. In addition, the fatigue is often delayed after taking part in an activity. You may not feel the fatigue until you almost faint. And very often you get punished with extreme fatigue for days to come.
The visit at the restaurant and the jamming session were last Thursday. Friday morning I felt okay, but during the evening I got worse and I felt feverish. On Saturday and Sunday I was in pretty bad shape, after the spontaneous and funny night out. Today it’s Monday and I’m feeling better. And blogging again. The worst part of the “ME hangover” is over for now. Another few days of energizing in the sun will probably do me good, before I have to return to the “construction site” in Trondheim again.
Bye the way, I think we had a very good time during our Valentine’s Week, which I wrote about HERE. We spent many lazy days in the sun on the terrace, and had a nice Valentine’s trip down to the beach. I have slept a lot and I never saw the sunrises. However, we did see the sunsets. Besides, we went out to buy new furniture for the terrace. No spontaneous purchases, but thought-through decisions! Weighing little means the furniture is easy to move around and then it’s easier to keep the place clean as well.
Kjempekoselig innlegg, og det hørtes ut som det ble kjempekoselig 🙂
Så kjempefine bilder 🙂 Koselig å se 🙂
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Tusen takk, Toril! 🙂 Ja, det ble en kjempekoselig kveld, en fin kveld for minneboka.
Ha en superduper dag og ei fin uke med pusene dine! 🙂
Det er hyggelig å gå ut og spise, og man sparer alt arbeidet i forkant og etterkant. Men om man går ut, så skal man jo komme seg dit og hjem igjen også 🙂 Da er det kjekkest om maten og servicen er god på den plassen man velger. Høres litt rart ut hele greia, og leit at du fikk magetrøbbel etterpå. Jeg ble matforgiftet i Tyrkia en gang. Det var ikke særlig kjekt.
Akkurat det med å ikke overdrive når man skal noe, er ganske vanskelig, for som du sier, du merker det kanskje ikke med en gang, men straffen kommer i etterkant. Jeg har slitt veldig med det der, det å vite når det er nok, og gi seg mens leken er god. Men øvelse gjør mester 😉
Feber får jeg ofte. Skal bare ta en tur i butikken, så er feberen på plass om kvelden.
I dag har jeg ikke gjort noe, så i dag har jeg faktisk ikke feber. En av de sjeldne dagene 🙂
Veldig kjekt å lese at dere koser dere, og har fine opplevelser. Og de nye møblene ser også veldig greie ut. Og praktisk når de er så lette. Innbydende å sette seg ned der 🙂
Jeg gleder meg veldig til å prøve dem 🙂 Og gleder meg til sol og varme. Det skal jammen bli luksus ♥
Ha en herlig kveld og en god natt ♥ Klem
Tusen takk for utfyllende kommentar, Eva! Nesten som et blogginnlegg i seg selv 😉 Veldig koselig å gå ut for å spise en gang i blant, men man må ha overskudd til det også. Veldig praktisk å spise hjemme, synes jeg, og å ha sofaen i nærheten. 😀 Øvelse gjør mester… til en viss grad. Ikke alltid kroppen vil det samme som hodet, og da kan man lett “overdrive” og være “i nuet” mens leken er god. Godt det også. 🙂
Jeg gleder meg også til du skal prøve de nye stolene. Men jeg har en mistanke om at du kommer til å digge luksussolstolene, som du kan lene deg tilbake i og flate ut i. 😉
Jeg er nokså sikker på at de luksusstolene vil passe midt i blinken til meg ja ♥
😀 Der kan du slappe av og lade dagen lang 😉
this is wonderful. I hope that you will visit Morocco this summer. You will enjoy an unforgettable time in your life
Thank you, Hamza! 😀 I do hope I will be able to go to Morocco some day!
Hørtes koselig ut med levende musikk. 😃 En opplevelse å få være med på slikt..
Det med maten er jo et kapitel for seg, og vi har ikke alltid valgt rett restaurant vi heller 😉
Vi lærte at det var lurt å gå en tur senere på kvelden for å se hvor det var mest folk. Da kunne vi være trygge på at maten var bra 😉
Forstår det slik at dere har leilighet der, og det gjør det nok ekstra avslappende. 🙂
Ja, det var en fin opplevelse å få være med på denne lille spontankonserten! 😀 Jeg har også hørt at man bør velge en restaurant ut fra hvor det er mange gjester, men vi tok drosje direkte dit og var sikre på at det var et godt valg. Man lærer… ofte om og om igjen! 😀
Ja, har leilighet på solkysten av Spania, og det er gull verdt! 😀