MEning Kari Engesvik

(English further down)

For et par dager siden tok jeg buss til byen. Vi skulle på konsert med Tre Små Kinesere, og endelig skulle også jeg prøve den nye metrobussen i Trondheim. Det var kaldt og mørkt ute, og godt å komme inn i varmen på bussen. Jeg rakk imidlertid bare et raskt overblikk inne i metrobussen, før jeg følte ubehaget.

Lyset inne på bussen var usannsynlig skarpt! Så lyst og påtrengende at det var sjenerende til øynene. Etter hvert ble det så plagsomt og smertefullt, at jeg måtte lukke øynene. Da kunne jeg slappe av litt. Men tvert jeg åpnet øynene for å få med meg litt av busslivet, ble det så anstrengende at jeg valgte å “bli blind” igjen. Det er mulig at mine øyenlokk har lite isolasjon, eller er veldig tynne, for det hjalp bare delvis å lukke dem. Til tross for at jeg holdt øynene lukket, trengte lyset fortsatt inn i hodet mitt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sanseinntrykk kan øke symptomer på ME, og føre til bl.a. utmattelse og hjernetåke. Jeg valgte derfor å vente med å bruke de siste dagenes oppsparte kapasitet til vi var ute av lyset… Dvs. ute av metrobussen og inne i det behagelige kveldsmørket i Trondheim.

Men jeg lurer på… Hvem i huleste, heiteste har kommet på å installere slik flombelysning inne i metrobussene? Er det bare jeg som synes det er ubehagelig? Det er dessuten plent umulig å se hvor i verden man er når det er mørkt ute og samtidig veldig lyst inne i bussen. Og enda vanskeligere når man blir blendet av lyset foran skjermen som skal vise oversikt over stoppestedene. Sjåføren vår annonserte ikke stoppestedene heller, så lite støy fra den kanten, men jeg kan love at det var mye plinging med dører som gikk opp og igjen hele tiden.

Vi fikk en super opplevelse på konsert, og bussturen var plutselig glemt. Helt til vi skulle hjem. Da ble det imidlertid drosje, med mørk kupé og null plinging. Om jeg skal ta metrobuss igjen, må jeg kanskje gardere meg mot “sansestøy”. Da blir det mørke solbriller og headset med støyreduksjon!

English:

A couple of days ago I went downtown by bus. We were going to a concert with “Tre Små Kinesere”, and it was going to be my first time to take the metro bus in Trondheim. It was cold and dark outside, and nice to get inside the warm bus. However, I had hardly entered and sat down when I started to feel uncomfortable.

The lights inside the bus were extremely bright. So pressingly bright that it felt bothersome to the eyes. After a few minutes it became so troublesome that it was painful and I had to close my eyes. Only then was I able to relax a little. If I opened my eyes again – to look at other people on the bus – it felt so strenuous that I chose to “go blind” again. My eyelids do perhaps consist of very little insulation material, or maybe they are just very thin, because it was only partly sufficient to keep them closed. Despite keeping them closed it still felt as if the light penetrated my head.

Sense impressions can increase the symptoms of ME, and lead to exhaustion, fatigue and brain fog, among other things. Therefore I decided to await using the last few days’ “accumulated” energy until we were rid of the bright light… Ie. out of the metro bus and outside in the comfortable darkness of the night in Trondheim.

Yet, I would really like to know… Who the hell came up with this idea to put up floodlights inside the metro buses? Am I the only one who think it is uncomfortable? Besides, it is outright impossible to see and recognize where you are with the bright light when it is so dark outside. Even more difficult when you are blinded by the lights in front of the screen that shows the bus stops. Our bus driver didn’t announce the stops either, so little noise from that part of the bus… However, there was a lot of ting, ding, ting, ding… as the doors closed and opened several times.

The concert was great! And I forgot all about the bus ride. Until it was time to go home. However, we ended up taking a taxi, with a dark car coupé and zero ting-a-ling. If I am ever going to take the metro bus again I may need to use light and noise reduction equipment. Like dark sun glasses and a headset with noise reduction!

(English further down)

Halloween-dagen er her! Juhu! Nå har du lov til å kle deg ut i stygge og skumle klær og skremme både venner og uvenner. Vi har kjøpt inn litt godteri, om det skulle komme noen djevelske barn på døra og spørre om vi vil ha “knask eller knep”. Men mest sannsynlig vil ingen våge seg opp i vårt mørke, hedenske nabolag. 😱👻👹

For et par år siden tok jeg med et tomt vinglass og ringte på døra hos naboen. Da de åpnet, ropte jeg “Hallo – viiin?” Naboen lo og inviterte meg inn, og forhåpningsfull tok jeg det tomme glasset med inn. Jeg fikk imidlertid ikke noe påfyll… Så i år skal jeg prøve trikset på en av de andre naboene. 🍷

Jeg vil oppfordre alle som leser dette, uansett form og humør, til å finne frem et tomt glass og prøve vintrikset! Akkurat i dag er det store sjanser for at denne voksenutgaven av Halloween virker! Du trenger ikke gå langt. Prøv det på samboeren, naboen, eller noen du aldri har sagt hei til tidligere! Ta på en hatt og bank på ei dør! Kanskje blir formen bedre? Om ikke, blir du i alle fall litt sosial kompetanse rikere… Lykke til! Jeg er spent på å høre hvordan det går. 😋

Opprinnelsen til Halloween-feiringen oppstod i USA på 1800-tallet. Irske og britiske innvandrere tok med seg en lang hedensk og kristen tradisjon knyttet til død og gjenfødsel. I Norge fikk feiringen et gjennombrudd rundt år 2000, da mine to barn var knøttsmå. For barnehagene ble dette en morsom høstaktivitet, økt mediamangfold påvirket, og handelsstanden omfavnet den nye tradisjonen. Men mest av alt – for de som ikke har skjønt det – er dette en flott anledning til å ha det litt morsomt. 🎃

English:

It’s Halloween! Yay! Today you are allowed to dress in ugly and scary clothes and frighten your friends and enemies. We have bought sweets in case some devilish children knock on our door to ask whether we want “trick or treat”. But probably noone will dare to walk into our dark, heathen neighborhood. 😱👻👹

A couple of years ago I took an empty glass of wine with me and rang my neighbour’s door bell. When they opened I shouted “Hello – wiiine?”. In Norwegian hallo is “hello” and vin is “wine”, which equals the pronounciation of Halloween. My neighbours laughted and asked me to come inside. Hopeful, I stepped inside with my empty glass. However, they never poured anything into my glass… So this year I will try this trick on one of the other neighbours instead. 🍷

I challenge everyone who reads this, regardless of what state and mood you are in, to find an empty glass and test out the wine trick! Today there’s a very good chance that this adult version of Halloween may work! You needn’t go far. Try it on your partner, neighbour, or someone you’ve never said hello to before! Put on a hat and knock on a door! Maybe it will make you feel better? And if not – at least you have increased your social competence… Good luck! I will be excited to know how you get on. 😋

Today’s Halloween celebration originated in the USA in the 19th century. Irish and British immigrants brought with them heathen and Christian traditions connected to death and rebirth. In Norway the Halloween celebration had a breakthrough around 2000, when my children were still very small. This turned out to be a funny activity in autumn for the kindergardens. Increased media diversity influenced us and the shops embraced this new tradition as an opportunity to make money. Most of all – for those of you who still haven’t got it – this is a fabulous occasion to have fun! 🎃

(English further down)

Trenger du lading innimellom? Påfyll til kropp og sjel? Av det rolige slaget… Da kan det være godt å ha en god stol å sitte i. Eller kanskje en stol du kan både sitte og ligge i mens du hviler? Kanskje ute i frisk luft, mens sola skinner på deg, og med utsikt som du liker?

Jeg har en veldig god ladestol på terrassen min i Spania. Dette er ikke en magisk stol med innretninger som gir lading. Bare en stol jeg kan lade i. Det er superkomfortabelt å plassere rompa i den, og vippe opp beina litt. Dessuten er det fantabulastisk å lene seg tilbake i liggende stilling i den. Duppe litt. Jeg har faktisk to slike stoler, om du skulle finne på å stikke innom på en kopp te/kaffe. Temperaturen er som regel over 20 grader, noen ganger over 40, og utsikten er upåklagelig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Videre tror jeg nærheten til havet gir energipåfyll. Ja, det er flott å skue utover havet, men jeg tror også havlufta gjør godt for kroppen, for helsa. Mange føler seg friskere og har mer energi her. Kanskje er det en kombinasjon av sol og havluft?

Disse bildene tok jeg for to dager siden. Temperaturen steg til nærmere 50 i solveggen. Deilig! Nå er jeg hjemme i Norge igjen, og utenfor har den første snøen gjort sin ankomst. Litt av en overgang! Men inne er det godt og varmt.

English:

Do you sometimes need to recharge? Get a refill for your body and soul? The quiet kind of refill… In that case it may be nice to have a comfortable chair to sit in. Or maybe a chair that you can both sit and lie in while you are resting. Maybe outside in fresh air, while the sun is shining on you, and with a view that you like?

I have a very nice recharging chair on my terrace in Spain. This is not some kind of magical chair with devices to support recharging. It’s merely a chair that I can recharge my batteries in. It feels very comfortable to put my bum in it, and tilt my legs up. Besides, it is wonderful to lean back in a “landscape position”. Have a nap, even. Actually, I have two such chairs, which is convenient if you drop by for a cup of tea/coffee. The temperature outside is usually over 20 centigrades, sometimes over 40. And the view is impeccable!

Moreover, I think the vicinity to the ocean provides energy refill. The ocean itself is a magnificent sight, but I think the sea air does wonders for the body as well, for our health. A lot of people feel healthier and feel that they have more energy when they are down south. Maybe it’s the combination of the sun and the sea air?

I took these photos a couple of days ago. The temperature on the thermometer on the wall showed nearly 50 centigrades. Lovely! I’m back home in Norway now. We have had the first snow fall. It was white outside when I pulled up the curtains this morning. What a change! However, it is nice and warm inside.

(English further down)

Det ble ikke så mange rolige dager på denne Spania-turen som jeg hadde planlagt og trodd. Men det ble desto mer action og trivsel. Spesielt siden yngste dattera impulsivt bestilte seg flybilletter og kom på besøk. Jeg rakk knapt å lade mellom slagene. Heldigvis byr spanske solstråler på hurtiglading.

Den første dagen dattera var her, var jeg helt død i kroppen, og maktet ingenting. Thea tok seg en ettermiddagstur ned til havet på egen hånd. Det ble dukkert både i havet og i bassenget ved leiligheten. De tre neste dagene mobiliserte jeg og vi fikk fine dager sammen. Thea bestilte aktiviteter, og jeg hang på.

Men én plan per dag var nok for meg. Mandag var det kinarestaurant og barbesøk som stod på programmet, tirsdag kjøpesenteret Plaza Mayor, og onsdag rusletur på havna i Benalmádena.

Fritert kylling på kinavis smakte ekstra godt i koselig selskap. Gode og mette tok vi turen til Area 51. Foruten noen romvesener og en bardame, var vi de eneste på baren. Noen kjenner kanskje Area 51 fra Nevada i USA? På denne hemmelige flybasen fins det visstnok gjemt UFOer og romvesener. Det hadde vært spennende å møtt et virkelig romvesen. De som vi traff, var nok laget av plast eller gummi. Jeg glemte å sjekke.

Det er artig å shoppe sammen med Thea. Hun har klare meninger om hva som er pent, både til seg selv og til meg. Jeg ble to bukser rikere på Plaza Mayor, ei rosa og ei grønn. De blir med hjem til Norge. På havna i Benalmádena var det også mye å bruke penger på, men vi nøyde oss med å kjøpe noen souvernirer. Thea fant dessuten en katt i en av butikkene der nede, og den fikk masse kos!

English:

I didn’t get as many quiet days in Spain as I had thought I would. However, there was lots of health and wealth, and action. Especially as my youngest daughter spontaneously booked flights to visit me in Spain. I hardly had time to recharge my batteries inbetween the activities. Fortunately, Spanish sun rays offer speed charging.

On the first day that Thea was here it felt as if my body was dead. I wasn’t capable of doing anything at all. In the afternoon Thea went down to the ocean by herself. She went for a swim in the ocean, and returning to the apartment she also went for a swim in the pool. The following three days I “mobilized” my energy and we had three very nice days together. Thea planned the activites, and I joined her.

One plan per day was enough for me. On Monday Thea wanted to go to a Chinese restaurant as well as a bar, Tuesday she planned to go to the shopping centre Plaza Mayor, and on Wednesday the plan was to take the cable car in Benalmádena or go for a walk down by the harbour.

Fried chicken the Chinese way tasted great in the very nice company with Thea. Afterwards we went to Area 51. Apart from a few aliens and a bartender we were the only ones in the bar. Maybe you have heard about Area 51 in Nevada in the USA? Reportedly, there are UFOs and aliens hidden in this secret air force base. It would have been really exciting to meet a real one! The aliens we met were made from plastic or rubber. I forgot to check.

It’s good fun to go shopping with Thea. And she will let me know what fits me and what looks nice on herself. I bought two pairs of trousers, one green and one pink pair. They will travel home to Norway with me. It was also possible to spend money at the harbour in Benalmádena… However, we settled for a few souvernirs. Thea saw a cat in one of the shops there. She loves cats and the cat seemed to like her petting it.

(English further down)

Vi skulle opp til Mijas Pueblo, en koselig fjellandsby en kort kjøretur fra der jeg bor i Spania. Hadde hatt en rolig dag, slappet av i sola, og ladet batterier. Jeg visste at jeg kom til å trenge energien på denne turen, siden vi kom til å spasere litt rundt et par timer.

Idet vi kjørte ut av garasjen, kom Mary på at hun hadde glemt å ta med seg en liten jakke. Jeg parkerte utenfor blokka, slik at hun kunne svippe opp og hente den. Tenkte at om hun gikk selv, sparte jeg meg for noen skritt som jeg kunne bruke til besøket oppe i Mijas Pueblo.

I stedet for å gå over gata til blokka vår, spradet Mary til min store overraskelse opp gata i motsatt retning. Jeg sveivet ned vinduet og ropte henne tilbake, pekte på blokka vår på motsatt side av gata, og hun skjønte straks hva jeg mente. Vi hadde jo tatt heisen opp og ned flere ganger, så der var hun kjent…

Hun låste seg inn porten og spankulerte bortover balkongen i første etasje. Det var litt merkelig, siden leiligheten min ligger i tredje… 😜 Hun har tidligere sagt at hun har dårlig retningssans, men dette var ille. Påny sveivet jeg ned vinduet for å veilede henne. Knappen til heisen fant hun tydeligvis ikke, men jeg så hun løp opp trappa. Til min forbauselse går hun da bortover balkongen i andre etasje. Jeg trodde hun tullet, men det gjorde hun ikke, så jeg måtte stoppe henne igjen. Hun fant trappa og kom seg opp i tredje etasje, og til riktig leilighet. Snart kom hun ut med jakken, glad og fornøyd, og jeg lente meg tilbake i førersetet for å vente på at hun skulle komme ned. Men plutselig ser jeg henne gå bortover balkongen i nulte etasje… 😮

Jeg måtte le. Da hun endelig kom tilbake til bilen, med jakken i handa, sa jeg til henne at dette var ikke dårlig retningssans, men faktisk null retningssans. 😂 Heldigvis var det ingen hjemme i de to leilighetene hvor hun hadde prøvd å låse seg inn, i god tro om at det var der jakken hennes befant seg… Hun lo også og spøkte med at jeg kanskje burde blogge om det. Som sagt, så gjort. 😊

Så gikk turen til Mijas Pueblo. Siden jeg hadde vært der før, var GPS overflødig. Lurer litt på om Mary ble imponert over det? Vi fikk en fin tur der oppe i solnedgangen. Legger ved noen bilder som bevis.

English:

We made plans to go to Mijas Pueblo for the evening, a nice mountain village a short drive from where I live in Spain. The day was spent relaxing on the terrace in the sun. I was charging my batteries. I needed to energize beforehand, as we would be walking around in Mijas Pueblo for a couple of hours.

As we were driving out of the garage Mary suddenly remembered that she had forgotten to bring her cardigan. I parked the car outside our block of flats so that she easily could go upstairs for it. I thought it would be a good idea if she went to pick it up herself so that I could save my energy for later, for the visit in Mijas Pueblo.

Instead of walking towards our block of flats she – much to my surprise – walked up the hill in the opposite direction. I rolled down the window and shouted at her to let her know our entrance was across the street, in the same building as the car had been parked. She understood right away what I meant. We had taken the lift up and down several times, and she knew her way around…

She used her key to open the gate. Then started walking along the balcony in the first floor. I thought that was weird, as my apartment is in the third floor… 😜 Mary had told me before that sher sense of direction is bad, but this was really bad. Again I rolled down the window to guide her. She turned. Obviously, she didn’t find the button at the lift because suddenly I saw her running up the stairs. I was astonished when I saw her walking along the balcony in the second floor. Actually, I thought she was kidding, but she wasn’t. So I had to stop her again. She went back to the stairs and finally made it to the third floor. And the right apartment. Soon she came out with her cardigan, with a big smile on her face. Contented I leaned back in the seat of the car and waited for her to come and sit. However, all of a sudden I see her walking along the balcony on the groundfloor… 😮

I had to laugh. When she finally got back to the car, carrying the cardigan, I said to her that this wasn’t “bad sense of direction but NO sense of direction”. 😂 Lucky there were noone in the two apartments she had tried to get into on her way upstairs, believing that her cardigan was hiding behind those entrance doors… She laughed as well and made jokes about me writing a blog about her bad sense of direction. So I did. 😊

Finally, we headed for Mijas Pueblo. I had been there a couple of times before and didn’t need to use the GPS in the car. I wonder if Mary was impressed by that? We had a nice trip to the mountain village in the sunset. You will see some photos attached with this blog post as proof.

(English further down)

Jeg visste at det kom til å bli sånn på forhånd. Men jeg valgte å gjennomføre. Ville være på tilbudssiden. Når ei god venninne tar turen helt fra Irland til Spania for å besøke meg, synes jeg at det er naturlig. Og en selvfølge når dattera kommer helt fra Norge til Spania for å besøke meg.

Natt til søndag gikk altså med til drosjetjeneste. Litt før ett dro jeg til Malaga flyplass for å hente dattera. Vi var hjemme i leiligheten litt før halv tre. Klokka fem, etter to timers søvn, dro jeg ut på nytt kjøreoppdrag. Da skulle Mary skysses til flyplassen og reise hjem til Irland. Hun måtte i tillegg ha litt veiledning inne på terminalen, siden hun har dårlig retningssans. Mer om det i et senere blogginnlegg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg var i seng igjen rundt seks, og sov stort sett hele dagen i går (søndag). Det kjentes ut som om jeg hadde influensa, med feber og vondt overalt. Det er slik jeg blir når kroppen streiker. Men jeg var våken et par timer utpå dagen. Holdt dattera med selskap ute i sola på terrassen. Da hun senere gikk en tur ned til havet for å bade, sov jeg et par timer igjen. Deretter kokket og spiste vi, før det ble mer avslapping. Vi ble ikke “gammelpoteter” noen av oss, og vi var i seng “til rett tid”.

I går var jeg død, på en måte. I alle fall var kroppen min ganske død. Etter 12 timers søvn igjen i natt, føler jeg meg bedre. Er i remisjon. En fin dag ute i en deilig solingsstol har også gjort underverker. I kveld skal vi ut og kose oss på kinesisk restaurant litt lenger ned i gata, Thea og jeg. Etter solnedgangen. For i Spania spiser man ikke middag før etter at sola har gått ned.

English:

I kind of knew it would be like this beforehand. But I chose to go through with it anyway. I wanted to treat them well. When a very good friend comes all the way from Ireland to Spain to pay me a visit it’s only natural. And it’s also a matter of course when my daughter comes all the way from Norway to Spain to stay with me.

So I spent Sunday night as a private chauffeur. Just before one o’clock I left for Malaga airport to pick up my daughter. We arrived back at the apartment around 2.30 am. At 5 am , after having had two hour’s sleep, I had another driving assignment. I was taking Mary to the airport to go back to Ireland. She also needed a bit of guiding inside the terminal building as her sense of direction is very bad. I will write more about that in another blog post.

I went to bed again at around 6 am. and went on to sleep most of that day (Sunday). I felt like having the flu, with a fever and pains everywhere. That’s what happens when my body can not take any more. I was awake for a couple of hours in the afternoon. Kept my daughter company out in the sun on the terrace. When she went down to the ocean for a swim a little later I had another couple of hours’ sleep. Afterwards we cooked, ate and had a relaxing night on the couch. We had an early night, too.

Yesterday I was dead, in a way. At least my body felt pretty dead. However, after sleeping another 12 hours last night I feel a little better now. I’m in remission. A nice day out in the sun has also been good for me. Tonight my daughter Thea and I will eat out at a Chinese restaurant situated down the street. After sunset. Because in Spain you never eat dinner until after sunset.

Mary didn’t mind coming to Spain for a couple of relaxing days. The two of us have been friends for 34 years.. We celebrate our friendship every time we meet. Unfortunately, that’s not very often, as she lives in Ireland and I live in Norway. But we know how to make the most of it.

It was time to catch up and we are having a good time in each other’s company. Mary may not be a Kardashian, but she sure looks like one! Doesn’t she?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fikk det travelt med å knipse bilder i dag tidlig da det var både soloppgang og månenedgang samtidig. Jeg våknet akkurat i tide til å få med meg skuet. Rakk såvidt å ta på tøfler og skynde meg ut på terrassen. / I When I woke up this morning I instantly became very busy taking pictures, as there was a sun rise at the same time as a moon set. I got out of bed just in time to experience it. Hardly had time to put on my slippers before rushing out on the terrace.

Soloppgangen var i øst, månenedgangen i vest. I tillegg måtte jeg følge med på hvordan lyset endret seg i sør, ute på Middelhavet i retning Afrika. Fuglene kom flyvende i flokker over blokka mi, slik de alltid gjør i soloppgangen. Vakkert! I solnedgangen flyr de motsatt vei. Det er som om de leker og skravler, og shower litt for meg. / The sun rise was to the west, the moon set to the east. I also wanted to pay attention to how the light changed in the south, in the Mediterranean in the direction of Africa. The birds came flying in flocks towards me and passed my block of flats, like they always do. It’s beautiful! In the sun set they fly in the opposite direction. It’s as if they are playing and chatting, and showing off.

Denne tredje dagen i Spania har vært varm og fin, med mye hvile, sol og sjøluft. Jeg kjenner at jeg “tar lading”, får energipåfyll. Har vært på minussiden lenge, men Spania byr på hurtiglading. / This third day in Spain has been lovely. I’ve had a lot of rest, sun and sea air. I can feel my body charging. I have felt very fatigued for a long time, but Spain offers speed charging.

Det har vært fint å være litt alene noen dager, og jeg blir aldri lei av havutsikten fra terrassen. Jeg føler meg ikke ensom, selv om jeg er alene, men i morgen er jeg klar for besøk! / It’s been nice to be here alone for a few days, and I never get tired from the ocean view on my terrace. I do not feel lonely even though I’m alone. Nevertheless, I’m looking forward to tomorrow, as a very special guest will pay me a visit!

(English further down)

Fullmåne inntreffer når månen er på motsatt side av jorda i forhold til sola. Siden sola er rett overfor månen, vil lyset fra sola lyse opp månen fullstendig, og vi ser månen fra jorda som “fullmåne”. Fullmånen har visstnok effekt på menneskekroppen. Jeg bestemte meg for å bli ute på terrassen en stund i går kveld, i tilfelle fullmånen kunne ha positiv effekt på meg.

Fullmånen har blitt sett på som et mektig objekt så lenge mennesket har vendt nesen opp mot himmelen. Jeg hadde ingen plan hverken om å kontrollere biologien eller oppførselen min eller gjøre noe paranoid. Jeg hadde ikke ambisjoner om å bli gravid, føde eller ha et anfall, og følte meg heller ikke ustabil med behov for å utrette noe kriminelt. Men hva om fullmånen kunne gi meg en fysisk “boost”? Dette måtte jeg finne ut!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ifølge noe forskning, er det ingen sammenheng mellom månens syklus og menneskets biologi og adferd. Andre studier viser det motsatte. Det er antydet at det er lysstyrken på nattehimmelen, og ikke fullmånen, som har skylden for økt kriminalitet når det er fullmåne. Soldater og krigere hadde nytte av lyset fra fullmånen når de skulle ut på tokt og i kamp. Kanskje var det ikke fullmånen som gjorde at de gikk berserk? Hvis det imidlertid er slik at månen har effekt på menneskelig oppførsel, kan det være at den ga dem en ekstra “boost”.

Jeg lurer på om det kan være sånn at månen påvirket mennesker og dyr mer før moderne tid og kunstig belysning. Kan det være at fordi vi oppholder oss innendørs mesteparten av tiden, er vi ikke like påvirket av energiene i naturen lenger? Eller påfører månens gravitasjonskraft oss spenninger og disharmoni like mye som før, samtidig som den påvirker frekvensene i kroppen vår mentalt, dvs. menneskesinnet?

Jeg leste på internett at vår fysiske energi er på topp når det er fullmåne, og at fullmånen gir energiforandring. Det er akkurat hva jeg trenger! Mye mer energi, faktisk! Det er jo tross alt derfor jeg har kommet til Spania. Noen mennesker føler en “bølge” av energi og får derfor mer utholdenhet. Jada, jeg gjør plass for det som kommer – Jeg gjør plass for eneripåfyll! Må faktisk innrømme at jeg har litt mer energi i dag enn i går.

English:

A full moon occurs when the sun and the moon are on opposite sides of the earth. Because the sun is directly across from the moon, the light completely illuminates it, making the moon appear completely full on planet earth. The full moon supposedly affects the human body. I decided to stay outside for a while last night, in case it had a positive effect on me.

The full moon has been regarded as a powerful entitiy for as long as people have turned their faces upwards. My plan was neither to control my biology or behaviour nor did I feel like going insane. I had no intention of getting pregnant, giving birth or having a seizure, and didn’t feel unstable or in need of committing a crime. But what if the full moon could give a boost to my physical condition? I had to give it a try!

According to some research there is no correlation between the lunar cycle and human biology or behavior. Other studies show the opposite. It is suggested that it is the brightness of the night sky, and not the full moon that is to blame for temporary rises in crime. Soldiers and warriors needed the light of the full moon to conduct night time operations. They may not have been influenced by the full moon to “go crazy”. However, if it is true that the moon has an effect on human behaviour it may well be that it gave them an additional boost.

Anyway, it is possible that the moon affected people and animals more before modern times and artificial lighting. Could it be that because we stay indoors most of the time we are not so affected by the energies of nature any more? Or does the moon’s gravitational influence still bring about tension, disharmony and affect the frequencies of the mental body, i.e. mind of human beings?

I read on the internet that our physical energy is at its peak when there is a full moon, and that it brings energy shifts. That’s exactly what I need! A lot more energy, actually! After all, that’s why I came to Spain. Some people feel a surge of energy and therefore have more endurance. Yes, I am making room for what’s coming – I am making room for an energy refill! I must admit I feel more energetic today than I did yesterday.

(English further down)

Dagen i dag har stort sett bestått av soving, soling og lading. I tillegg har jeg bodd meg inn her i leiligheten min i Spania. Har ryddet på plass personlige ting som toalettsaker og klær, som jeg låser inn i et skap når jeg ikke er her. Jeg leier ut til venner og venners venner (bosatt i Norge) når jeg ikke bruker ladestasjonen selv. Sånn at jeg har litt inntekt på leiligheten, ikke bare utgifter.

Mine to siste gjester, som dro hjem til Norge rett før jeg kom ned hit, hadde etterlatt leiligheten ryddig og ren. De hadde også skrevet et morsomt innlegg i gjesteboka, med bilder og det hele. I tillegg lå det gaver til meg på kjøkkenbordet. Mona hadde strikket superflotte sokker til meg og Anita hadde strikket fine kopptuer (også kalt oppvaskklut). Selvsagt i farger som jeg digger, og som matcher med fargene i leiligheten. Så koselig! 😊🧡

Her er også spor etter bursdagsfeiring. Ballonger og bursdagskroner, som de har brukt under feiringen. Jeg regner med det ble et glass øl eller to på finingene også. 🍻🎈

Det er godt å komme til Spania og få en ekstra sommer når det har blitt høst og kaldt hjemme i Norge. Flyreisen i går var heldigvis ikke så utmattende. Med direktefly og kort vei til leiligheten fra Malaga flyplass, går det greit. Jeg har imidlertid blitt mer og mer utmattet utover dagen i dag. Ikke fordi jeg har gjort så mye, for jeg har faktisk bare slappet av. Men ettervirkningen etter anstrengelser og gjøremål, kan komme lenge etter en aktivitet (f.eks. reisen hit). Noen ganger merker jeg ikke utmattelsen før det har gått flere timer, andre ganger kan den komme som kastet på meg en eller to dager senere.

English:

I have spent today sleeping, sunbathing and “charging” my body. In addition, I have made myself comfortable here in my Spanish apartment. I have put personal items like toiletries, clothes, etc. where they belong. Normally I keep personal belongings in a locked up closet when I’m not here. I am letting the apartment to my friends and friends’ friends (living in Norway) when I am not using this charging station myself. Thus I can have some income on the apartment as well, not just expenses.

My two last guests, who went back to Norway just before I got here, had left the apartment clean and tidy for my arrival. They had written a funny greeting in the guest book, with pictures included. And they had left presents for me on the kitchen table. Mona has knitted soft and warm socks for me and Anita has knitted two very nice dishcloths. In colours that I love, of course, and that match the colours in the apartment. So nice! 😊🧡

There are also traces of a birthday celebration. Balloons and crowns, which they must have used during the celebration. I bet the two of them also treated themselves to a drink or two! 🍻🎈

It’s always nice to be able to go to Spain for an extra summer season when autumn and colder days have arrived in Norway. Luckily, the trip was not too exhausting. I had a direct flight and the trip from the airport in Malaga to my apartment is not long. However, I have started feeling more exhausted and fatigued during daytime today. Not because I have been doing a lot of things, as I have actually had a very relaxing day. The aftereffects or reactions after an activity (eg. the trip to Spain) may, however, come at a later stage. Sometimes I don’t feel fatigued until several hours have passed, and on some occasions I don’t feel it until one or two days after the actual activity.