Det er mye fint, flott, ærverdig og koselig i Milano, men sannelig fant jeg en del skrammel og skrot også. I nabolaget til dattera mi og kjæresten har de loppemarked på søndager. Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg ta turen innom. Der var det en salig blanding av italienere og innvandrere.
Her var det mye jeg ikke trengte. Men også noen ting som kunne vært praktisk om jeg hadde bodd i Milano for et år eller to som student. Eller var på jakt etter antikviteter. Ser du noe du kunne tenkt deg? Ser du meg på et av bildene? Jeg syntes det var spennende å rusle rundt og se, men endte opp med å ikke kjøpe noe som helst.
HER finner du informasjon om bloggtreffet første helga i juni.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Stine og jeg inne i Galleria Vittorio Emanuele II.
Milano er en flott by! Her er det mye spennende å se og gjøre. Man kan vandre gatelangs langt og lenge, eller reise rundt med en buss, slik den eldste dattera mi og jeg gjorde. Vi hoppet lett over italienske motebutikker i et av verdens eldste kjøpesenter. Bare ruslet gjennom fordi taket er så fint og flott. Det ærverdige og vakre Galleria Vittorio Emanuele II huser noen av de største navnene innen mote, f.eks. Prada og Gucci. I stedet satte vi oss ned ved en koselig fortauskafé med italiensk is, kaffe og te.
Kaffe og is til Stine
Te og is til meg
Vi kjøpte billetter for å bli med på en turbuss av typen hop on hop off. Tenkte vi kanskje kunne gå av og på flere steder underveis, men vi endte opp med bare det ene stoppet, nemlig der katedralen og kjøpesenteret befant seg. Duomo er et fantastisk byggverk. Mektig og digert. Vi orket ikke stå i kø for å komme inn i Duomo, men det var nok å se og oppleve utenfor også. Du leste kanskje innlegget om da jeg ble gateartist i Milano? Om ikke, finner du det her: Jeg ble gateartist i Milano
CitySightseeing MilanoGod utsikt over gater og bygninger fra bussen
Vil du være med på bussturen? Heng med på bildene under! 😊
Milano gatelangsGater og bygninger i MilanoElva OlonaElva Olona
Milano gatelangsMilano gatelangsGater i MilanoBygninger i MilanoMilanoMilano gatelangs
Det er mye historie i disse bygningene, fra gammelt av og frem til i dag. Både innenfor og utenfor veggene! Kunne du ha tenkt deg å bo i Milano?
Milano gatelangsBygninger i MilanoMilanoBybilde i MilanoDuomo i bakgrunnen, MilanoTravelt på plassen foran Duomo, MilanoStatua del Re Vittorio Emanuele II di fronte al Duomo, Piazza Duomo, Milano, ItaliaInngangen til kjøpesenteret med Italias beste motebutikker.Duomo i bakgrunnen.Kul kis?
Begynner du å bli lei av å kjøre gatelangs i Milano? Eller tåler du å bli med et lite stykke til? 😃
Duomo i Milano til høyre.Gammel trikk i bybildet i Milano.HandlegateDrøssevis av motorsykler overalt.Stadig utrykningskjøretøyer og sirener!Trikk fra slutten av 1800-tallet er fortsatt i bruk i Milano.En av byens mange byporter.
HER finner du informasjon om bloggtreffet første helga i juni.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Nå er det en viss mulighet for at jeg har sovet på vakt, spesielt siden jeg sover halve døgnet og dessuten har vært mange andre steder enn i bloggen, men hittil har jeg registrert at flere har skrevet om vårens happening 3. – 4. juni. Nedenfor finner du linker til bloggeres innlegg om bloggtreffet:
Jeg skal fylle på lista med linker etter hvert som det kommer flere innlegg. Tips meg gjerne om jeg har oversett noen. 😉
HER finner du informasjon om bloggtreffet første helga i juni.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Tror du jeg har begynt som gateartist i Milano? Det kan kanskje se sånn ut på disse bildene. I så fall må det være den mektige katedralen i Milano som har kastet trolldom over meg. Duomo di Milano har rundt 3500 skulpturer og statuer i fasaden. Med litt magisk fantasi, kan man jo aldri vite hva disse er i stand til.
Meg foran Duomo di MilanoEn “pose” foran Duomo di ItaliaFasaden på Duomo di MilanoDuomo di MilanoSer du han til høyre for lyktestolpen som heiser seg opp?Treet og folkene foran Duomo blir små sammenlignet med den gedigne katedralenTaket og inngangen til det flotte kjøpesenteret ved DuomoMed hælen i testiklene snurrer jeg tre ganger rundt
Det som er helt sikkert. Er at jeg er sikret masse hell og lykke etter å ha snurret tre ganger rundt mens jeg tråkket på oksene testikler, og i tillegg ønsket meg noe. Sannsynligheten skal visstnok være stor for at ønsket blir oppfylt. Oksen befinner seg i flisene på gulvet i et stort kjøpesenter med de dyreste av de dyre butikkene.
Jeg hadde publikumDanser litt…ImprovisererI fartaSiste runde
HER finner du informasjon om bloggtreffet første helga i juni.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Når bølgene kommer rullende mot deg, og graver med seg alt det som lå foran deg, utover, kan det oppleves som livet vil deg vondt. Det hjelper ikke å gispe etter luft, du får ikke puste, og du har ikke krefter eller midler til å unngå kollaps. Litt som dette føles det for Ida nå. Hun blir kastet ut hjemmefra om et par dager dager, om hun ikke på en mirakuløs måte får nok penger til å beholde leiligheten sin.
Jeg har fått tillatelse fra Ida til å fortelle hennes historie. Vi møttes i Spania for ca tre år siden, og har siden hatt kontakt. Jeg har også vært hjemme hos henne og familien, og blitt kjent med henne som ei trivelig, god og snill dame. Hun har hatt sine utfordringer i livet, og nå står hun kanskje ovenfor sin største noen gang. Del gjerne hennes historie med flere, slik at mange flere kan hjelpe Ida i denne spleisen. Det haster!
Klikk på linken, så kan du se hva søsteren hennes, som har opprettet denne speisen for Ida, skriver:
Ida var først veldig skeptisk til forslaget, men har etter hvert innsett at dette er den eneste muligheten hun har for å komme seg over kneika. Ida sier selv at det er så forferdelig flaut å be om hjelp at hun nesten dør innvendig. Men er man desperat, så må man kanskje. Hun står snart på gata om det ikke kommer inn penger på konto. Hun ber omstendig om at de som kan, sender et lite bidrag, og sender alle en stor klem. Alle monner drar!
Ida har ME, i tillegg til et par andre diagnoser. Etter å ha slitt og kjempet for å bli forstått i NAV-systemet i Norge, pakket hun i bilen og flyttet til Spania. Hun bosatte seg i Malaga-området med mann, dattera, og en av de to sønnene. Etter hvert fikk de også hund. Klimaet gjorde henne godt, og etter hvert var hun i stand til å begynne å jobbe. Hun og mannen, som opprinnelig var fra England, jobbet i samme firma. Da formen ble dårligere, fikk Ida en ordning på at hun kunne jobbe i en mindre stilling hjemmefra.
Slik jeg oppfattet mannen hennes, Rich, hadde han svært lite forståelse for at Ida var syk. Han kunne for eksempel be henne om tjenester selv om han så at hun lå på sofaen helt utmattet. For noen måneder siden, flyttet mannen tilbake til England, out of the blue. Da hun innså at han ikke ville komme tilbake, knakk hun sammen, ble sengeliggende og sykemeldt. Kommunen mente at det ikke var gyldig grunn for sykemelding, så de stengte for sykemelding, og da hun var for syk til å dra på jobb, fikk hun sparken. Ida har vært på Røde Kors, som ofte hjelper mennesker i nød, men der fikk hun beskjed om at de ikke kunne hjelpe henne.
Siden Rich ikke har endret bostedsadressen sin, får de ikke den hjelpen de trenger. Han svarer heller ikke på henvendelser. Ida har bodd i Spania i fem år. Arbeidskontor kan inntil videre ikke hjelpe heller, siden hun ikke har “residencia”, altså papir på at hun er offisielt bosatt i Spania. Hun har nylig søkt om “residencia”, noe hun ikke får før ny arbeidskontrakt i slutten av mai. Alt hun har i inntekt per nå, er 2000 kroner per måned, penger som faren til dattera sender dem. Dersom de ikke betaler for tre husleier innen førstkommende søndag, må Ida og dattera ut innen 1. mai. Huseier har allerede fått tillatelse for å kaste dem ut fra politiet.
I slutten av mai har Ida ny jobb, men inntil videre er hun helt uten inntekt. Dattera sa i går at hun ville at mora skulle låne penger fra kontoen hennes. Da de gikk inn på denne kontoen, oppdaget de at Rich hadde tatt 12000 kr fra kontoen hennes, penger hun har spart fra konfirmasjonen mm. I tillegg fant de ut at han som disponent hadde mottatt penger på sin konto som skulle kommet inn på datteras konto, helt til de fikk stoppet det i går. Hva skal man si til sånt?
Jeg vil bli veldig glad om de som leser dette, vil gi Ida en håndstrekning. Hun har slitt med så mye, og nå er hun i en helt fortvilet situasjon. Siden hun prioriterer å skaffe mat til dattera og hunden, har hun gått ned ti kilo. Hun fortjener virkelig støtte nå. Trenger en opptur. Spør meg gjerne om det er noe du lurer på. Jeg ga et beløp til spleisen via vipps. Veldig enkelt og en grei måte å bidra på. Man kan f.eks. sende vipps via spleisen. Beløp velger du selv. Og her er altså link til Idas spleis:
HER finner du informasjon om bloggtreffet første helga i juni.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg landet i Milano i går, og allerede er hodet fullt av inntrykk fra denne flotte byen. På toget fra flyplassen inn til byen ble jeg sittende og prate med tre spennende mennesker som skulle på designdager her. Ei dame fra Malaga, gift med en svenskflamsk mann, en indiskbritisk mann, og en libanesiskbritisk mann. Vi rakk å bli ganske godt kjent på den halvtimes lange togturen. Sånt er artig! 🤗
Da jeg hoppet av toget, stod Stine og Skage på plattformen og ventet på meg. Da var det rett fra “ha det” på engelsk og spansk til “hei” på norsk, og praten gikk videre i italiensk tempo. Stine og Skage bor her i Milano. Er utvekslingsstudenter og ingeniørstudenter på Bovisa Politecnico, et kjent italiensk universitet.
En togkonduktør kikker spent ut gjennom vinduet sitt.Mye politi i gatene, forebyggende pga. fotballkamp på kvelden.Milano
I leiligheten deres ble det lunsj og te, koselig prat og tid til å slappe av. Litt senere dro vi inn til sentrum for en drink og litt “småmat” som jeg kaller det, som er vanlig for italienerene. Middag har de på kvelden.
Det er ikke så om å gjøre for meg å se kirker og museumer mens jeg er her. Det er mye viktigere å få kvalitetstid med dattera mi og kjæresten, se hvordan de har det der de bor, hverdagslivet, og ellers oppleve litt av atmosfæren i denne spennende byen.
Denne hadde kledd meg 🤗
Tre på tur i MilanoGratisiskøenIs til studentene
Det var umulig å få drosje, men det gikk supert å ta tog inn til sentrum også. Stine sa at hun aldri hadde sett så mye folk i Milano tidligere. Det ver tydelig at designdager trekker mye folk til Milano. Det var mye spennende å se også. Og interessant å se både designmøbler og designere, og andre interesserte i litt mer utradisjonelle klær.
Etter mye traving, fant vi endelig ledig bord, med utsikt mot forbipasserende på fortauet den ene veien fra der vi satt og livet ute i gata på motsatt side. En italiener på nabobordet anbefalte Stine og Skage en spritz, som jeg oppfattet som “white sprit”, men som selvsagt het “white spritz”, hihi. Jeg tok den lekre oransje utgaven, aperol spritz. 😀
Aperol spritz og “småmat” i MilanoEn aperol spritz, og kul utsikt fra stolen min!Stine og Skage
I dag har jeg hviledag. Kroppen er tilkoblet lading. Det er temmelig usikkert hvor lang tid det tar før den kan tas i bruk igjen. De unge er på campus på forelesninger nå. Planen er at vi skal dra på tur med sightseeingbuss i morgen. Da får jeg sett mest mulig samtidig som jeg kan gå så lite som mulig. Det blir bra. 😊
Livbøyer i taket kan også være “design”
Da det begynte å bli mørkt, hadde vi sett nok og var klare til å dra tilbake til leiligheten. Skage var kokk for kvelden, og disket opp med en deilig middag! 🙂
Koselig at du hang med på inntrykkene gjennom bildene mine!
HER finner du informasjon om bloggtreffet første helga i juni.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg drar fra dette! Noen tenker kanskje at jeg er fullstendig skrullerusk, som ikke blir her lenger? Men jeg kan vel ikke bli her for godt. Det sitter tross alt en god og snill samboer hjemme i Trondheim og venter. Tre herlige uker i Spania er over.
Formen har vært overraskende god siste halvdel av tida i Spania. Det betyr også at jeg har gjort mer enn til vanlig, og jeg har dermed ikke ladet så mye som jeg hadde tenkt. Det har vært så utrolig deilig å kunne GJØRE ting, være sosial og oppleve mye koselig. 😍
Jeg er spent på hvordan energinivået blir når jeg kommer hjem til Trondheim. Erfaringsmessig daler formen ganske fort… Men aller først skal jeg en svipptur til Italia, nærmere bestemt Milano. Det blir spennende! 😊
Ser du konturene av de afrikanske fjellene? Mellom havet og himmelen!
HER finner du informasjon om bloggtreffet første helga i juni.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Så skulle det altså bli min tur til å ha strikke-date. Ikke strikke-kafé eller noe storslagent med mange strikkekjerringer samlet, men jeg har jo sett i flere blogger at det blir veldig hyggelig når man møtes, skravler litt og samtidig strikker. Eller hekler, slik Linda bruker mesteparten av tida si på. Ja, altså foruten å jobbe, trene, være sosial, skrive bok, dra på sightseeing og huse kjente og ukjente. Det er ikke grenser for hva den dama rekker!
Linda har fått dilla på heklingHekle-Linda
Det må innrømmes at Linda heklet mye mer enn jeg strikket. Men jeg koste meg minst like mye. Nå blir det nok en stund til det blir ny strikke-date på oss to, men vi kan jo øve litt på hver vår kant til vi møtes igjen. Det nye pleddet jeg har begynt på, får ligge igjen i Spania til neste tur. 🙂 Så spørs det om jeg har blitt såpass avhengig og får abstinenser til jeg kan gjenoppta strikketjenestn at jeg må ha et annet prosjekt å holde på med i mellomtiden. Time will tell. 😀
Strikke- KariLitt mat måtte vi også ha etter all strikkinga og heklinga
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har vært i Spania i tre uker nå, og kom meg ned til stranda først for fire dager siden. Jeg burde egentlig skjemmes, som ikke har vært der mer. Tross alt tar det meg bare to minutter å kjøre ned til havet, og strendene ligger på rekke og rad. Lørdagens strandtur, som endte med giftemål, leste du kanskje om HER, men det var nedkjøling i Middelhavet som var målet for turen.
Det er så herlig å være nede ved havet. Etter at jeg hadde plassert strandstolen min litt bortenfor resten av strandgjestene, gikk jeg en tur på stranda for å ta noen bilder. Av natur, hav, strandatmosfæren og bryllupsområdet. 🙂
Det er fint i palmeland.Det er tørt, men fargerike blomster finner man likevel.Blomster små, gule, blå..En frosk som kvekket på spansk.Ser du den svarte fuglen? Ca midt i bildet?
De fleste som våget seg ut i Middelhavet, vasset bare litt og fant raskt tilbake til plassen sin på stranda. De som var litt mer vågale, badet faktisk. Det gjorde jeg også. Når jeg til og med har badet i februar i Trondheimsfjorden, var jo ikke dette kaldt for en viking, hihi. Vannet var avkjølende og deilig. Men etter fem minutter under vann var det godt å finne tilbake til solingsplassen og solvarmen igjen. 😀
HavetEn restaurant rett ovenfor strandaFiskere står ofte og prøver lykken ute ved denne pålen.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Det var en helt vanlig dag på ei strand i nabolaget mitt, på Costa del Sol. Jeg ankom stranda i tretida. Skulle ta en Middelhavsdukkert og slikke sol et par ettermiddagstimer. Jeg la merke til at det var plassert en del hvite stoler lenger bort, og ruslet bortover fordi jeg ble nysgjerrig.
Joda, der skulle det tydeligvis foregå noe. Jeg tok noen bilder av havet og stranda, før jeg subbet tilbake til der jeg hadde plassert strandstolen min. Ikke lenge etter kom folk gående ned trappa fra restauranten som ligger like ovenfor stranda, til takten av dunk-dunk musikk, og inntok plassene sine. Brudeparet også. Hun i en lys, flagrende kjole, han i kortermet skjorte og shorts.
Jeg ble nysgjerrig igjen, og forlot strandstolen min. Hun som viet paret, var ei dame i kongeblå kjole. Hun snakket nederlandsk, så da var vel både brudepar og gjester nederlandske også. De hadde valgt seg en flott utsikt over havet til vielsen. Det som var ganske sprøtt, var at bryllupet fant sted midt mellom masse strandgjester. Alle strender her er offentlige og åpne for alle, så da ble det slik at de fikk noen ekstra gjester i bryllupet sitt. 😊
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
