I Frodiths bildeutfordring på dag 4 er temaet husker. Jeg tenkte umiddelbart på turen ned til fjæra hjemme i Trondheim i sommer sammen med Elvis. Som du ser av bildet under, gjorde Elvis et tappert forsøk på å komme opp på husken. Det gikk dessverre ikke så bra. Armene var for korte og beina for stive.
På en senere tur ned dit sammen med Elvis var det jeg som fikk svinge meg, og jeg fikk ganske stor fart. Ble litt ivrig siden jeg var utsatt for en fotograf som ville ha bilder til en artikkel om meg. Det er forresten mulig at den kommer før den første snøen.
Jøss, jeg er våken til soloppgang i dag! Det beste av alt er at kroppen kjennes god ut så tidlig. Det er såpass sjeldent at det må dokumenteres med et bilde! 🌞 Dagens første tekopp er på gang, og jeg tror dette blir en flott dag. Ønsker alle andre morgenfugler der ute, både bloggere og bloggløse, en flott dag! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg klarte det nesten! Det var vel få eller ingen som trodde på at jeg kom til å klare dette via internett, og jeg var skeptisk selv. Ventet et par uker før jeg endelig prøvde også. Og når jeg prøver og vil noe nok, får jeg det som regel til. Om du lurer på hva jeg snakker om, kan du lese dette innlegget: Ville jeg bli strømløs i Spania?
Målet var å få rettet opp epostadressen som ble lest av feil og dermed skrevet feil da jeg var hos strømselskapet Endesa for to uker siden. De fikk kopiert og notert ned en del andre data på meg, som var nødvendig for å få registrert meg riktig. Men eposten de skulle sende hvor jeg ganske enkelt skulle trykke på knappen “confirmar”, kom aldri. Det var da jeg oppdaget at de hadde skrevet feil epostadresse på meg på kvitteringen etter besøket der.
Og nå har jeg altså prøvd å ordne ut i denne lille detaljen. Jeg fikk det faktisk til! Juhu! Men jeg ble noen grå hår rikere og knotet mye. Etter å ha snakket med en fjerde konsulent via chat, og med god hjelp av google translate, ble endelig riktig epostadresse registrert i deres systemer. Så DET fikk jeg til. Faktisk!
Men så skulle jeg bruke epostadressen til å opprette mitt eget område på Endesa. På ny ble det mye prøving og feiling, og jeg måtte kaste inn håndkleet og be om hjelp på chat igjen. Jeg fikk ikke opprettet en bruker fordi skjemaet ikke ville godkjenne mitt norske telefonnummer. En hyggelig konsulent på chat kunne også bekrefte at dette ikke gikk an. Men hun skulle sende meg en link via epost som jeg kunne registrere brukeren min via, uten bruk av telefonnummer. Linken dukket aldri opp, så jeg gjorde noen forsøk på den vanlige måten. Uten å lykkes…
Så da fikk jeg ikke til det som var målet for denne aksjonen, nemlig å registrere riktig adresse og bekrefte at jeg heretter ville ha fakturaer på epost. Jeg får regninger i banken nå også, men ingen faktura hverken via snailmail eller email.
Når man har leilighet i Spania er det lurt å kunne litt spansk. Dette Endesa-styret ble dagens prosjekt, og nå skal jeg gjøre minst mulig frem mot leggetid. Hodet ble kokende varmt før jeg var ferdig. Men sannelig klarte jeg en del uten å kjøre ut, lete etter parkering og sitte i kø for å få hjelp på stotrende spansk. Det er mye lettere å bruke google translate og sitte komfortabelt foran en pc…
Men muligens unngår jeg noen grå hår om jeg ruller bort til kontoret deres i morgen. Hadde tenkt meg en tur på butikken for å kjøpe litt mat også. Jeg orker ikke i dag, for nå skal jeg gjøre minst mulig. I morgen kommer en ny dag med nye muligheter. 🙂
Chat med Endesa
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
I dagens fotoutfordring fra Frodith er temaet broer. Broer skaper åpninger og muligheter, passasjer og samarbeid, og ikke minst kommunikasjon mellom mennesker. Det gjelder både broer over naturlige hindringer på vei dit mennesker ferdes og broer over menneskeskapte broer med nye broer.
Det fins lange, korte, lave, høye brede, smale, rette, og bøyde broer. Noen er overbygde, andre er underbygde. Tenk så mange byggingsmetoder som fins, ut fra behov, beliggenhet og bruk! Til kryssing av vanskelig farbart område, og i mange utgaver. – Alt fra enkle trestammer over bekker til store trebroer, steinbroer, stålbroer, bjelkebroer, betongbroer, hengebroer, gangbroer, jernbanebroer, veibroer, og mange flere.
Fysiske broer bygges til vanskelig farbart område, men broer kan også bygges i overført betydning. Det kan handle om å skape forbindelser, kontakter, større forståelse mellom ulike grupper, som mellom kulturer. En brobygger kan bidra til økt kunnskap for bedre samarbeid og bedre forståelse. På denne måten kan “bygging av broer” bidra til forbindelser mellom mennesker på det mellommenneskelige plan og dessuten fysisk og praktisk.
Det er vanlig å bruke uttrykket “å bygge broer mellom mennesker” som en metafor. Det legges da til rette for at relasjoner og bånd mellom mennesker utvikles. Det kan være for å unngå fremmedfrykt, for å oppnå mangfold og fellesskap. Men det kan også være mellom generasjoner, mellom nasjoner, mellom fagmiljøer, mellom teori og praksis, mellom NAV-ansatte og syke, mellom forskning og næringsliv, mellom skole og lærerutdanning, og mye mer.
Broene i dette innlegget befinner seg i den spanske landsbyen Mijas Pueblo. Der var jeg i forrige uke sammen med mine fine. ❤️
HER er link til Frodiths fotoutfordring om du vil være med. Både bloggere og bloggløse er velkommen til å delta. 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Tenk så heldige de palmene er som får se den vakre soloppgangen hver dag!
Jeg hadde gledet meg til å bli med på soloppgangsbadet i Middelhavet, men aldri trodd at det skulle bli så fantastisk! Den dumme hodepine kom tilbake igjen i natt og holdt på å forkludre alle mine badeplaner i soloppgangen, men et par smertestillende ordnet den saken. En kopp svart te fikk meg våken, og da Linda kom og hentet meg, var jeg klar som et egg. 🤗
Linda hadde invitert meg med sammen med sine kollegaer fra Den Norske Skolen i Malaga. Det var en skikkelig trivelig gjeng, og det var veldig artig å få bli med dem ut i det lilla havet. Jeg er aldri oppe så tidlig, med mindre jeg skal rekke et fly eller noe, men dette var virkelig verdt å ha på vekkeklokke for! Ei lang sandstrand, varmt, mykt og behagelig vann mot kroppen som raskt ble omkranset av rolig hav. Need I say more? Opplevelsen var fantabulastisk! Vi lå og duvet ute på havet lenge, og opplevelsen ble komplett da sola steg opp fra havet og hilste dagen velkommen.
Linda tar bilde av meg som tar bilde 😀På tur bort til dagens badeplassTenk å få bade i lilla hav!Da er det bare å sette fra seg strandveske og crocks og jumpe ut i de lilla havmassene!
De første strålene stråler litt før sola dukker oppNoen av badenymfenePå tide å få med seg soloppgangen til havs!Juhu, jeg blir med!Det ser kanskje ut som noen har løpt ut av skoene sine? Skoene er stativ for filming av badet (i hurtigfilm).Hele sola har kommet opp av havet
Da sola var vel oppstanden, beveget alle seg inn mot land igjen. Bare en av gjengen kastet seg ut på havet igjen, på surfebrettet sitt, og i skikkelig Baywatch-stil. Alle gikk etter hvert hver til sitt, og Linda ble med meg opp på en “drink” og en jabbings. Noe som alltid er veldig hyggelig.
Linda kunne for øvrig fastslå at jeg i følge klokka mi hadde gått over mine tilmålte skritt i dag. Min grense på maksimum 2000 per dag var overskredet med mer enn 500 i løpet av spaserturen frem og tilbake mellom bilen og stranda. Derfor har jeg også tilbrakt resten av dagen i en meget behagelig stilling i sola. En blund ble det også. Kroppen kjentes avslappet, men samtidig god etter soloppgangsbadet, og det gjør den fortsatt. Soloppgangsbad er undervurdert! 🌞
Glade og fornøyde. Linda og jeg, med Baywatch-stjerna i bakgrunnen!
I Frodiths utfordring på dag 2 er temaet trapper, og dette bildet er mitt bidrag. Denne trappa gikk jeg ned for bare noen dager siden, og den befinner seg i den koselige landsbyen Mijas Pueblo i Spania.
Det jeg kan si om trapper generelt, er at jeg liker trapper som går nedover. Og som fører til noe fint, spennende eller en vei videre. Slike trapper smyger jeg meg lett ned som ei katt, med smidige skritt mens jeg holder hoftene bent. Akkurat som ei katt, altså. Det var noe jeg begynte med for å unngå smerter ved bekkenløsning, og nå har det blitt en vane. Det jeg ikke liker like godt, er trapper som går oppover. Det er tungt. Etter bare få skritt blir jeg andpusten og får melkesyre i kroppen. Lange oppoverbakker og trapper er spesielt krevende og skyldes ME. Jeg kan faktisk gå et godt stykke når veien går rett frem, mens stigninger oppover gjør meg utmattet etter få sekunder.
I fotoutfordringen “Høstlek med Frodith” er temaet for dag 1 benker. Jeg tenkte umiddelbart på denne fargerike benken jeg så på Otta i sommer. Med sine spreke og glade farger inviterer den ikke bare slitne kropper som trenger en pust i bakken, men også mennesker som trenger en oppmuntring og har godt av en positiv vri på ting!
HER er link til Frodiths fotoutfordring om du vil være med. Både bloggere og bloggløse er velkommen til å delta. 🙂
Jeg inviterte med mine fine til den hemmelige hagen på en avskjedsmiddag, altså til Aroma Cafe & Secret Garden i den koselige, spanske landsbyen Mijas Pueblo. Den ligger bare en 20 minutters kjøretur unna der vi holder til når vi er i Spania. Vi slo på stortromma og spiste nydelig mat med både forrett og hovedrett og med god drikke til. På regninga lenger ned ser du hvilke retter vi valgte fra menyen.
De unge er mer bevandret i restaurantlivet enn meg og valgte spennende forretter til oss. Hovedrettene fikk “top score” fra oss alle fire. Da jeg ikke klarte å spise opp all maten min, visste Thea råd. Det var jo katter overalt i parken, og da det tilfeldigvis tuslet bortom en sulten gråpus, laget jeg små blekksprutbiter som Thea matet den med. Hun gikk også en runde rundt i hagen på utkikk etter flere av kattene, men endte opp med å tømme innholdet fra servietten i et steinbed. Kanskje hadde kattene fått nok mat fra andre gjester i løpet av kvelden. 😀
Porten til den hemmelige grotten var dessverre stengtKoselig belysningKaktuser hører medOpplyste blader 😀Har det flyttet inn noen her da, tro?Over ei bro til en annen del av hagenUteplanter her er inneplanter i NorgeOver ei bro til sofagrupperKoselige restaurantbord i hagenEn katte”pose”Den raskeste treklatrerenStine og Skage venter tålmodig på matHovedretten min
Da vi kjørte opp til Mijas Pueblo, kom jeg til å tenke på Linda, som hadde introdusert meg for denne helt spesielle restauranten. Det kan du lese om HER. Gjennom hodet mitt fór tanken om at det ville vært komisk om jeg hadde møtt henne der denne kvelden! Og hvem andre enn LINDA fikk jeg øye på der da hun med sine gjester var på vei ut? Jepp, selveste Linda! Døtrene mine ble litt flaue over at jeg ropte høyt på henne fra vår kant, men Linda bare lo og kom og leverte en god klem!
Hvit katt i mørket. Dette var den siste katten vi hilste på i Mijas Pueblo.Etter besøket i Secret GardenPå vei hjem i nattenJeg legger ved kvittering fra restauranten, slik at Linda kan lage nye regnestykker for elevene sine ved den norske skolen i Malaga. 🤗
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg sliter med å få opp energien i kroppen. Har vel vært optimistisk når jeg har lagt opp til bare to dagers hvile og ro etter at mine to døtre og den eldstes kjæreste reiste. Jeg vet det så godt, at jeg må påregne mye tid til restitusjon og lading etter flere dager hvor jeg har vært mer aktiv enn normalt. “Normalt” for meg er altså betydelig mindre enn for friske, men det vet jo dere som er innom og leser i bloggen nå og da.
Jeg lå på lading hele formiddagen for å orke å ha favorittnaboen min på te i tolvtida i dag, og deretter var det rett på lading igjen. Mest i senga, droppet alt som krevde bevegelse og hadde på ørepropper for å stenge ute lyd fra bassengområdet lenger ned. Polakkene som ferierer i naboblokka innimellom, er på plass igjen, og de prater høyt og skråler og skratter av sine egne morsomheter tidlig og sent. Jeg synes det er hyggelig med liv i området, men dette blir så massivt at jeg må skjerme meg litt.
Planen er å dra ut og spise kinesisk med mine britiske venner i kveld. Det er noe jeg har gledet meg til lenge, og det skal jeg! Men å stå opp tidlig for å bade i soloppgangen i morgen tror jeg må gå ut. Derfor har jeg spurt Linda om litt utsettelse, sånn at jeg får ladet batteriene på kroppsmaskineriet før jeg kommer meg ned til stranda. Forhåpentligvis vil imidlertid et godt, avkjølende bad, gi påfyll av energi! 😀
Jeg har forresten begynt på et innlegg om avskjedsmiddagen med mine fine i Mijas Pueblo, og satser på å bli ferdig med det i morgen 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Det ble en uforglemmelig kveld i Mijas Pueblo med mine fine. ❤️ Jeg strålte om kapp med sola fordi jeg koste meg sånn sammen med døtrene mine og gemalen til den eldste av de to. Kvelden bestod av spasertur i den koselige landsbyen og et hyggelig måltid på Secret Garden.
Ungdommene delte seg litt, da Thea ville shoppe og Stine og Skage gikk på tur etter skatter til minnekontoen. Da fikk alle full uttelling. Jeg gikk litt sammen med Stine og Skage, som baktropp, men droppet siste “innspurt”, og sendte dem på en lengre sightseeing.
Det ble noen bilder underveis. Her kommer en aldri så liten bildekavalkade, så har du muligheten til å være med oss på turen i Mijas Pueblo. Bildene fra Secret Garden kommer i neste innlegg. 🤗
Som vanlig var jeg heldig og fant parkering midt i Mijas PuebloEseldrosjeneI retning det gamle kapellet og panoramautsiktErmita de la Virgin de la Peña. Katolsk kirke/kapell.Kapellet sett fra sidenInne i det katolske kapellet fra 1500-talletUtsiktUtsikt fra den gamle kirka. De svartsvidde fjellene skyldes den store brannen for to år siden. Samboeren min og jeg ble intervjuet i norske medier for å fortelle vår historie.Megastore aloevera i Mijas PuebloBygd under grotteHester, esler og folk vandrer i rolig tempo i disse gateneDet bor mange gatos i Mijas PuebloTuristshoppingTurister velkommen!Handlegate og leiligheterFint å bo herBiler og folk side om sideVakre Mijas PuebloStine og Skage vandrer mot den botaniske hagenSer du skyggen min? Jeg hilste på den gamle dama i døråpningen, og hun hilste blidt tilbake.VakkertVoff!Mjau!
Her er innlegget om da mine fine dro: Så dro de, og det ble tomtOg i neste innlegg skriver jeg om den koselige avskjedsmiddagen vår i Mijas Pueblo. 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
