Da jeg hadde kledt på meg den svarte “pysjen” og stod klar i gangen for å ta på meg jakke og sko, oppdaget jeg at rampenissene satt i veska mi og fniste. De ba så pent med tynne nissestemmer om å få bli med. Jeg er svak for slike bedende blikk og veloppdragne forespørsler, så jeg lot dem bli med. Betingelsen var at de skulle oppføre seg pent og ikke forstyrre tai chi-treninga.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Da vi endelig var på plass i dojoen (treningsrommet) var Alfie og Buddy litt sjenerte. Jeg måtte gå en runde med dem for at de skulle tø opp litt.

“Er tai chi litt som ballett?” lurte Alfie på. Buddy syntes også at det merkelig med en dansestang på veggen av en kampsportsal. Men begge syntes den var fin å bruke som brytestokk, og dyttet hverandre ertende. 

“Huff, da, hvem er det som har laget disse enorme hullene? Har noen blitt kastet inn i veggen?” Rampenissene ler litt ved tanken på hva som kan ha skjedd, og så blir de mer opptatt av å vise hvor spreke de har blitt av å tøye ved stanga på veggen.

Disse ble for tunge for de optimistiske rampenissene, men det var visst morsomt å henge i dem også.

I et hjørne oppdaget rampenissene ei kasse med soveposer, som de kunne krype inn i. De hadde ingen forståelse for at større skapninger kunne bruke de tykke “soveposene” som boksehansker.

“Kom og slå så hardt du kan, jublet Alfie og Buddy!” Rampenissene ville at jeg slå på power cube for å vise dem farten og styrken på slagene mine sammenlignet med deres.

Rampenissene mente at denne karen så passe tøff ut og kunne trenge litt juling. De hang seg på hodet hans etter først å ha kilt han med de små beina og hendene sine. De trodde naturligvis selv at de la inn noen skikkelig karatespark og -slag.

“Vi kan sitte her og følge med på tai chi”, sa rampenissene. Men jeg stolte ikke på at de kom til å klare å sitte i ro. Boksesekken som de satt på, lå bakerst i dojoen, og når jeg snur ryggen til, er det ikke godt å vite hva de finner på. 

Svanhild og Pål Erik fikk hilse på Alfie og Buddy. Dvs. det var egentlig rampenissene som ville hilse på Svanhild og Pål Erik. Da Alfie og Buddy fikk vite at de nyankomne inn i treningssalen hadde svart belte i både karate og tai chi, ble de ivrige etter å vise hvor tøyelige og spreke de var Men godtok og respekterte at de måtte sitte i veska under hele tai chi-timen som fulgte.

Alfie og Buddy ble inspirert av de gode, myke, balanserte tai chi-bevegelsene. Men de holdt seg lydig i veska under hele timen. Jeg så at de prøvde seg på noen “ballonger” mellom hendene (tai chi-øvelser), og det kunne jeg jo ikke nekte dem! 😀