Samboeren min hadde ikke tro på at ripsbuskene vi plantet på terrassen i fjor vår, ville overleve vinteren. Jeg tenker at så lenge det er liv er det også håp, så vi lot dem stå. Og sannelig har de begynt å spire igjen. Noen spretne, grønne blader er på vei ut i vårlufta.
Om du har lyst til å se noen bilder av ripsbuskenes trivsel på terrassen fra i fjor, finner du dette i innleggene Rips og solnedgang og Rips og reise.
Om ripsbuskene fortsetter å grønnes og trives, ser jeg for meg at vi kanskje må investere i større krukker til dem. Og kanskje blir det nok rips til en dessert eller to i juli en gang. 😀
Ha en vårfin dag, og takk for at du stakk innom bloggen!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
2 kommentarer
Yes Kari, where there is life there is hope, I think you will have a good crop of currants.this year, the green shoots look promising 🥬
Haha, I hope you are right about that. I love redcurrants and when we were still living in the house, we had lots in our garden. 😊