Det nærmer seg begravelse til faren vår og jeg må ta standpunkt til om jeg skal være med å bære kista eller ikke. Det skal være seks bærere til sammen. De tre søsknene mine skal være med å bære kista. Jeg tenker at det er naturlig for meg å bære også, vil jo gjerne gjøre en siste ære på min store stamfar.
Jeg er sterk og er ikke redd for at det blir for tungt. Imidlertid kan det få noen konsekvenser for meg etterpå. Jeg har tenkt litt på det, og konkluderte i dag med at jeg gjerne vil, selv om jeg har ME. Straffen med utmattelse og andre symptomer som vil komme etterpå skal jeg takle. Alle ville nok ha hatt forståelse for om jeg ikke var med på kistebæringen pga av mine helseutfordringer, men dette handler mer om hva jeg føler er riktig.
Etter dusjen i dag, fikk jeg imidlertid et annet tegn fra kroppen min. Noe jeg ikke har tenkt på da jeg tenkte gjennom følelser og konsekvenser av deltakelse i kistebæringen. Stikking og smerter i den ene hofta. Det er ikke så ille at jeg halter eller har problemer med å gå. Likevel fikk det meg til å endre mening. Sist jeg var på Vikna, fikk jeg en skikkelig ille betennelse i hoftene, og klarte ikke å gå. Dette skjer ofte i forbindelse med løfting eller bæring.
Det er ikke umulig at jeg ombestemmer meg en gang til… Vanskelig valg. Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake. 🙂
Uff, – jeg forstår at dette er et vanskelig valg. Jeg håper du ikke blir slått ut av tankene som driver deg frem og tilbake. Som du sier, – alle har forståelse for at du ikke bærer kisten med tanke på situasjonen din, så kanskje det er det beste å la være?
Tenker på deg… Klem fra meg 🙂
Takk, og returklem til deg ❤ Kanskje jeg bare skal slutte å tenke, for det er også energikrevende. Må bare bestemme meg først.. Det absolutt lureste er å la være, men jeg er ikke alltid så lur.
Hei Kari♥️Tror faren deres vil at du skal tenke på deg og kroppen din jeg♥️ ville sikkert ikke ønske du skulle gjøre noe som skader deg selv💚❤ klemma
Takk for omtanken, Hege ❤ Hm, han hadde nok overlatt til meg å bestemme selv 😀 Men jeg må sikre meg at jeg ikke blir sengeliggende og “værfast”, slik at jeg ikke kan dra hjem til Trondheim dagen etter.
♥️♥️♥️
❤️
Hi Kari, it wouldn’t be common for women to carry the coffin here in Ireland, but of course they can if they wish. Maybe you could walk beside the coffin with the pallbearers and that way you would still be beside your father, just not actually doing any lifting. Hugs 😊
Thanks, Mary ❤ Interesting to hear what is common in Ireland! There’s probably not enough room beside the coffin, but I can walk behind it. We will meet in church the night before the funeral and then I can check out what is the best solution. 🙂
Jeg forstår godt at du ønsker å bære din far ut, likeledes om du velger å ikke gjøre det pga helsen. Ingen vil klandre deg for om du velger det siste. Jeg syntes hun over har en fin løsning på det ❤️
Takk, Vera ❤ Jeg vil liksom gjøre samme “nytten” som mine tre søsken. Litt symbolsk. Men skal bestemme meg onsdag kveld.
Jeg tror at hvis du ikke klarer det, da har du nok grunn. Tanken er jo der. Men du må også tenke på deg selv. Du er jo likevel der i nærheten ❤
Jeg klarer det, helt sikkert. Problemet er at jeg blir mer utmattet etterpå, og i verste fall får ny betennelse i hoftene. Men jeg kan jo også gå rett bak kista, og da er jeg helt i nærheten ❤
Gjør det som er det riktige for deg, du skal jo ikke være helt utkjørt etterpå❤
Takk ❤ Er fortsatt litt ubestemt… Og ganske utkjørt blir jeg nok uansett etterpå.
Gå heller like bak kisten i stedet for å bære den.
Du ærer din far like mye uansett hvor du går.
Godt poeng. Tusen takk! 🙂
Ja dette å tenke; frem og tilbake – er så slitende… La det flyte og kanskje har du egentlig allerede bestemt deg.
Ja, har egentlig bestemt meg, men med mulighet for å ombestemme meg. 🙂
Gjør det du føler på du Kari!
Faren din er hos deg uansett han! ❤️
Du må ihvertfall ikke risikere å bli sengeliggende i ettertid. Det ønsker han ikke at du utsetter deg for!
Dagen blir tung nok for deg som der er! ❤️
Uansett så er du i tankene mine! Klems!! ❤️❤️
Dersom jeg skal gjøre det som føles riktig, blir det å bære. Hvis jeg skal være realistisk og fornuftig, blir det å gå bak kista. Blir vel greit uansett. Tusen takk, fine du ❤️
Vanskelig når du har lyst til å bære. Bare du kan ta valget, og gjøre det som er riktig for deg. Selv ville jeg valgt å gå like bak tror jeg. ❤
Har lyst til å gjøre det samme som søsknene mine, shø… Foreløpig er jeg 50 -50 på like bak eller bære. Skal kjenne etter onsdag kveld, og det fins “reserver”.
Det forstår jeg at du har lyst til 🙂
Bare pass på deg <3
Takk, skal prøve å være fornuftig også 🙂
Ikke lett det der, men du må ta all hensyn til deg selv her synes jeg. Nå spør jeg kanskje dumt, men er det minnet du vil ha fra begravelsen, at du ble dårlig? Du er jo med, selv om du kan bære, men ikke gjør det. Føler med deg og ditt tankespinn. Håper du finner ro over det som er best for deg. Klemsiklem:)
Tusen takk for kommentaren og spørsmålet. Nei, jeg er ikke redd for minner om at jeg blir dårlig, men redd for smerter og utmattelses i flere dager i etterkant, som for eksempel gjør det vanskelig for meg å komme meg hjem til Trondheim etterpå. Får jeg hoftebetennelser, klarer jeg ikke å gå i det hele tatt, alt blir vondt, også å forflytte seg, sette seg ned, osv. Kanskje tar jeg sjansen, siden jeg gjerne vil gjøre det samme som mine halvsøsken, og å føle meg inkludert.
Skjønner godt det der med å føle seg inkludert. Du velger sikkert det du klarer, men ha en “backup” om du ikke skulle klare det den dagen. Klemsiklem.:)
Takk, skal ha backup, ja 🙂