Wales og villa

Inngangspartiet til villaen

Gjestene er fra Wales og villaen er i Spania. Hvis du har vært innom bloggen min den siste tida, vet du at jeg er i Spania for å skrive. Jeg jobber med innspurten på rampenisseboka mi, og i tillegg er jeg i gang med et romankurs. Jeg skriver og skriver, tenker og funderer, leser og korrigerer, og skriver enda mer. Men noen pauser har jeg hatt, som da jeg var på besøk i denne villaen hos nye venner fra Wales.

Villaen ligger fint til i et område i Benalmádena, og er en kort kjøretur fra der jeg holder til. Jeg var invitert på terrassetrivsel sammen med britiske venner hos det walisiske paret. Da jeg møtte alle fire tidligere på denne turen, ble vi enige om å møtes igjen. Lucky me! De britiske bor her fast, mens de walisiske er her tre uker i september hvert år. De leier den samme villaen, til 140 euro i døgnet. Prisen er det ikke noe å si på, og jeg ble så imponert over stedet at jeg på oppfordring spratt rundt for å knipse bilder i etterkant av omvisningen. Her skal du også få se!

Enhver villa med respekt for seg selv har et svømmebasseng
Utsikt mot Middelhavet, og naboer.
Terrassen på siden av villaen. Utsikten møt sør er den du så på bildet over.
En del av stua. Sitteplasser til rundt 20 personer.
Koselig skrivebord på stua.
Spisebordet på stua.
Kjøkkenet. Og på komfyren står to steikepanner med kyllingen jeg krydret.
Tony kokker og vasker opp.
Utgang mot spisebord ved hovedinngangen.
Et av badene.
Det andre badet, med inngang fra det største soverommet.
Fra det største soverommet inn til badet.
Det største soverommet. Vi var enige om at det burde vært utgang til en kveldsterrasse i enden av rommet.
Twin room
Twin room, og i speilet ser du meg.
Enkeltrom
Koselig skatoll på enkeltrommet
Rom med køyeseng. Kanskje ikke førstevalget av soverom, men det går da an å sove her også.
Tony, Margareth, Juliana og Boyd. My favourite people.

Over ser du de herlige folkene jeg tilbragte en veldig trivelig ettermiddag sammen med. Jeg måtte skjerpe konsentrasjonen når walisiske ord og vendinger gikk over stokk og stein, men stort sett hang jeg med i samtalene. Det hendte imidlertid at jeg tok noen kunstpauser, bare koblet ut, hvis hodet likevel ikke hang med 😀

Denne tepakken på bildet under fikk jeg av de hyggelige waliserne. Min favoritt er fortsatt den irske Barry’s Tea, men walisiske Glengettie er en god nummer to!

Walisisk svart te, sterk og god!

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

 

6 kommentarer

      1. Ja, megastor 😀 Det er ikke så vanlig å bli invitert hjem til folk her i Spania, med mindre man kjenner dem godt. Ofte møtes man ute på en restaurant e.l.

    1. Wow they have lots of space, looks very cozy. Yes some accents can be hard to follow. We have some accents here that are tricky too ☺️ I’m glad your Barry’s tea is still No. 1. yippee 😀

      1. I know some accents in Ireland can be hard to follow, even the Longford accent 😅 I will have so much Barry’s when I get back to Trondheim that it will probably last into the new year 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg