I Napoli tuter bilene mer enn noe annet sted. Italienerne kan høre forskjell på tutingen. De vet om det tutes for å si “hei” eller om noen er utålmodige eller bare sure. Napoli er en storby med mye trafikk, og for å si det sånn, hadde jeg nok blitt skuffet om jeg ikke hadde hørt mye tuting der. Italienerne har dessuten en egen evne til å ta seg frem i trafikken foran og bak hverandre, ved siden av og på kryss og tvers. Det kan virke rotete for oss som er vant til rette køer, men trafikken ruller, og folk kommer seg frem i Napoli også.

Før vi dro fra Sorrento måtte vi ta avskjed med katten Chiro og hunden Pablo. De er en viktig del av Giuseppes familie, som min datter Thea har blitt en del av.

Jeg tok toget til Napoli sammen med Thea og Giuseppe. Giuseppe skulle tilbake til studier  der, Thea skulle være hos han frem til tur hjem til Norge, og jeg skulle returnere til Malaga. Hvordan siste del av planen ikke gikk som planlagt, kan du lese om HER.

Dette nabolaget i Napoli er ansett som “litt bedre”. Theas kjæreste bor her i et kollektiv mens han studerer. Vi var innom leiligheten for at ungdommene kunne sette fra seg litt bagasje, og etterpå snudde vi nesen mot sentrum. Giuseppe skulle på universitetet, og Thea skulle vise mora si Napoli. Det ble lange pauser på kafeer for å ta inn atmosfæren og nyte dagen, og litt traving i et par gater. 

I følge Thea kan man aldri være sikker på værmeldingen for Napoli. Selv om det ikke er meldt regn, kan det komme en “dusj”. Da er paraplyselgerne raskt på plass og synlige i gatene. Vi rakk akkurat å finne ly på en kafé på Piazza Plebiscito da det begynte å hølje ned. Ikke den billigste i området, men tørt og koselig. 

Da Giuseppe var ferdig med forelesningen sin, møttes vi på en pizzeria. Det skulle bli et koselig avskjedsmåltid før jeg dro ut til flyplassen. Jeg var imidlertid bekymret for om det ble flyavgang pga. strømbruddet i Spania. Magen slo kollbøtte, den reagerer akutt på bekymringer, og jeg klarte ikke å spise noe. Da jeg senere ankom flyplassen, skulle det vise seg at magen ikke hadde tatt feil da den slo seg vrang. 

Les gjerne de forrige innleggene jeg har skrevet om Italia-turen min:

Ufrivillig opphold i Italia

Sorrento, et nydelig sted i Italia

Vakre Capri

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Har du hørt om den vakre øya Capri i Italia. For ei uke siden fikk jeg en flott tur ut dit, sammen med min datter Thea og kjæresten hennes Giuseppe. Vi reiste med ferge fra Sorrento, og turen ut til Capri tok mindre enn en halv time. 

Vi hadde fått billetter sponset av en venn av Giuseppes familie, både med ferga ut til Capri og med båt rundt øya. Øyrunden i båt ble en fantastisk opplevelse. Å sitte ute i sola og få vind i håret var deilig, og det var mye flott å se. Bildene under taler for seg. Jeg ble aldri mett av å se de mange grottene og det vakre, blå sjøvannet. Magisk!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter båtturen rundt Capri, gikk vi i land igjen og tok gondolbanen opp i høyden. Der oppe ble det en del trappetrinn og skritt. Noe som resulterte i at jeg oppdaget at leggmusklene ikke hadde fått brukt seg på mange år. Men de er der!

Tenk å bo her oppe, da! Med en fantastisk utsikt på motsatt side av huset. Og sannelig fikk jeg med et rustent gelender i anledning helgas utfordring. 

Vi smatt inn ei dør for å se en liten kunstutstilling. Thea gikk rundt og studerte ulike maleteknikker. 

Tilbake i Sorrento igjen etter dagsturen til Capri, kom mora til Giuseppe og hentet meg i den lille topersonsbilen deres. Da slapp jeg unna oppoverbakkene, samtidig som jeg fikk en hyggelig biltur sammen med Maria gjennom sentrum av Sorrento og langs smale veier til eiendommen deres, som lignet mer på sti enn vei. Nå forstår jeg behovet for små biler i Italia! 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Sent fredag kveld for ei uke siden ankom jeg Sorrento, et nydelig sted i Italia, litt sør for Napoli. Min yngste datter Thea og kjæresten Giuseppe møtte meg på flyplassen, og jeg ble kjørt til Sorrento. Vi ankom huset til foreldrene og barndomshjemmet hans ved leggetid. Det var mørkt, men jeg kjente straks at dette var et godt sted å være på. Sliten men full av forventninger sovnet jeg under et gult teppe i en liten leilighet i underetasjen.

Neste morgen ble jeg hentet opp til frokost. Thea og Giuseppe hentet inn appelsiner fra hagen, og laget appelsinjuice. Ferskere appelsinjuice får man ikke! Thea serverte spesiallaget havregrøt til meg, med blåbærsyltetøy søtet med epler, og sunn Ceylon-kanel. Hun vet hva mora liker! 😊

Thea og Giuseppe var ute i hagen for å plukke appelsiner til frokostjuice. Ferskere og mer smakfull appensinjuice får du ikke! 

Guiseppe forklarte at trærne deres har både appelsiner og sitroner på samme tre. De har en spesiell teknikk der de føyer sammen grener fra appelsintrær og sitrontrær. Kult, ikke sant? 🍊🍋

Nydelig tørkepapir med hjertemotiver på! Og Thea hadde kjøpt inn potetgull med salt og sjokolade med sitron til mora si. ♥

Leiligheten som jeg lånte, ligger til utleie på airbnb fra 1. mai. Den er pusset opp siden bildene ble tatt og du finner link til den her: Orange tree. Her er en av de andre leilighetene de leier ut på airbnb: Lemon tree

Det er dattera mi som har laget logoen, som du ser på bildet under.

Etter omvisning i hagen og hagestua på området, ruslet vi en liten tur inn mot sentrum av Sorrento. Det var mye fint og spennende å se, og det ble mange fotostopp underveis, selv om vi egentlig hadde liten tid. Det er fast lunsjtid klokka ett hos Giuseppes familie. Dette er hovedmåltidet for dagen, og da måtte vi være på plass. Akkurat denne dagen var det ikke bare jeg som var gjest, men en venn av familien som også driver et at verdens største båtselskaper. Han skaffet oss også gratis billetter til til Capri dagen etter. 

Ønsker meg slike møbler! Jeg snakket med ei dame som jobbet i butikken, og hun fortalte at hun er 6. generasjon fra en familie som lager disse møblene.

Vi beveget oss ned ei trang og koselig gate. Limocello-frister fantes overalt. Jeg kjøpte to Limoncello shot-glass og ei flaske med drikken som rommet 100 ml. Den fikk jeg plass til i håndbagasjen min. Du leste kanskje Jeg reiser også til Italia?

Etter en deilig, restituerende dupp i den gule senga mi nedenunder, ble jeg invitert til å spise middag sammen med Giuseppes familie og Thea. Thea har blitt tatt veldig godt imot av Guiseppes familie, både av foreldrene og Giuseppes to søstre. På bildet under er vi på pizzeria et stykke opp i fjellet over Sorrento. Jeg ville gjerne betale for måltidet, men det fikk jeg ikke lov til. Da kom faren til å gråte, slik tradisjonen er, fikk jeg høre. 

Etter at jeg kom hjem til Spania fra Italia, et par dager forsinket pga strømbrudd i omtrent hele Spania, har jeg bare smilt litt for meg selv innimellom og tenkt på alt det fine jeg opplevde mens jeg var på besøk i i Sorrento. Det ble tre fantastiske dager, med masse påfyll til trivselskontoen.

Jeg har vært sliten innimellom i løpet av turen til Italia, men klart mye. Kanskje er det den nye medisinen LDN som har begynt å virke etter at jeg økte dosen. I dag har imidlertid ME-kroppen det ikke så bra. Vondter og utmattelse er verre enn noen gang. Det er også typisk at disse ME-symptomene kommer flere dager etter overanstrengelser. Forhåpentligvis vil den spanske Middelhavslufta og sola bidra til at jeg restituerer raskere, slik at jeg med en ny ladedag i morgen har litt mer å gå på.

Her er innlegget fra kanselleringen av hjemturen fra Italia: Et ufrivillig opphold i Italia

Det kommer et par innlegg til om Italia-turen de neste dagene. Fra Capri og fra Napoli. 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/