Det er ikke så ofte Bjørn og jeg går ut for å spise. Hovedgrunnen til dette er at jeg har mange matintoleranser og det av den grunn ofte blir dårlige opplevelser. Det er ikke uvanlig at jeg sliter med å finne noe på menyen som jeg i det hele tatt kan spise, uten å bli dårlig i magen. Noen ganger ender jeg uansett opp med kolikksmerter hjemme på sofaen i etterkant. Helgas restaurantbesøk på Leo’s ble imidlertid en fantastisk restaurantopplevelse! 😊

Jeg hadde på forhånd kontaktet dem for å spørre om de lager surdeigspizza. Om noen restauranter i Trondheim gjorde det, måtte det være denne, tenkte jeg. Jeg hadde lagt merke til artikkelen i Adresseavisen i fjor sommer om en 25 år gammel italiener som skulle starte pizza-restaurant ved Ravnkloa i Trondheim. Da jeg raskt fikk svar på mailen om at de lager surdeigspizza, fikk jeg booket bord og samtidig notert ned mine matintoleranser. Dette måtte bli bra! Både Bjørn og jeg gledet oss.

Og vi ble ikke skuffet. I tillegg mente Bjørn at vi skulle kose oss uten å tenke på hva alt kostet, siden vi så sjelden er ute. Og slik ble det. Bjørn startet med en prosecco, mens jeg tok en aperol spritz, som minnet meg om fine vårdager i Milano for snart et år siden. Deretter fylte vi på med vin og pizza. Det er mulig at vinen gjorde pizzaen ekstra god og at pizzaen gjorde vinen ekstra god, for dette var knallgodt! Vi avsluttet med nydelig dessert og kaffe/te. Helt fantastisk! 😊

Allerede fra vi kom inn døra på Leo’s, følte vi oss velkomne der. Jeg var glad for å få et bord noen trinn opp med god utsikt mot alt som skjedde, til og med pizzabakekroken. Vi ble vist bort til bordet av ei blid, lun og hyggelig dame, som fortalte at de kunne lage pizza med buffalo-mozzarella til meg, som er snillere med magen, og at det ikke var noe problem å unngå løk og hvitløk i maten. Nice!

Alle som jobbet på Leo’s var italienere, med unntak av servitøren, som var slovakisk. Han med hvit caps bak fram på bildene, er innehaveren Nicolò Rossi. Han er fjerde generasjon i sin familie som driver restaurant, og heldigvis for oss trøndere har han forelsket seg i byen vår og valgt å åpne sin restaurant akkurat her. Jeg har inntrykk av at han har gjort en god jobb med å ta med seg tradisjonsrike italienske oppskrifter, gjestfrihet og god atmosfære fra hjemlandet sitt. 

Da vi gjorde oss klare for å dra, kom den blide servitøren bort til oss med en gave fra innehaveren. Selv stod han i pizzabakekroken sin og smilte, mens han var i gang med nye pizzaer. Jeg ble helt overveldet, fjetret… Finner ikke helt det riktige ordet, men skikkelig satt ut av overraskelsen! Som var to pakker med teposer, spesialimportert fra Italia. Så utrolig snilt! Jeg la merke til at de solgte disse teene, oljer mm. i en butikk ved baren. Så jeg vet hvor jeg får tak i mer! 😀

Tusen takk for en fantabulastisk kveld til alle dere som jobber på Leo’s, og den snille samboeren min som hadde på seg spanderbuksene! ❤️

Begge døtrene mine er glad i italiensk mat. Stine bodde et år i Milano i fjor, hvor hun og kjæresten studerte, og Thea tre måneder frem til jul i Toscana for å jobbe på italienske gårder. Thea skal forresten tilbake til Italia igjen til våren. Kanskje må jeg ta med prinsessene mine til Leo’s sånn at de får vurdere miniutgaven av Italia som befinner seg her i Trondheim! 

Del gjerne innlegget med de du tenker kan ha glede og interesse av å lese det! 😊

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/