Når det blir for mye av det gode, kan det lett bli “overload”. Jeg finner ikke noen god norsk oversettelse for overload, men det er sikkert flere enn meg som har kjent hvordan kroppen responderer når det som skjer blir litt for mye for både kropp og hode, både fysisk og mentalt. Vi som har ME, har en mye lavere tålegrense for dette, før vi kollapser.
Jeg hadde vært i grei form i helga, og kjente at jeg ville gjøre noe mer enn å bare dra til legen mandag morgen. Mens jeg lå der med beina til værs og legen gjorde det hun skulle, pratet jeg som en foss og ble faktisk temmelig andpusten av meg selv. Da jeg etterpå kom ut i bilen igjen, roet kroppen og pusten seg, og jeg gledet meg til å dra på besøk til HeidiElise.
Jeg satte bilen i “drive” og loffet avgårde på besøk til HeidiElise. Mange små tilfeldigheter har gjort at vi har blitt venner. I utgangspunktet er vi begge bloggere og bor i samme by. Men det er mer. Både HeidiElise og jeg er nysgjerrige på livet og liker å bli kjent med nye mennesker, vi liker å fotografere, og i gamledager var vi dyktige brevskrivere. Og begge har ME. Både hun og jeg har et forhold til Paraguay, men mens hun har bodd der i fire år, har jeg bare vært der på dagstur. 😀
Bildet av meg er det HeidiElise som har tatt. Jeg har dessverre ikke dokumentert besøket i bilder, men om du går inn HER, finner du mange bilder av denne flotte damen.
Vi har møttes bare én gang før, men jeg føler allerede at vi er “gamle kjente” som aldri går tom for prat. Det ble en skikkelig trivelig formiddag, og jeg fikk så mye påfyll av te som jeg ville. Du kan lese hennes innlegg etter besøket HER. Jeg skulle gjerne vært der lenger, men tok til fornuft og snudde nesa hjemover da jeg merket slitenheten i hennes øyne før jeg kjente det i mine egne.
Bilen ventet trofast på meg utenfor og førte meg rolig hjemover mot Costa del Ranheim. Jeg følte meg oppildnet etter det koselige besøket, og dessuten ganske overmodig, siden formen hadde holdt greit. Bestemte meg derfor for å stikke innom butikken. 1200 skritt senere satte jeg fra meg matvarene på kjøkkenbenken hjemme. Og fant sofaen!
Plutselig ble jeg utrolig sliten og utmattet. Så var jeg ikke frisk likevel da. Men det gikk bra ganske lenge. 🙂
Dagen i dag er fin, og jeg er i overraskende bra form med tanke på hvor dårlig jeg var hele ettermiddagen og kvelden i går. Sovnet flere ganger og klarte ikke en gang å spise ferdig middagen min, siden jeg ble så sliten av å tygge maten. Hurra for at kroppen og hodet mitt har evnen til å restituere seg! 🙂
English:
Sometimes it gets to be too much, even though it’s all positive and fun. I guess some of you have also felt it’s an overload when your body responds in a negative way just because it’s too much for your head as well as for your body, mentally and physically. Those of us who have ME/CfS have a much lower tolerance for when an overload occurs, ie. before we collapse.
I had been feeling quite well all weekend and I felt like doing a bit more than just going to the doctor’s appointment on Monday morning. While I was lying there with my legs apart pointing upwards and the doctor was doing her business I was talking like a waterfall, to the extent that I ended up being out of breath. When I eventually sat outside in the car I calmed down, my body and breath was back to normal, and I was looking forward to visiting HeidiElise.
I put the car in “drive” and set off to pay HeidiElise a visit. The two of us are friends thanks to many small coincidences. Basically, we are bloggers and live in the same city. But there’s more. HeidiElise and I are both open to what life has to offer and we like getting to know new people, we like taking pictures, and when we were young we used to be skilled letter writers. And we both have ME/CFS. Furthermore, the two of us have a connection to Paraguay, but while she was living there for four years I only went there on a day trip. 😀
The picture of me was taken by HeidiElise. Unfortunately, I did not document the visit in pictures. Anyway, you will find many pictures of this lovely lady if you go to this link.
We have only met once before. Still, I already feel that we are old friends who never run out of things to talk about. We spent a nice morning together and I got as much refill of tea as I wanted. You can read her post about our meeting HERE (only in Norwegian). I would have liked to stay for longer but came to my senses when I noticed the weariness in her eyes before I felt it in my own.
My car was faithfully waiting for me outside and steadily and calmly took me home to Costa del Ranheim. I felt stirred up after the very nice visit because I still did not feel too fatigued, and was probably a bit overconfident. Therefore I decided to do some grocery shopping on my way home. 1200 steps later I put the grocery bags on the kitchen work top at home. And ended up on the couch!
All of a sudden I felt extremely tired and fatigued. I guess I wasn’t rid of ME after all. However, I felt well for quite some time. 🙂
Today has been a nice day and I have felt surprisingly okay considering how sick I felt all afternoon and night yesterday. I fell asleep several times on the couch and couldn’t even finish my dinner because I got tired from chewing my food. After all, I’m very relieved that my body and mind have the ability to recover! 🙂
Så koselig du skriver, og godt å lese at det gikk bra med såpass lang dag for deg. 🙂
Takk for mange koselige ord, og artig med tinga du har fra Paraguay. 😀
Neste gang får vi trene på spansken også 😉
Godt at du fikk en fin dag i dag til tross for tung ettermiddag og kveld i går 🥰
Her prøvde jeg meg på en liten gåtur i dag, og en tur innom matbutikken, men ellers har det vært sofatjeneste her 🙈😄
Det skal være sikkert at vi ikke går tom for prat. Fra du kommer inn døra, til du er på vei ned trappa, og begge to også. 😂
Godt å være så avslappet sammen med ei som jeg har kjent så kort. Fortsettelsen kan ikke bli annet enn bra da 😀
Hahaha, ja fortsettelsen er “dømt til” å bli bra! 😀 Jeg vurderte en bitteliten stund en bitteliten gåtur i dag, men det hadde sannsynligvis ikke gått bra… 😀 Sofatjeneste er lurt, både før og etter diverse. 😉
Hei på deg. Måtte jo inn å se hvem du var da jeg så du hadde vært på bloggen min. ME er nok ikke greit. Det er mye slit med det, men jeg skjønner at det kan være godt å treffe andre med samme diagnose er fint, som den herlige Heidi. Men du, jeg følger en annen blogger som har ME. Moseplassen heter hennes blogg og du finner henne her. https://www.moseplassen.no/ Hun har visst funnet litt hjelp i det siste. Stikk innom og les der, for kanskje det kan hjelpe deg også. Ha en finfin dag i den gryende vår!
Det var HeidiElise som anbefalte bloggen din. Og den er kjempefin, så jeg kommer nok til å stikke innom hos deg flere ganger! 🙂 Jeg har i mange år unngått å ha kontakt med andre som har ME, men de siste par årene oppdaget at det er trygt og nyttig, og det fins jo mange trivelige mennesker med ME også. 😀 Jeg har blitt mer åpen om livet med ME gjennom bloggen min, og lært utrolig mye. Skal sjekke innom Moseplassen. Takk for tips. 🙂
Så artig treff. Kjenner dere to her i bloggverden. Koselig damer. Jeg skjønner at det Koselig med en slik treff. Jeg skulle gjerne treffe dere en dag og andre bloggvenner
Paraguay…jeg har ikke vært der ennå…kanskje en dag.
Bloggverden er et spennende sted å være 😉 Du må si fra om du er i Trondheim, så skal vi ordne et bloggtreff med deg! 😀
Paraguay er et spennende land! Jeg drar gjerne tilbake. 🙂
Så kjempekoselig ❤😊 Det er kjempekoselig å treffe hverandre. Traff jo selv Heidi Elise til fysioterapeuten, og det var kjempekoselig 😊
Selv har jeg truffet 3 av mine bloggvenner, og det har vært kjempekoselig 😊
Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld ❤😊
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Ja, veldig koselig! Og HeidiElise fortalte at dere hadde møttes. JA til flere bloggmøter! 😀
God torsdag til deg! 🙂
Hei Kari 🙂
Nå åpnet jeg kommentarfeltet her for å si hei og for å si hurra for å noen å ha litt ME fellesskap med, og så finner jeg Natheless sin kommentar samtidig, det var litt rart og fint.
Men ja, jeg er så heldig at jeg har noen venner og bekjente med ME, alle har jeg blitt kjent med etter at jeg ble syk, alle gjennom internett og mange av de igjen via blogger. Det er fint. Vi snakker sjelden om ME-en, men fellesskapet gjør godt. Og jeg veit også at mange av de som følger meg gjennom Moseplassen selv har ME eller sykdommer hvor de kan forstå ME, og det gjør også godt for meg å vite. Så mye fellesskap altså, som du jo også byr på med bloggen din 🙂
Så vil jeg også gjerne si at jeg kaller Overload for Overbelastning. Synes det fungerer godt for min del, for det er jo det som skjer, det blir for mye belastning for nervesystemet og da klikker det jo helt stakkars.
Hei Anne 🙂
Veldig hyggelig at du kikker innom bloggen min, og tusen takk for fin kommentar! Det er gjerne noen tilfeldigheter som gjør at man finner de bloggene eller menneskene man finner. Noen er man bare innom et svipptur, mens andre får man lyst til å finne tilbake til. Ja, veldig fint og godt å ha fellesskap med andre som har ME, eller som skjønner hvordan livet med ME kan arte seg. Samtidig tenker jeg at det er viktig å leve mest mulig normalt og ha venner som gir påfyll og glede uavhengig av om de er friske eller syke.
Tenkte faktisk på ordet “overbelastning”. Fikk det ikke helt til å stemme, men når jeg også ser det i sammenheng med belastning for nervesystemet, høres det riktig ut med overbelastning. Tusen takk! Ja, stakkars nervesystem som blir helt satt ut av spill noen ganger. 😀