For et par år siden fikk jeg en åpenbaring. Jeg våknet midt i en drøm, og i drømmen hadde jeg begynt å skrive blogg om å være lykkelig. Jeg kjente meg fantastisk glad over at jeg hadde skjønt at jeg skulle gjøre dette. Den gode følelsen satt i lenge, og jeg fortalte om mitt «klarsyn» til mange jeg møtte den dagen om at jeg skulle blogge om å være lykkelig. Etter hvert skjønte jeg imidlertid at dette ikke holdt, og det ble ingenting av bloggskrivingen

Nå har ideen kommet tilbake til meg. Jeg har lenge fundert på hva det er inni meg som skal ut. Av nysgjerrighet deltok jeg på en mediumkveld for en tid tilbake, og der fikk jeg beskjed om at «kunnskapen skal ut». Jeg skjønte ikke hva dette kunne bety, men mediumet sa jeg måtte finne det ut selv. Nå tror jeg at jeg har funnet det ut. Jeg skal blogge om at det går an å være glad og lykkelig, til tross for at man har kronisk sykdom. Jeg vil skrive om hverdagen, ting som skjer, opplevelser, tanker og funderinger rundt dette. For livet er veldig verdt å leve, og veien blir til mens vi går den.

Med denne bloggen tenker jeg «å komme ut av skapet», om min ME-sykdom. Dere som kjenner meg godt, vet at jeg har mange merkelapper og at «ME» er en av dem. Men jeg synes det er vanskelig å innrømme at jeg har diagnosen og at jeg ikke er frisk. Har etter hvert blitt verdensmester i å late som jeg er frisk og sier stadig at jeg er «bedre». Jeg har gode og dårlige dager, gode og dårlige perioder, men det er viktig for meg å holde fast ved troen på at jeg en dag blir frisk, eller i alle fall mye friskere.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Jeg kjenner på en voldsom skrivekløe. Da jeg var ung, skrev jeg dagbøker, og milevis med brev. Jeg hadde rundt 50 brevvenner fra hele verden. Sosiale medias inntog har endret på kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Kanskje skal mine skriverier komme opp av skrivebordsskuffen, og deles med flere? Kanskje kan et innblikk i livet mitt gi inspirasjon og motivasjon til andre, gi tips og ideer, eller gi svar på noe du ikke visste at du lurte på? Vil det underholde? Muligens er det en hjelp til meg selv også? Jeg vet ikke hvor denne bloggen vil føre meg Kanskje går jeg tom for skrivekløe? Kanskje fører skriveriene til nye prosjekter?