På starten av sommeren fikk jeg tilsendt ei bok til gjennomlesing. En medblogger, personligutvikling.blogg.no, har skrevet boka “Lær å lese følelsene dine – og forstå hjernens signaler”. Høres den spennende og interessant ut? Det syntes i alle fall jeg. Jeg kastet meg over de første kapitlene i slutten av juni. Men så ble jeg opptatt med mitt eget bokprosjekt, og først nå har jeg tatt meg tid til å lese ferdig boka til Johannes Myklebust.

Innledningsvis må jeg kanskje si at dette ikke er noen bokomtale direkte, men mine opplevelser med boka og tanker jeg gjorde meg underveis. Johannes har bedt meg om å være streng i min kritikk av boka, men det synes jeg er vanskelig, fordi jeg rett og slett liker boka. Dessuten gir den påfyll til hva som gir et meningsfullt liv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er et menneske som liker å forstå meg selv og hvordan andre menneskers adferd virker inn på mine følelser og reaksjoner. Nettopp derfor syntes jeg tittelen på boka var fengende. I tillegg til at det er fint å forstå seg selv bedre, er det selvsagt også nyttig å forstå andres oppførsel og intensjoner.

Forfatteren skriver med innlevelse om hvordan tankene våre er nøkkelen til fremgang og utvikling. Jeg har lest selvutviklingsbøker tidligere, men akkurat denne boka går i dybden på en måte som er svært inspirerende. Johannes Myklebust har av egeninteresse lest om egenutvikling og mental helse i et psykologisk perspektiv. Han har tilegnet seg kunnskap om hvordan hjernen fungerer, lært ut fra egen erfaring, og ønsker å dele denne kunnskapen med oss som lesere.

Han skriver om det  som skjer inni hodet vårt som avgjørende for våre handlinger. Bl.a får vi lese om hvordan de ulike hjernedelene samarbeider og motarbeider hverandre. Følelser er hjernens måte å kommunisere med oss på. Tenk, vi trenger bare å kommunisere med oss selv for å navigere i verden. 

En viktig setning i boka for min del var denne: «Sinne motiverer oss til å sette grenser.» Kanskje skal jeg ikke være så redd for sinne, som jeg har vært i livet frem til nå. Forfatteren skriver om at vi ikke trenger å undertrykke følelser, og at vi i stedet kan bruke dem til vår fordel. – Som en ressurs, en superkraft og et verktøy. Vi kan dessuten trene opp hjernen til å reagere annerledes, omprogrammere oss selv.

Underveis i lesinga har jeg tenkt på egne drivkrefter, men også hva det er slags krefter og behov som styrer mennesker jeg kjenner. Det er ganske interessant. Forfatteren gir oss  tips om hvordan vi kan ta kontrollen over våre følelser, tanker og valg. – Hvordan man bevisst kan aktivere positive følelser. Deretter kan følelser brukes som et indre kompass i retning av hvordan vi ønsker å ha det. 

De kjemiske stoffene som produseres i kroppen vår, regulerer energien vår. De virker inn på hvordan vi opplever motivasjon og glede kontra uro og skuffelse. Boka gir hjelp til å tolke kroppens signaler, slik at vi bedre kan forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør. Vi får forklaringer på hvordan kjemiske signaler styrer våre reaksjoner og forståelse for at det er mulig å samarbeide med egen kropp. Bl.a. kan bekymringer og tankekjør gjøre oss totalt utmattet. Det gis forslag og strategier for situasjoner og aktiviteter som kan balansere de kjemiske stoffene og dermed følelsene våre. Forfatteren beskriver følelser som en slags indre GPS, som et styringsverktøy som prøver å fortelle oss noe. Kanskje vil du synes det er interessant å lese om hvordan kroppen «lurer oss» pga. grunnleggende instinkter?

Jeg synes språket i boka er godt og lettfattelig. Imidlertid hang jeg meg opp i mange gjentakelser, syntes at dette ble forstyrrende. Det er nok min indre kritiker som reagerte på dette, men etter hvert lærte jeg meg å sette pris på gjentakelsene, siden det førte til bedre forståelse. Mange vil være takknemlig for at forklaringer blir gjentatt når forfatteren går nærmere inn på tema. 

Anbefaler jeg boka til Johannes Myklebust? Absolutt! Spesielt om du synes det er interessant å forstå deg selv og dine medmennesker bedre, men også om du trenger å komme ut av gamle mønstre.

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/