Det er flaut / It’s embarrassing

Assistansepunkt på flyplassen i Malaga / Help desk for assistance at the airport in Malaga

English below

Jeg synes det er flaut å få assistanse. Flaut fordi jeg trenger det, og fordi andre ser at jeg trenger det.

Før var jeg den som ble sett på som sterk, tøff, likte fysiske utfordringer, klarte alt. Det er vanskelig for meg å innse at jeg ikke har disse superkreftene lenger og at utholdenheten ikke strekker til slik som før. Jeg liker ikke å være den som ikke er sterk og frisk nok til å klare seg selv, som må ha hjelp. Jeg identifiserer meg ikke med en som trenger assistanse.

Jeg får skyss med en “jeep” i Malaga / I get to go with a “jeep” on Malaga airport

Det var utrolig flaut å bli trillet i rullestol på Gardermoen flyplass. Rett og slett ubehagelig langt inn i magen og hodet å ikke være frisk nok til å gå lange avstander og stå timesvis i kø for å komme gjennom passkontroll og security. Jeg tok på meg godt humør og hadde en grei tone med den høye, mørke mannen som fraktet meg. Men jeg var glad for at jeg kunne ha på munnbindet og at ingen gjenkjente meg. Jeg hadde lyst til å be han sette meg av et stykke før avgangen, slik at de andre passasjerene ikke så at jeg var hjelpetrengende. I stedet ble jeg satt av rett foran alle de andre som skulle med flyet.

Imidlertid var det en enorm hjelp med assistanse på denne flyturen, som gikk fra Malaga til Trondheim via Oslo. Jeg vet at jeg er priviligert. Det hjalp meg fordi jeg slapp å bli totalt utmattet, og jeg unngikk dessuten bekkenløsning, gangvansker og smerter i hoftene. Normalt hadde jeg sannsynligvis vært sengeliggende et par dager i etterkant, både av den ene og den andre grunnen, om jeg ikke hadde bestilt flyplassassistanse.

Flyplassrullestolen de fraktet meg i / The airport wheelchair in which they transported me

Jeg opplevde det ikke som like flaut og nedverdigende med assistanse på flyplassen i Malaga. Der ble jeg kjørt i en “jeep” og satt høyt oppe under turen. Jeg følte meg mer prioritert enn i rullestolen, hvor jeg var nedverdiget til å sitte å se folk vi passerte inn i skrittet. – For det er faktisk i den høyden man har hodet når man sitter i rullestol, og verst oppleves det når man sitter i kø og alle andre står. Man kan nesten lukte hvor lenge det er siden de tok en dusj.

På Trondheim lufthavn så jeg ikke snurten av “assistanse”, noe som ikke er uvanlig der. Men jeg klarte fint å gå den korte veien til utgangen. Og der satt fantastiske Bjørn og ventet i varm bil for å kjøre klimaflyktningen sin hjem. Det er ei uke siden jeg kom hjem til Norge nå, etter 11 uker under spansk sol. Muligens føler jeg meg mindre flau på neste tur. Alt blir en vane…

Har du opplevd å ha behov for assistanse på turer? Hva tenker du om denne muligheten?

Ombord, uten smerte og utmattelse / On board, without pain and fatigue

English:

I think it’s embarrassing to get assistance. It’s embarrassing because I need it, and because others see that I need it.

I used to be the kind of person that was looked upon as strong, tough, liked physical challenges, was able to do anything. It’s hard for me to realize that I no longer have these superpowers and that my endurance by far it what it was before. I do not like to be the one who is not strong and healthy enough to take care of myself, who needs help. I do not identify with someone who needs assistance.

It was incredibly embarrassing to be wheeled in a wheelchair at Gardermoen Oslo Airport. I felt the uncomfortable and awkward feeling in my guts and brains of not being healthy enough to walk the long distances and stand in line for hours to get through passport control and security. I pretended to be in a good temper and had a decent tone with the tall, dark man who took me through the airport. But I was really glad that I could wear the facemask so that no one recognized me. I wanted to ask him to drop me off a bit before the gate, so that the other passengers did not see that I needed assistance. Instead, I was dropped off right in front of all the others who were going on the same plane.

However, assistance on this trip was of huge help to me and I know I’m privileged to get it. The flights were from Malaga to Trondheim via Oslo. It helped me because I did not get totally exhausted, and I also avoided pelvic pain, hip pain and walking difficulties. Normally, I would probably have been bedridden for a couple of days afterwards, for one reason or another, if I had not booked airport assistance.

I did not find it equally embarrassing and degrading to get assistance at the airport in Malaga. There I was driven in a “jeep” and was sitting quite high up during the trip. I felt more prioritized than in the wheelchair, where I was degraded to sit and watch people that we passed into the crotch. – Because it is actually at the height you have your head when you sit in a wheelchair, and it is worst experienced when you are sitting in a queue of people and everyone else is standing. One can almost smell how long it has been since they last took a shower.

At Trondheim Airport I did not see any hint of “assistance”, which is not unusual there. Anyway, I easily managed to walk the short distance to the exit. And there my fantastic Bjørn sat waiting in a warm car to take his climate refugee (me) home. It’s been a week since I returned to Norway now, after 11 weeks under the Spanish sun. It’s possible that I’ll feel less embarrassed on my next trip. Everything becomes a habit …

Have you ever experienced the need for assistance when travelling? What do you think about this opportunity?

18 kommentarer
    1. Velkommen hjem Kari!
      Jeg har aldri hatt bruk for assistanse. Jeg har aldri vært utstyrt med skiltet: Jeg reiser alene! 😀
      Jeg har vært så heldig å ha følge av familien de gangene jeg har beveget meg utenfor komfortsonen!
      Men – hvis jeg hadde behov for assistanse, skulle jeg ha benyttet meg av det! Skulle bare mangle! 😍

      1. Tusen takk, Astrid! 🙂 Hahaha, “jeg reiser alene”-skilt er muligens hakket verre. 😀 Jo, det er jo når man trenger det, at man skal benytte seg av assistanse. Den lille kofferten min var ikke problemet, men lange gangavstander og køståing ville tatt knekken på meg. Og jeg reiste jo alene. 😉

    2. Hi Kari,
      It seems to me you are having difficulties accepting you need assistence because of your condition. It is hard to find yourself at the other side of the spectrum, but there it is: your reality. There is nothing to be done about it. Either you learn to accept it that your reality has changed and be grateful the possibility exists to use this service at your convenience or struggle on and pretend to be the strong and healthy person you aren’t any longer and suffer the consequence afterwards. You are so lucky to be a Norwegian citizen and have the luxury to own an appartment in Spain to enjoy the warm climate now and again. Many will envie you and on top of that you have an excellent bf! You’d better get on accepting your situation and enjoy all that comes with it…I should say!

      1. Hi Robert 🙂 Thank you so much for your speech! ♥ I needed to hear this. I like your straightforwardness and for telling me off. It actually helps to see my situation in another perspective. It’s very true that I have a problem with accepting the situation, and this is also the reason why I keep fighting. Because I have always been a fighter I don’t know another way… Still, I do consider myself very lucky, for a number of reasons, and you already pointed at a couple of them. ♥

        By the way, why were you up so early, when you should be fast asleep in your bed?

    3. 😊 det hjelper med assistanse 👍.
      Fint å lese innleggene dine , blir inspirert til å prøve en lignende plan selv.
      Takk og lykke til 🙏🏵️

    4. I min tilstand nå, hvis jeg skulle reise, må jeg sikkert ha assistanse. Man kan vel ikke gjøre enn å spørre en hjelp når man trenger det. Og fint at du fikk det og velkommen hjem.

      1. Tusen takk! ♥ Det er godt å være hjemme, til tross for regn og kalde dager. Det høres så enkelt ut når du sier “man kan vel ikke gjøre annet enn å spørre om hjelp når man trenger det”. Og det er så riktig! Skal ta med meg det videre. 🙂

    5. Så bra at du fikk, og tok i mot assistanse.
      Skjønner godt følelsene din, for jeg har tenkt det samme selv. Mange ganger følt behov for hjelp og tenkt at det kunne vært godt å slippe å stå og gå så langt.
      Sist da jeg tok vaksina og måtte vente litt utenfor. En mann med krykker fikk spørsmål om han trengte stol, så en annen gang, kanskje lurt av meg å bruke krykker. Bare for syns skyld…da er det liksom greit å trenge hjelp. 😉 Dumt det skal føles flaut, men det er vel fordi vi klarer jo å gå og stå, bare ikke mye og lenge og andre ser jo ikke det.
      Som du skriver, så vil det sikkert gå bedre etter å ha gjort det noen ganger.
      Veldig bra du slapp dager med PEM og at du svelget flauheten🥰

      1. Ja, noen karameller må vi svelge… Det er når man står i køen, må gå den lange veien og opplever håpløsheten at man skal kjenne godt etter hva som er riktig. Beina og kroppen virker jo, bare ikke like godt som når man er frisk og rask. Jeg opplevde det jo som veldig flaut å få assistanse, men i ettertid ser jeg kanskje mer nytten. Og kanskje må jeg ha det igjen. Jeg må noen ganger bruke krykker, når jeg får betennelser/låsninger i bekkenet, og det er ikke akkurat sånn at jeg får lange forvarsler. Så da får erfaringene bestemme for oss… ♥

    6. Kjempegodt du får assistanse, og du må aldri ha dårlig samvittighet for det ❤❤❤ Du får det fordi du trenger det! Jeg forstår følelse du hadde.

      Jeg hadde assistanse en gang jeg, og det var når jeg var nyoperert i håndleddet med gips til over albuen. Da fikk jeg assistanse på Gardermoen.

      Velkommen hjem igjen ❤😊

      Ønsker deg en kjempefin tirsdag <3 🙂

      Purr, purr, og klem fra Toril og kattene

      1. Tusen takk, Toril! Det er godt å være hjemme igjen. ♥ Joda, det var egentlig kjempegodt, siden jeg slapp å bli så totalt utmattet og få smerter. Skal prøve å riste av meg den flaue følelsen… 😉

        Ha en fin onsdag! 🙂

    7. Jeg har aldri bedt om assistanse, men jeg har ønsket at jeg gjorde det. Så neste gang jeg skal ut på en lang reise, skal jeg be om assistanse. Og jeg kan ikke se at det er noen grunn til å føle det flaut. For det er jo helt nødvendig. La nå andre folk glo, hvis de synes det er så spennende. Men sannheten er vel at dette er så normalt at ingen reagerer.
      Jeg synes det er bra at tilbudet finnes ♥ Og det er bra at du fikk gjøre bruk av det ♥

      1. Ja, det er helt fantastisk at dette tilbudet fins! Jeg har jo vært i dine sko og ønsket at jeg hadde hatt assistanse tidligere, men denne gangen – med mellomlanding og “trusler” om lange køer og mye gåeing – tok jeg til fornuft. Kanskje skal jeg heller smile, både til de som smiler og til de som glor. 😉

        Lykke til når det blir din tur til å be om assistanse! ♥ Og takk for støtten! ♥

    8. Det er jo fantastisk at du kan få hjelp, kanskje du da slipper dagen med å være helt utkjørt etterpå. Da er det nok verdt det. Skjønner tanken din på at det er litt flaut, hadde man hatt et brukket bein så hadde det liksom syntes. Men det skal ikke være flaut, det skal ikke være feil. Jeg syns du er like kul med assistanse som uten <3 <3 <3

      1. Åååh, tusen takk, Lene! Og jeg liker jo å være kul 😉 Jeg begynner å innse at jeg må slippe tanken om at det er flaut å få assistanse, for som du sier så er det jo fantastisk at man kan få denne hjelpen og slippe å bli helt utkjørt etterpå! ♥

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg