Det var en risikabel hjemtur vi la ut på. Med full tank på bilen, i tilfelle uforutsatte stopp og problemer underveis, forlot vi Otta i et skyll av regn. Himmelen hadde åpnet seg og spydd ut alt den hadde å by på i flere runder. Dagen i dag var intet unntak. Bilen fikk grundig vask underveis.

Det bøttet ned regnvann store deler av turen, men innimellom var det nesten oppholds, slik at vi hadde bedre sikt. Da kunne vi også se hva vannmengdene som har kommet det siste døgnet, hadde ført til. I det vi kjørte over elva på Otta, så vi hvordan voldsomme  vannmasser nå tordnet nedover i stor fart for å møte Gudbrandsdalslågen. Den normalt så grønne og rolige elva var forvandlet til brune stryk. Sikten var ikke så hyggelig som den pleier å være.

Da vi bega oss på vei nordover, var jeg skeptisk til om det var trygt å kjøre. Der var oversvømmelser, nye “elver” langs veien og fosser nedover fjellene som vi aldri hadde sett der før, elver som hadde “spist opp” trær som normalt står tørrskodd, små jordras langs veiene…. Alt dette gjorde at tankene vandret innom alt som kunne skje med oss. Men som sannsynligvis ikke kom til å skje. 

Voldsomme dypbrune vannmasser med hvite skumtopper kom buldrende nedover elvene overalt. Vi så en gjeng parkert med raftingbåter på biltakene ved en avkjørsel langs veien. Forhåpentligvis hadde de ikke planer om å kaste seg utfor i strykene. I så fall ville det bli en temmelig utfordrende og farlig ferd!

Varsler om uværet Hans sin fremferd for Trøndelag var bedre enn for Otta og resten av Innlandet, og vi skimtet faktisk noe blått der oppe da vi rullet ned fra Dovrefjell. Nedbørsvarslinger for vår vei mot Trondheim, hørtes ikke så ille ut siste halvdel av turen. Vi slappet også mer av siste del av turen, og ved avkjørselen til Budal ble jeg endelig innvilget et fotostopp. Det fosset brunt vann nedover elva der også, men ikke så buldrende, og derfor litt mindre voldsomt. Tror jeg.

Elva ble foreviget med mobilkamera, og vi tok fatt på siste etappe hjem til Trondheim. Som et siste pek ovenfra åpnet himmelen seg på nytt idet vi seilte inn på motorveien. Om vi hadde vært ute på daværende tidspunkt, ville vi nok ha fått både hodebunnsmassasje og gratis klesvask.

Nå som vi er hjemme igjen, virker ikke uværet Hans så skummelt lenger. Det er godt å slappe av i sofaen. Vaskemaskin er satt på, og den snille samboeren min er i ferd med å lage verdens beste lasagne til oss. 😍

Her er oppskrifta på Bjørns lasagne: Bjørns lasagne

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/