En av skriveoppgavene jeg fikk da jeg gikk på Cassio College i England var å skrive et eventyr. Dette var en morsom oppgave, og blyanten tok meg med inn i en eventyrverden jeg ikke visste fantes. Men jeg kom i mål og leverte inn skriveriene til min dyktige og engasjerte lærer Barbara. Du kan tenke deg at jeg gjorde store øyne da jeg fikk tilbake teksten og så kommentaren fra læreren. “Excellent. Publish it.” Men dette er eventyret som aldri ble publisert.
Jeg var 19 år i 1986 og hadde lært at man ikke skal tro for godt om seg selv, eller tro at man kan så mye. Jeg var sjenert og gjorde bare det jeg fikk beskjed om. Tanker om at eventyret var bra nok til at andre enn den engelske læreren skulle lese eller ha interesse av å lese det, var helt uvirkelig og “fjernt”. Men kanskje kunne dette blitt eventyret som inspirerte meg til å skrive mer. Imidlertid var det nok ikke meningen at det skulle bli slik.
Eventyret ble altså aldri publisert, selv om det stod klart og tydelig skrevet at det skulle publiseres. Men nå, nærmere et halvt århundre senere, gjør jeg det, her i bloggen. Om jeg hadde fått respons og skrivehjelp, slik jeg senere lærte om på lærerstudiet og har brukt i eget arbeid som norsklærer, kunne denne kladden kanskje blitt til noe mye mer eventyrlig.
Det var forresten et hint fra bloggeren Happy som fikk meg til å lete frem eventyret fra en gammel eske. Hun skrev i en kommentar på gårsdagens blogginnlegg Rampenissen tok med tvillingbroren at det som jeg hadde skrevet, hørtes ut som et eventyr. Bildet øverst er meg som 19åring på rommet mitt hos vertsfamilien i England. Vedleggene under er “kladden” av eventyret mitt. Håndskrifta bærer preg av at jeg ikke hadde noen skrivepult men satt i senga og skrev. Det er nok litt vanskelig å lese, så til i morgen skal jeg ha skrevet det på PC . Legger det da i et eget blogginnlegg.
Tusen takk for at du stakk innom bloggen i dag!
Da venter jeg til i morgen med å lese eventyret 😜
Greit, ja. Jeg skal skrive så pc-tastene skvetter 😀
😂😂😂
Du ser for deg scenarioet? 😂😂😂
Jeg også venter til i morgen med å lese det 😊 det blir gøy ❤
Artig at du vil lese! ❤ Du får sette deg godt til rette ved kransen din, da 😊
Hehe ja akkurat nå kan jeg det for den ligger på salongbordet, jeg vet ikke sikkert hvor jeg skal ha den 🤔🤔
Du kan jo flytte den litt rundt omkring og se hvor den trives best 😉
Hehe nettopp det jeg driver med i dag haha
Fint å ha noe å glede meg til i morra, så jeg leser også eventyret ditt da 😀
Du skriver bra ellers også, så jeg kan tenke meg den er like bra skrevet og etter rampenisseinnlegget i går, så er jeg spent på fortsettelsen 😊
Så koselig at du vil lese! ❤ Håper du ikke blir skuffet 😀 Hjertelig takk for skryt og ros! 😊
Jeg leste det, og jeg er enig med læreren/foreleseren; Dette bør absolutt publiseres!! 😀
Åh, tror du? Tusen takk for at du leste. Hyggelig å høre at du likte eventyret! ❤
Gleder meg til å lese i morgen. Men du er virkelig flink med å skrive. Innleggene dine er alltid interessant å lese. Lykke til:)
Tusen takk 😍 Koselig at du vil lese! Og det var pga deg at jeg kom på at det er på tide å publisere eventyret her på bloggen nå. 😉
Gleder meg kjempemasse til i morgen, og gleder meg til å lese 😊
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Jeg gleder meg også til du skal lese, og til å høre om du liker det 😀
Håper du har en fin mandag! 😍
Så synd du ikke hørte på læreren din, for dette var et godt og velskrevet eventyr 🥰
Tusen takk, Vera Lynn 🥰 Jeg ble vel mest smigret og tenkte ganske enkelt at hun likte det. Og om det hadde blitt publisert den gangen, kunne jeg jo ikke publisert det nå… 😉
Ja dette kan du godt publisere –
men forresten –
du HAR PUBLISERT det nå 😀 Herlig! Og så flott engelsk og fin skrift da 🙂
Hahaha, ja, det er alledede publisert 😀 Men kanskje litt “smått” å lese det via mobil? Tusen takk 🥰
Ja kanskje… jeg hadde det på mi datamaskin og det var helt greit 😀
Wow….det var litt av et eventyr 👍 Supert.
Kanskje du burde publisere det et sted nå?? Altså ikke bare her på bloggen😃
Du er jo helt proff 😃
Så fin du var på bilde😊
Takk-takk, Mona Iren! 🥰 Nah, det blir nok med publisering på bloggen. Men med bittelitt bearbeiding kunne det sikkert blitt enda mer eventyrlig 😊 Haha, kanskje jeg skal vente og se om et forlag huker tak i meg 😃 Jeg tror bildet ble tatt da ei venninne og jeg skulle på Hollywood diskotek i Watford, så hadde pyntet meg med gul hårgelé og greier 😀
Du Kari har alltid en eller flere overraskelser å komme med. Gleder meg til å en aller så liten eventyrstund i morgen.
😀 Jeg liker å overraske, vet du 😉 Eventyret er publisert. Håper du koser deg med kaffe og noe “attåt” når du er klar for eventyrstunden. 😊
Så enig med den læreren. Jeg ser det hele for meg, og det var et skikkelig eventyr av klasse. Skriften din var da så vakker og tydelig. Knall bra. Du får S i engelsk, fantasi, ordbruk og grammatikk av meg.
Takk og tusen takk, og enda mer takk 😀 Husker godt at jeg var fornøyd med det den gangen 😉 Ville nok endret på litt småtteri om jeg skulle gitt meg selv respons i dag 😀