En psykomotorisk fysioterapeut jeg gikk hos i forbindelse med utredning for ME, sa til meg at jeg smilte for mye. Videre mente han at jeg brukte for mye energi på å smile til folk. Jeg ble ganske paff, for i mitt hode er det mer naturlig å være blid og glad enn å være sur og alvorlig. Men alt har sin tid, og han hadde muligens et bittelite poeng. Denne psykomotoriske fysioterapeuten var imidlertid veldig rar på mange måter, så denne kommentaren ble kroken på døra fra meg. Da orket jeg ikke å tilbringe mer av min dyrebare tid med han.
Smil er smittsomt og kan redde noens dag. Det skal så lite til. Denne karen på bildet over får meg ofte til å smile. Fordi han er den han er, snill og god, og fordi han byr på mye tull og fjas.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Hørtes ut til å være et rart råd. Jeg tror det er sunt å smile. Det kan jo ikke være noe feil med å faktisk få litt endorfiner rundt i systemet. Fint par <3
Jeg tenker også at det er sunt å smile, og man blir jo faktisk gladere selv av å smile. 🤗 Takk 😉
ingen kan smile for mye ,hørt sånn tull ,gikk til en psykomotorisk fysioterapaut en gang jeg også ,jeg ble så dårlig att jeg fikk hasteplass på et rehabsenter,nydelige smil på dere to ,fortsett med det
Helt enig, bare tull! Trasig at du også har dårlig erfaring med psykomotorisk fysioterapeut. Jeg har egentlig hørt mye positivt om denne yrkesgruppen, men noen av oss er uheldige. Takk-takk 🤗
Jeg tror også det er sunt å smile – uansett! Fine dere <3 klem
Da fortsetter vi bare med det vi vet er bra for oss! 🤗 Klem
Det var gode smil! Jeg tror ikke vi smiler for mye. Det er godt å møte og se smilende ansikter – men selvsagt – man skal ikke smile så man blir stiv i ansiktet 😀 God trim er det uansett! SMIIIIIL
Takk 🤗 Ja, det er godt å møte smilende ansikter! Hehe, kjekt å bruke smilemusklene aktivt! 😀