Irland ble verdensmester!

Den siste dagen før hjemtur fra Irland tok våre venner Mary og Kevin oss med på en tur rundt omkring. Først hjem til dattera Tove og hennes ektemann Shane, deretter på pub i Longford for å spise og se rugbykamp, og til slutt innom pubben på hotellet vårt i Rathowen. Vi måtte jo feire at Irland var blitt verdensmester i rugby! 😀

Hvem vinner? Irland eller England?

Det meste dreide seg om rugbykampen denne dagen. Irland skulle spille mot erkerivalen England, og sterke følelser var i sving. For mine øyne fortonet kampen seg som en kjempelang slåsskamp mellom bøllestore, sterke menn med nakker tykke som på okser. Den avlange, spretne ballen ble kastet og sparket frem og tilbake mellom irer og engelskmenn, når ikke en av spillerne fant det for godt å løpe med ballen mot brystet i retning der de skulle skaffe laget sitt poeng. Den som gjorde forsøk på å løpe over banen for å skaffe poeng til laget sitt, prøvde ofte å løpe gjennom motstanderne, eller mellom to kraftige motstandere, med hodet først. Nesten som når en baby fødes. Hvis bare hodet kommer gjennom, kommer skuldrene og resten av kroppen etter… 😆

St. Pat’s Day feires gjerne tre dager til ende

Dette var min første rugbykamp, så jeg forstod kanskje ikke så mye av spillet og reglene. Likevel var det spennende å følge med, og kult å se de sterke karene kjempe. Hvis Irland vant, ville de bli verdensmestre i denne seks-lands-turneringen. Irland lå under til å begynne med, men irene tok innpå, for deretter å lede. Da ble det liv på lokalt. Jeg skvatt høyt hver gang høye kamprop runget gjennom Longford Arms. Til slutt ble jeg med og klappet ivrig da Irlands seier var endelig. Juhu! 😃

Seierherrene! Dette var en viktig seier for Irland!
Friends in crime
Mary and I
Mary and I
Bildet er tatt fra utsiden av Longford Arms
Inne på Longford Arms

Da vi gikk ut på parkeringsplassen etterpå, ble vi møtt av stengte utganger. Høye gjerder av metall i kveldsmørket virket ikke så vennligsinnede. Kevin gikk inn til en resepsjon for å be om hjelp, men kom ut igjen med beskjed om at vi var “fucked”. Han hadde selvsagt ingen intensjon om å overnatte inne på parkeringsområdet og sa at han ville kjøre rett gjennom porten for å få oss ut. Mary ble skremt da han kjørte i vill fart mot porten, som på mystisk vis åpnet seg. Sikkert ikke helt tilfeldig 😂

Etter et par avskjedsdrinker på pubben på hotellet vårt, var det på tide å pakke kofferter. Bjørn var i seng først. Jeg tok en ekstra svingom innom badet, for å sjekke om alt stod bra til med toalettet. Noe merkelig bobling fra den kanten var litt foruroligende. Jeg trykte på skyll-ned-knappen, som skulle vise seg å ha blitt forvandlet til en skyll-ut-knapp. Vannet steg, og begynte å strømme utover gulvet i strie strømmer. Helt supert at vannet var rent… Men slik kunne det uansett ikke fortsette.

Jeg hoppet inn i en kjole og et par støvletter og gikk ned til resepsjonen. Ringte for sikkerhets skyld på klokka to raske ganger. Resepsjonsdama, som benytter enhver anledning til å trimme på dansegulvet, kom heseblesende mot meg. Hun hentet raskt en kollega og de to damene formelig dyttet meg tilbake opp trappa foran seg, for å raskt ta tak i problemet. Dame nummer to åpnet og stakk hånda ned i sisternen, trykte deretter på et eller annet slik at vannet stoppe å renne utover gulvet, og de to løp etter en haug med håndduker, mens jeg reddet koffertene våre opp i høyden.

Mr. Feerick himself kom også inn på badet for å sjekke hva som stod på. Bjørn kjente han igjen fra et bilde som eieren av stedet, og den gamle mannen håndhilste på de to uheldige gjestene.

Heldigvis gikk skifte av rom ganske smertefritt. Vi hadde jo allerede pakket. De to damene fra pubben/resepsjonen ville absolutt gi oss noe å drikke som plaster på såret, og for the inconvenience, så da ble det en Guinness på Bjørn og ei stor kanne te til meg midt på natta. 😀

Blå himmel til hjemturen

Og litt over åtte neste morgen stod vi klare med koffertene for å bli plukket opp av buss nr. 23, som skulle frakte oss til flyplassen. En shamrock vi fikk i gave fra Mary og Kevin fikk vi også smuglet med i en av koffertene. Nå står den midt på stuebordet hjemme i Trondheim og minner oss om en opplevelsesrik, herlig tur til Irland. We’ll be back!☘️

En shamrock fra våre venner i Irland

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

10 kommentarer
      1. Hahaha, det er mye som kan bli spennende når man til vanlig går rundt som en zombie store deler av dagen og ikke opplever så mye 🤗

      1. Jepp, det var det! 😀 Det er så mange minner at jeg aldri går tom for noe å tenke på og skrive om, hihi. Men nå må jeg nok prøve å lande litt her hjemme, et par dager… 😀

      1. Ja, skummelt både inne og ute. Vi har hatt vannskade tidligere, og det ble mye mer omfattende enn vi hadde trodd.
        Min irske venninne leser kommentarer her, så nå blir hun glad! 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg