(English further down)

Jeg er aldri sint. Fordi jeg unngår å bli sint. Dessuten velger jeg bevisst bort sinne som en reaksjon på det jeg hører og erfarer. Jeg ønsker ikke at noen skal få fornøyelsen av å gjøre meg sint. At noen skal bestemme over meg og mine følelser og reaksjoner. Jeg vil bestemme selv om jeg skal bli sint. Sinne er jo som en straff vi gir oss selv, for andre sine feil. Jeg liker ikke å straffe meg selv.

Jeg mener ikke at man ikke har lov til å bli sint. Men det man gjør med sinnet sitt, er ikke nødvendigvis greit. Du kan bli sint om noen sier noe stygt eller sårende til deg, men du kan likevel ikke slå ihjel vedkommende. Vi må kunne reagere med følelser, men handlingen på reaksjonen må være “kontrollert”, adekvat og uten å skade.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Noen blir sinte fordi de har blitt syke. Jeg kunne også blitt sint, fordi jeg har ME, men jeg velger å ikke bli det. Det fører ikke noe godt med seg. Hvem skulle jeg være sint på? Jeg kan bli frustrert fordi kroppen ikke spiller på lag med meg, men hvem skal jeg legge skylden på?

Jeg tror at mye sinne og frustrasjon som blir uttrykt fra bl.a. ME-syke, kommer av at de ikke blir trodd og tatt på alvor. Mange hører på historiene deres, men de lytter ikke for å forstå. Å høre er en fysisk prosess. Å lytte er en mental og følelsesmessig prosess. Det er å bry seg. Den som er sint, trenger at andre forstår hvorfor han/hun er sint, og aksept for dette, selv om mottakeren ikke nødvendigvis kan gjøre noe med problemet. Aksept og forståelse er også å bli tatt på alvor.

Hvordan håndterer du sykdom? Tenker du rasjonelt? Lar du følelsene styre? Jeg tror at ofte handler det ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det.

English:

I’m never angry. Because I avoid getting angry. Besides, I deliberately choose not to respond with anger to what I hear and experience. I do not want to give anyone the pleasure of getting me angry. Or to let someone else determine how my feelings and reactions should be like. I want to decide myself when to get angry. Anger is a punishment we give ourselves, for somebody else’s mistake. I don’t like to punish myself.

It is not my intention to say that you are not allowed to get angry. However, what you do with your anger is not necessarily fine. You may get angry if someone says something that provokes you or hurts you, and yet you can not kill them. We need to be able to react with feelings, but the action to the reaction needs to be “controlled”, satisfactory and without harming.

Some people get angry because they have become ill. I could also get angry, because of the fact that I have ME, but I choose not to. It wouldn’t take me anywhere. Who should I be angry with? I may feel frustrated because my body will not “team up with” me, but who is to blame?

I think that a lot of the anger and frustration expressed by ME-sick people comes from not being believed in and taken seriously. A lot of people will hear their stories, but they don’t listen to understand, to comprehend. Hearing is a physiological process. Listening is a mental and emotional process. That’s caring. Whoever is angry needs others to understand why he/she is angry, and accept it, although the recipient does not necessarily know what to do with the problem. Acceptance and understanding is to be taken seriously, too.

How do you deal with illness? Is your thinking rational? Do you allow your feelings to govern? Do you restrain yourself? Most of the time I think it’s not all about how you are, but how you deal with it.