Jeg har blitt ei sånn kattedame

Jeg møtte Svartepus på vei bort til kattetrappa, og spurte om han ville bli med.

Jeg har blitt ei sånn kattedame. Ikke ei sånn crazy kattedame som tror at hun er født i feil kropp, altså tror at hun egentlig er en katt. Neida, men ei kattedame av typen som drar til parker og andre uteområder og mater villkattene der. Som kattene kjenner igjen og er glade for å se, fordi de vet at hun har med mat til dem. Jeg hadde min debut for et par dager tilbake. Det var igjen en del kjøttpålegg etter at jentene var her i Spania hos meg, og da tenkte jeg at kattene som holder til lenger bort i gata, kunne få dette.

Her er det tomt for mat.
De første kattene nærmer seg etter at jeg har fylt på mat til dem.
Noen søler maten ut i sanda.
Flere katter kommer snikende frem fra gresset.
Nå har fem sultne pusekatter våget seg frem.
“Etargilde”

Jeg har lagt merke til at det er satt ut matkopper til kattene halvveis nede i bakken ved trappa der, og innimellom lusker det noen villkatter rundt i strøket der og ellers i nabolaget. Både tigerkatter og svarte pumakatter. Jeg har lurt på om folk her synes at disse kattene gjør nytte for seg, at folk muligens ser fordeler med at kattene er der, sånn at de kan holde skadedyr som rotter og mus borte.

Jeg synes uansett at katter er kule dyr og skulle gjerne hatt min egen katt. Men det går ikke overens med reisevirksomheten min. Døtrene mine ønsket seg alltid katt, men de har i alle fall hatt katt hjemme hos faren sin.

Kveldssoling
Denne ser veldig snill ut.

Selv om villkattene er ganske sky og ikke er mottakelig for kos, slår jeg alltid av en prat om jeg ser en. Lager noen puselyder og spør hvordan de har det. Da snur de seg og kikker på meg. Så smalner de øynene og blunker bekreftende at de har det bra i Spania, og er glade for at de ikke ble født i kalde Norge.

Ups, er jeg oppdaget? 😀

Som sagt, hadde jeg altså min debut som kattedame nå nylig. Jeg pakket med meg kjøttpålegg og ost som jeg ikke kommer til å spise selv, og så ruslet jeg bort til kattetrappa. Matkoppene var tomme for mat, bare noen biller og maur krøp omkring oppi de skitne koppene for å spore opp eventuelle rester fra tidligere påfyll. Den første tigerkatten som kom, syntes det var flott å få en ren matkopp å spise av. Skinke og ost var populært, og snart kom det flere katter til. Tror jeg så i alt ti til sammen. Noen ganger så jeg de mest sjenerte gjemme seg i det tørre gresset en stund, målte meg med blikket, før de turte å sjekke innom matstasjonen. Ei av de store tigerkattene så ut til å være sjefen. Dasket til de andre når de ikke oppførte seg pent og pyntelig i matkøen. – Hvor han selvsagt hadde førsteretten!

Jeg stod halvannen meter unna kattene og matfatene. De var nok skeptiske til denne nye kattedamen, men jeg var litt nysgjerrig på hvor langt innpå de lot meg komme. Det høres sikkert sprøtt ut, men det var en fin opplevelse for meg. Samtidig knipset jeg massevis av bilder og holdt samtalen gående, hihi. 😊

“Jeg vil også smake på salamien”!

Skinka og osten gikk ned på høykant, og jeg tok sjansen på fylle på med salami også. Hvis de ikke likte den, kunne jeg bare kaste hele pakken. Det jeg ikke tenkte på, var at jeg skulle hatt med litt vann til dem også. Det må jeg huske neste gang.

“Er det mer igjen”?

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

19 kommentarer

Siste innlegg