Jeg kan visst ikke klokka lenger. I alle fall er jeg dårligere til å planlegge tida. Det er ikke første gangen jeg har beregnet for lite eller for mye tid når jeg skal noe sted. Da jeg skulle til tannlegen denne uka, var timeavtalen kl. 13.15. Noe som er en fin tid for meg, siden jeg må ta med i beregningen at det tar noen timer etter oppvåkning før kroppen min begynner å virke. Det tar bare et kvarter å kjøre til byen og få parkert, men jeg ville ha god tid. Det er en del veiarbeid og omkjøring i sentrum for tida, og kanskje ville det derfor ta lenger tid å finne parkering.
Så da klokka passerte halv tolv, fikk jeg det travelt med å pusse tenner og finne frem bilnøkler. Den nylagede tekoppen rakk jeg så vidt å smake på, resten gikk i vasken. Allerede kvart over tolv hadde jeg parkert i byen, og skjønte da at jeg hadde god tid. Med ett innså jeg at jeg hadde mye mer enn god tid. Én hel time, faktisk. Og med bare to minutters gange til tannlegen, hadde jeg plutselig veldig mye tid å slå i hjel. Fordelen var at jeg gikk rundt i strøket rundt Sandgata så lenge at jeg rakk å bli temmelig sliten, og fordi jeg ble så utmattet hadde jeg ikke krefter igjen til å grue meg til tannlegebesøket.
Da jeg kom frem til torturkammeret, var det en lettelse å få sette seg ned i tannlegestolen og “bli slått ned”, som tannlege Vold kalte det. Ganske behagelig å hvile der, faktisk. Hadde jeg ikke vært stiv av skrekk, kunne jeg sikkert tatt meg en blund. Med en vond tolvårsjeksel fryktet jeg at det kunne bli boring og det som verre var. Bilder ble tatt, og jeg fikk se at “skyggen” som hadde vært på bildene de siste ti årene, nå hadde vokst. Vi ble enige om at det var på tide å gjøre noe med “skyggen”, før det utviklet seg til et stort hull.
Du har så mange tenner, sa tannlegen da det var tid for å pusse over. Da hadde han pirket, skrapt og sjekket gjennom tannrekkene både oppe og nede. 31 tenner er i orden og én må vi gjøre noe med, oppsummerte han. Den gode nyheten er at tennene sitter fast, kunne tannlegen dessuten fortelle, og jeg lurte litt på om det kanskje ikke er en selvfølge for pasienter på min alder. Han synes visdomstennene mine er i veien, og jeg synes de er gode å ha. Ekstra tyggeredskaper har vel aldri skadet noen. Jeg bryr meg ikke om at det er trange arbeidsforhold for han.
Jeg fikk tilbud om ny avtale allerede dagen etter, for å få skiftet ut fyllingen og utradere “skyggen”. Den såkalte skyggen har ligget under fyllingen i ti år for å skremme meg litt hver gang jeg avlegger tannlege Vold et besøk. Åh, eh, øøøh, tja… Og så ble det slik han foreslo. Helst ville jeg hatt en dag mellom, en ladedag, men ble overtalt med at det ville være godt å få det overstått.
Det faktum at jeg ikke kan klokka og tilsynelatende ikke kan komme meg fort nok til tannlegen, resulterte også i ganske mange bilder før jeg inntok tannlegestolen. Noen av disse er mer eller mindre jevnt fordelt utover i dette innlegget. Hvordan det gikk på det neste tannlegebesøket, og om jeg kunne klokka bedre da, kan du lese om i neste blogginnlegg.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Kan bli for god tid også innimellom 😉 Håper det gikk bra dagen derpå også. 😀 Fine og artige bilder.
God klem <3
Ja, og det gikk over all forventning dagen derpå. Hihi 😃 Det dukker opp flere bilder i neste innlegg. Stor returklem ❤️
Jeg liker å være i tide til alt, men vil ikke sitte FOR lenge på tannlegekontoret å høre på tannlegelyder… 😀
Hihi, nei, er jo ikke ønskelig med hverken lydene eller luktene på slike tannlegekontor! 😀