Jeg vil ha mer frihet til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil, og med hvem jeg vil. Jeg har vært kronisk syk i mange år, noe som medfører mye planlegging for å klare å gjøre det jeg må, vil og bør. Først og fremst må jeg lade og hvile mye før jeg skal gjøre noe, og deretter må jeg legge inn hviletid for å restituere. Hvis jeg skal på handletur en dag, kan jeg ikke gå en liten tur i nabolaget samme dag. Da risikerer jeg å bli sengeliggende. Hvis jeg skal ha besøk, må jeg legge besøket til en dag det ikke skjer noe annet. Det er bare slik det er når man har ME.
Over lengre tid har dagene mine i stor grad blitt styrt av at jeg må planlegge for å lade og hvile nok, slik at jeg skal få gjøre det jeg gjerne vil i løpet av uka. Da jeg i sommer innså at jeg har blitt noen hakk dårligere og klarer enda mindre enn tidligere, begynte jeg å tenke på hva jeg selv kan gjøre med denne utfordringen. Tanken på å gjøre enda mindre av det jeg vil, var overhodet ikke fristende. Men noen ganger må man stikke hodet i sanden og innse realitetene.
I høst gjorde jeg noen grep. Viktige, hyggelige og nyttige aktiviteter har blitt satt på pause. Jeg har tatt permisjon fra jobben som frivillig på voksenopplæringa frem til våren. Jeg har også tatt permisjon fra tai chi, mens jeg har beholdt jobben som frivillig på støttetelefonen til ME-foreningen. Det var ikke enkle valg å ta, men jeg kjente at det var nødvendig.
Nå trenger jeg ikke lenger å legge inn rolige dager på søndager for å være i noenlunde form til å klare å gjennomføre to timer sammen med fremmedspråklige elever på voksenopplæringen på mandager, med ladedag innlagt tirsdager. Fordi jeg ikke skal dit. Siden jeg ikke skal på tai chi på onsdager, trenger jeg ikke ha strengt laderegime denne dagen for å klare å gjennomføre tai chi onsdag kveld, og er heller ikke “helt skutt” på torsdager etter å ha vært på trening dagen før. Jeg savner tai chi og å få brukt kroppen, og jeg savner miljøet i klubben. Men alt har sin tid, og nå trenger jeg tid og mer frihet til å lade. Forhåpentligvis vil det gi mer overskudd på sikt, som igjen gjør at jeg kan gjenoppta alt dette som jeg liker så godt.
Noen venninner og vennepar har etterlyst at vi kan møtes igjen. Selv om jeg har lite på agendaen gjennom uka, har det blitt for mye i forhold til å ha muligheter for å gjøre noe impulsivt, som å drikke te med venninner. Vennetreff har blitt utsatt og avlyst siden jeg ikke har hatt overskudd pga. faste aktiviteter og avtaler.
Med roligere dager, der jeg gjør minst mulig, har jeg bedre muligheter for å lade kroppsmaskineriet. Jeg har fått mer frihet til å lade batterier uten å legge inn faste hviletider. Jeg merker at det er fristende å planlegge mange andre ting i stedet, men her må jeg selv sette grenser for meg selv. Det er vanskelig, siden det stadig er noe jeg har lyst til å gjøre eller være med på. Det er imidlertid lettere å lytte til kroppen nå, siden det ikke er så mye jeg skal og må.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Kjenner meg igjen i dette Kari. Jeg må også rydde ut ting. Skulle tro en kunne Sture dagen sin selv, men sjeldent er det slik. Viktig å rydde bort det man kan.
Ja, du har jo også tatt noen grep for å rydde bort diverse. Lykke til videre med den jobben! 🙂
Jeg er heldigvis ikke så tom for batteri, men kjenner veldig godt til det dessverre. Men det som er positivt med å ha erfart det, er at man faktisk ha en erfaring som gjør at man kan forstå andre på en annen måte.
Det er vel “fordelen”, ja, at man skjønner bedre hvordan andre i samme situasjon har det. 😉
Smart å gi seg sjøl mer frihet! Viktig at man kan gjøre noe “annet” innimellom! God klem <3
Ja, smart med mer frihet som åpner for andre muligheter. 😉 Returklem til deg 🥰
Et liv i ballanse i ballansegang… håper forskning finner ut MER. Det høres så krevende ut, men det er nok lurt å ta vekk noe og gi seg slakke. En kunst dette å finne fram. Sender deg en gedigen klem.
Ja, vi må stole på at forskningen finner ut mer, veldig snart! Og balanse er et nøkkelord i mye i livet. Jeg skulle ønske det var like enkelt som å danse ballett! 😀 Den gedigne klemmen traff akkurat der den skulle 🥰 Bamseklem til deg fra meg 🤗
Tusen takk <3
🥰
Kjenner meg igjen her 🙂 klems
🙂 Det kan jeg se for meg. Bamseklem til deg 🤗❤️
Man kan ikke gi noe man ikke har, så bedre å ta vare på en selv først❤️
Det er veldig sant! ❤️ Man må fylle på hos seg selv først, før man har noe å gi til andre.
Dessverre så er det sånn vi må gjøre. Jeg kan ikke ha noe fast nå, for det lille jeg er med på krever nok. Dvs husarbeid, handletur, kanskje en liten gåtur.. Som deg så er jo jeg også værre, og det er jammen meg ikke enkelt.
I går og i dag har jeg vært litt bedre, og klarte Orkangertur m.m uten å føle meg helt utmattet. Nesten rart. 😉
Men gjorde ikke mer etter det da. 🙂
Vi får satse på at de finner ut ting, som kan gi oss bedre hverdager.
God klem til deg <3
Det er i alle fall godt når man kan ha bedre dager innimellom! 🙂 Jeg hadde besøk av eldste datter og samboeren i går kveld, og det ble en fin kveld. Formen holdt. Bjørn stod for pizzabaking og servering, mens jeg – som ikke klarer mer enn én ting av gangen – koste meg med besøket. 😀 Hadde planlagt å besøke deg i høst, men siden både du og jeg er dårligere, får jeg heller satse på bedre hverdager og tur til våren…