Jeg våknet før det var helt lyst i dag. Ofte hører jeg fuglekvitter når jeg våkner på denne tiden. De to små spurvene som bor oppunder taket på terrassen vår, pleier å stå opp når det lysner, og da blir det litt lurveleven når de skal ta morgenstellet. I dag var det imidlertid ekstra bråkete, så jeg satte beina på gulvet og labbet bort til terrassedøra. Fuglene så jeg ikke snurten av, men jeg så rampenissene! Og i tillegg en smoothiemix på terrassebordet, som tydeligvis var til spurveparet. 

Rampenissene hadde funnet frem en av de fine dessertskålene jeg fikk av tante Gro da jeg var bare 17. Og de  hadde altså fylt oppi frø og nøtter av typer som jeg pleier å ha i smoothien min. De har nok fulgt med når jeg har blandet meg frø- og nøttemix for å blande oppi med bær og kokosmelk. Heldigvis hadde de ikke begynt å søle med bær og kokosmelk i tillegg, og attpåtil vært smarte nok til å ikke bruke paranøtter. Paranøttene kunne jo satt seg fast i halsen på herr og fru Spurv.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Rampenissene hadde plassert seg ved matskåla og så svært forventningsfulle ut. De var tydlig fornøyde med dagens gode gjerning (rampestrek). Disse små fuglene er ganske sjenerte, og jeg tenkte at det kunne ta ei stund før de turte å komme ned når rampenissene satt så nært matskåla. Jeg ba derfor rampenissene flytte seg litt unna, og sa at det da var større sjanse for at fuglene ville komme og holde dem med selskap.

Neste gang jeg kikket ut gjennom terrassedøra, så jeg rampenissene sittende på motsatt side av bordet, men som om de skulle være i fullt firsprang. Jeg åpnet døra og prøvde å forklare at de sannsynligvis ikke ville komme nå heller, og at fuglene kanskje var redde for at rampenissene skulle angripe dem. For de hadde nok ikke lyst til å bli mat for rampenisser på matskåla. 

Etter at jeg hadde vært i dusjen, kikket jeg ut igjen. Rampenissene satt i hvilestilling, og så ikke ut til å kjede seg et gram. Nede på stien gikk det folk og hunder forbi innimellom, og jeg tenkte i mitt stille sinn at småfuglene sikkert ikke ville komme og spise ved samme bord som rampenissene når de hoiet og hele tida prøvde å påkalle oppmerksomheten fra forbipasserende. 

Jeg lot bare rampenissene sitte ute i noen timer, siden de tydeligvis hadde det både morsomt og hyggelig. Men da jeg oppdaget at de selv hadde begynt å forsyne seg med frø og nøtter, måtte jeg avbryte oppdraget deres. Alfie (lystebrunt hår) har nøtteallergi og Buddy (mørkebrunt hår) har frøintoleranse, og jeg måtte unngå at de ble alvorlig syke. Det kunne fått alvorlige konsekvenser for resten av adventstida!

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).