To ble én for mye

Kveldsutsikt etter en varm dag

 

 

Jeg ble visst litt for ivrig på Støttetelefonen til ME-foreningen i går. To samtaler ble én for mye. Jeg trives veldig godt med å snakke med folk i håp om at jeg kanskje kan hjelpe litt. Tenker at det er bra at min dyrekjøpte egenerfaring med ME kommer til nytte for andre. Jeg følte ikke at telefon nummer én tappet meg for krefter, men det kom en til innringer på slutten av dagen, og etter den sluknet jeg i senga, en times tid.

Utover ettermiddagen og kvelden i går kjentes det ut som om jeg hadde løpt maraton. Jeg var utmattet og hadde melkesyre i lårene og leggene spesielt, men det var ekstra ille i hoftene. Pga energiunderskudd i musklene. Det betyr simpelthen at jeg har gått over tålegrensa mi. Noe som kan resultere i “tradisjonell ME-melkesyre”. Da blir det vondt og verk i hele kroppen, melkesyresmerter. Jeg kjente også på verking i armene, som gikk helt ut i fingerspissene. Det har jeg ikke lagt merke til tidligere. Generelt er jeg egentlig “flink” til å overse symptomer og smerter. Det er ikke så lurt, for disse symtomene som kroppen gir, er beskjeder om at det er på tide å roe ned og ta pauser.

I dag har jeg en tanke mindre verk i kroppen, men er fortsatt like utmattet. Sårheten i halsen fra i går begynner å avta. Dette er også et symptom på at jeg er ekstra utmattet. Det kan forveksles med starten på en halsbetennelse el.l. Alle disse symptomene som jeg kjenner, kan også ha sammenheng med det jeg har vært med på og gjort mer enn ellers i det siste. – Restaurantbesøk, marked, butikkturer i løpet av siste uka. PEM (utsatt symptomforverring) kan komme flere timer eller et par dager etter at man har gått utover sin tålegrense.

Dagen i går var varm, med hele 34 varmegrader i skyggen, men det ble også varmt i hodet. Kanskje jeg burde koble til headset, i stedet for å snakke og lytte med mobiltelefonen klemt opp mot øret. Det var liksom ikke så mye “lufting” ute heller, og så sent som klokka ti på kvelden var det fortsatt 29 grader. Da lukket jeg dører og vinduer og satte på aircondition en stund. 

Sånn er altså situasjonen og tilstanden. Det er ikke meningen å bruke deg som leser som klagemur, men jeg føler jo et visst ansvar for å bedrive litt folkeopplysning om hvordan livet med ME kan være, og i dag ble det naturlig å gjøre denne mer utstrakt og vidtgående enn det som innledningsvis var intensjonen.

Som min samboer påpekte i går, er det viktig at jeg ikke bruker opp meg selv. Derfor skal jeg begrense meg til kun én telefon per dag når jeg har telefonvakt på Støttetelefonen. Vi er flere som kan serve innringerene, og det er nettopp fordi vi skal ha muligheten til å fordele belastninger og gleder på flere.

Du ser det ikke, men det gjør vondt i kroppen.


Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

13 kommentarer

    1. Syns det er både kjipt og trist at du må “betale dyrt” med helsa di når du gjør ting du faktisk liker ❤️ Trur nok det er lurt å begrense seg – tross alt..
      Håper du får en fin lørdag videre 🥰

      1. Tusen takk for omtanken, Helene ❤️ Jeg har sovet på sofaen, slappet av på senga inne og solsenga ute i dag, og fått laget meg mat, så det står ikke om liv. Men kjip bruk av tida, ja! Håper lørdagen din er fin-fin! 🥰

    2. Huff, ikke godt med disse smertene. Kanskje det er det jeg kjenner i bena disse dagene?
      Har tenkt at det er gikt, for det er verking slik som ved gikt.
      Det er veldig slitsomt å snakke i tlf, og du må jo tenke litt mer enn en vanlig tlf samtale, så ikke rart du får ekstra PEM.
      Synes det er fint du skriver om det, for det trengs fortsatt informasjon om hva som skjer når vi gjør ting.
      Ting som andre ikke ville tenkt var for mye i det hele tatt. 😊
      Godt du har fått hvilt deg også. God klem ❤️

      1. Ikke utenkelig at det er dette som er årsaken til dine smerter og verking også. Du trenger resept på mer hvile! 😀 Det er sant at jeg må konsentrere meg mer i slike telefonsamtaler, og det kan være både krevende og utmattende. Bør vel ikke overdrive “velviljen”, men sette meg selv lenger frem i køen fremover. Har satt meg selv på hvile-medisin så lenge jeg trenger det nå. 😊 Takk for støtten, Heidi. Returklem ❤️

    3. Ille med disse smertene som stopper deg for å gjøre alt du har lyst til, og da er det ikke noe annet å gjøre enn å ta det med ro og vente på at kreftene og kroppen kommer seg igjen, masse klemmer 🤗

      1. Tålmodighet er mellomnavnet mitt… Det er nok ikke annet å gjøre enn å hvile og vente på at energilagrene sakte lades opp igjen. Tusen takk, og klemmer til deg 🥰

    4. Ja det er dette med å ikke bruke opp seg selv.. finne den gylne middelvei… 🙂 Ikke enkelt – men man lærer 😀
      Kos deg i varmen 🙂

      1. Nei, det er sannelig ikke enkelt. Og spesielt med en kropp som oppfører seg ulikt fra dag til da. Men det er vel meningen vi skal lære mye gjennom et langt liv 😊 Tusen takk, tror jeg må ha pause fra varmen i dag 😀

      1. Tusen takk 😊 Tror faktisk det hjalp litt med god-bedring-ønskene 😊 Fff, ja, kjempevanskelig når viljen vil så mye mer enn kroppen vil! Returklem 🥰

    5. Du gjør en fantastisk innsats med telefonvaktene dine, og opplysningene du gir om ME her på bloggen. Jeg vil tro du hjelper mange begge steder ♥
      Håper du føler deg litt mer opplagt i dag
      Ta vare på deg selv ♥

      1. Hjertelig takk 🥰 Håper jo jeg kan bidra og hjelpe litt. Har ikke så vondt i kroppen i dag, men nå er det hodet som har fått det 😲 Kanskje kommer energien rekende på ei fjøl snart 😉 Ha en fin dag! ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg