Mange spør meg “er du ferdig til jul, Kari?” Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Hva lurer de egentlig på, og ønsker de et kort eller utfyllende svar? Det er jo lenge til jul enda. Dessuten er de vel egentlig ikke så interessert i å høre om jeg har tørket støv uansett. De fleste er nok mer opptatt av alt de selv skal gjøre, og ikke har fått gjort enda, eller er fornøyd med hva de har fått gjort, før den store høytiden kommer. Sånn sett spiller det jo ingen rolle hva jeg svarer.
Men for å svare på spørsmålet: Jeg har vasket tre vinduer, og alt det andre må jeg få plottet inn i kalenderen i løpet av de neste tre ukene… Det blir ikke noe stress, for jeg har en samboer som elsker å vaske, og jeg skal ikke kjøpe så mange julegaver. Julegardiner har jeg ikke, men nissene skal få komme ned fra loftet. Har ikke hørt dem rope etter meg enda, men de kryper nok ut av eskene tidsnok.
Misforstå ikke, jeg er ingen Scrooge eller Grinchen, men synes tvertimot jula er ei koselig og fin tid! I går var jeg hjemme hos julesøster Tove, som hadde julepyntet hele huset sitt.
Julesøster (til høyre) og jeg (til venstre) smiler til fotografen (Ottanissen) sammen med kjøkkennissen.
Smilenissen
Og her er Toves julelandsby. Fin, ja?
Hos julesøster er det jul i alle stuer. Her var det julekoselig å drikke te, ja. Legg merke til “Basse” som sitter i stolen til høyre. Han har vært en kjær venn for Tove siden hun var lita. Basse har fått på juleantrekket sitt, men ligger ofte i senga sammen med Tove ellers i året, når han ikke sitter på en liten Harley i skinnjakke. I fjor var han også med oss til Spania.
Som så mange ganger tidligere når familien er samlet i julestemning, kom historien om da mamma våknet av et megahyl (mitt) en 1. juledagsmorgen for lenge siden. Hun styrtet inn på rommet til Tove og meg, hvor Tove satt i en gedigen dunge av godteripapir, med et tilfreds sjokoladesmil over hele fjeset, mens jeg var mindre fornøyd… Tove synes den dag i dag at det var blodig urettferdig at jeg alltid fikk så mye mer godteri i julegave enn henne, men det er jo en god historie da. Og kanskje er det derfor Tove er så søt og blid i dag!
Nå kjenner jeg at jeg gleder meg litt til jul!
