Samboeren min påstår at jeg alltid får det som jeg vil. Det er en mulighet for at han kan ha rett i det. Mener å huske at mora mi sa noe lignende for en del år tilbake… Merkelig…! Men mye av det jeg ønsker, går i oppfyllelse. Jeg har lenge hatt lyst til å ha en fuglemater plassert sånn at jeg kan sitte på kjøkkenet og se på når småfuglene kommer og forsyner seg. Jeg synes det ser så koselig ut med småfugler utenfor, og har ønsket meg det lenge. Har faktisk vært innom denne tanken i sju år, men har ikke funnet noe egnet fuglemater eller sted til den. Heller ikke søkt etter med så enormt høy intensitet, kanskje. Plutselig gikk ønsket i oppfyllelse! Samboeren fant et egnet hus i ei butikkhylle. Plasthuset fikk være med hjem, ble montert på kjøkkenvinduet mot gårdsplassen, og fylt opp med frø og meiseboller. Så nå kan jeg sitte i godstolen på kjøkkenet og se på.

Det eneste som mangler er småfuglene. Ingen småfugler har oppdaget den nye innretningen enda. Nabokatten har gått over til de evige jaktmarker, så det kan ikke være den som holder dem borte. Noen som vet hvordan man får småfuglene til å komme? Er det nissen eller lysene på innsiden av vinduet som skremmer dem? Skjærene som flakser rundt her? Burde jeg legge ut en sti av frø fra skogen og hit, for å lokke dem nærmere, sånn at de oppdager julefrøene?

Annonsørinnhold

Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå

Hvor blir det av småfuglene?

De siste dagene har jeg hatt lite energi, sovet mye, og sofaen er flittig brukt. Bortsett fra noen tai-chi-trinn, har ikke kroppen fått de største fysiske utfordringene. Muligens bidrar vinteren til at kroppen tar så lite lading, men mer generelt har jeg kanskje gjort mer enn det som er min “tåleevne” i uka som gikk. Når bilbatteriet begynner å fuske, kan vi kople til et ladeapparat, og så er bilbatteriet fullt etter kort tid. Sånn er det dessverre ikke med kroppen. Kroppens batteri kan heller ikke skiftes ut, slik vi gjorde på bilen min i høst. Da bilbatteriet ikke tok lading, kjøpte samboeren min nytt og monterte for meg, og plutselig var bilen ute av huset sitt og trillet på veien igjen. (Jeg ønsket, han oppfylte.) Dagens kirurger og medisinere kan bytte ut ganske mange kroppsdeler hos pasienter, som hjerte, lunger,  hofteledd og knær, og de kan forstørre og forminske neser, pupper og peniser. Kroppens batteri derimot, er ikke lokalisert noe bestemt sted, og da er det vanskeligere å bytte ut eller øke kapasiteten på dette.

Hadde det ikke vært for samboeren som vasker og og kokker, er jeg redd for at det hadde blitt ei stusselig jul i år. I alle fall hadde ikke kjøkkenskap og gulv fått den grundige julevasken sin! Jul blir det jo likevel. Akkurat det er like sikkert som at tida kommer hele tida. Det er egentlig litt feil det vi tenker og sier, at tida går, for tida kommer! – Litt avhengig av hva vi har fokus på. Og hva vi ønsker. Jeg tenker at jeg er veldig heldig, for mine ønsker går som regel i oppfyllelse.

Den supersnille samboeren mine er den som oftest oppfyller ønskene mine. Og disse oppfyllelsene skjer gjerne uten at jeg har sagt noe. Han bare gjør det. Enten det er å måke snø, lage mat, handle eller stryke juleduker. 
Eller kanskje er det bare sånn at han ser at jeg ligger på sofaen og skjønner at det er han som blir den heldige utvalgte til å gjøre ting og tang. Jeg må huske å spørre han hva han ønsker seg!

Vaske-Bjørn i gang med julevask på kjøkkenet. Like blid.

Kokke-Bjørn i gang med årets nøttesteik.